Ikke bare bare lave priser?

Prisforskjeller fra siste refererte sak, fra Nettavisen

Rema sliter. Ikke som sådan, men med å bli billigst. For dem er det viktig å bli trodd på at de er billigst. Problemet er dog at Kiwi har samme plan. Og de er billigkjeden til giganten i norsk matbransje Norgesgruppen. De får lavere innkjøpspriser. Dermed kan de konkurrere uten å være like effektive. Et tredje problem er Coop Extra. De har virkelig meldt seg på lavpriskrigen de også.

Matbransjen er merkelig, og kanskje også derfor interessant. Fordi den viser hvor langt man kan komme med konkurranse. Man kan konkurrere bort alle konkurrentene, og oppnå makt over leverandører. Problemet deres er bare at de trenger leverandørene. De er avhengige av dem, i den grad de ikke kan bytte dem ut. En artikkel på DN illustrerer dette dilemmaet.

Rema sliter med at de får høyere priser og skal konkurrere med dem. Det er ikke lett. Det kan få de merkligste utslag, som vi har hørt om ga de enerett i sine butikker til noen få. Det fikk de problemer med, fordi kunder mobiliserte. De gjorde det med noe så tilhørighetsbærende som øl, og fikk det glatte lag for det.

For Rema er det nå et hovedproblem at de bare har et konsept. Lavpris. De er avhengig av å bli trodd på at de er billig og effektive. Når de nå møter knivskarp konkurranse fra de to andre må de strekke seg enda lengre eller så taper de troverdighet på eget løfte. Selv om det er småkroner det er snakk om. Prisforskjellene er helt bagatellmessige. Men allikevel - de mister argumentet om hvorfor det lønner seg å gå til dem. Les om priskrigen i en sak på Nettavisen Økonomi.

Smell, og skrell og liten prisforskjell...

KLM - tog for fly

KLM - det nederlandske flyselskapet har innledet samarbeid med Thalys and NS Dutch Railways om å erstatte en av flyrutene fra Skiphol til Brussel med Tog. Hva er det de driver med? Et flyselskap kutter ut fly og setter inn tog?

Ja, slik kan det faktisk også være, leser vi i en pressemelding fra flyselskapet. KLM er ikke dummere enn at de skjønner at det ikke er fly de driver med, det er transport. Det er de aller færreste som tar fly for å fly litt. De fleste tar det fordi de skal dit. Altså er det likegyldig hvordan man kommer dit, bare det er praktisk, raskt og komfortabelt. - Og tar best mulig vare på jorda vår. Begrepet flyskam har dukket opp i senere tid. Vi bør ikke fly så mye. Du har kanskje fått med deg at Greta Tunberg er i USA. Hun seilte dit i seilbåt. Hun nekter å fly. Å fly mindre har for mange blitt en sak for samvittigheten.

Nå tar altså KLM og flere tak i at de kan fly mindre. Det er ikke noe mål å fly mest mulig for dem heller. De har to anliggende: 1) Få folk fram, fordi folk har ulike behov som dekkes ved det. Og 2)  tjene penger på det. Hvordan man gjør det er rimelig likegyldig, selv for et flyselskap. Man skulle kanskje tro at de måtte fly, men det må de ikke. Det er viktig for et foretak å være klar over hvorfor man er der. KLM er ikke der for å fly, men for å få folk fram kjapt, trygt, komfortabelt og greit.

I tillegg løser de problem knyttet til kapasitetsproblematikk på flyplassen. De kan bruke sin ledige kapasitet til ruter som er nødvendige og som de kanskje tjener mer på.

Interessant å legge merke til...

Het bærekraft

Bærekraft er et "in begrep". Et buzzword. Noe som snakkes om av mange. Det er et begrep du må ta hensyn til, men vær litt forsiktig med å bruke om deg selv. Faren for å bli fersket er tilstede. Og blir du tatt i omtrentligheter og bløff virker det mot sin hensikt.

Hva er egentlig bærekraft? Gro Harlem Brundtland ledet en kommisjon som allerede i 1987 la fram en kommisjon hvor begrepet "Substainable Development" dukket opp - utvikling som fører til fortsettelse eller - bærekraftig utvikling. Utvikling og vekst kan i seg selv være et dilemma, for mens markedsførerne ofte jobber med vekst, så er vekst i forbruk et av problemene. Vi må nok dempe veksten. Og det er lett å si for oss som allerede har tatt det som er av vekst i vår del av verden.

Hvor bærekraftig er en organisasjon som prøver å selge noe? - For å svare på det må man kanskje se på hva bærekraft omfatter. Det er vanlig å ta med klima og miljø, økonomi og sosiale forhold som hoveddimensjoner man må tenke på. FN har definert de 17 bærekraftsmålene som områder som må tas hensyn til for å finne løsninger som framtiden tåler. Mange og på et nivå som nok ligger over den enkelte markedsfører. Men ikke over å bry seg om.

Videre er det hvilke hensyn man tar. Hvis man utvikler teknologi som fører til utskifting til mer miljøvennlighet, så er man kanskje inne på noe?

I denne saken fra kampanje.com kan du lese om at bærekraft i alle fall ikke er same shit, new wrapping. Har du ikke stort å komme med, hjelper ikke fiks kommunikasjon. De sammenligner med når Byggmakker kom med kampanjen "la oss inspirere deg". Hvis du tok turen til en Byggmakkerbutikk fant du bare stabler med materialer, som før. Kanskje ikke så rart, men de lovte altså inspirasjon...

Slik kan det bli med bærekraft. Det må være der, det må etterleves og menes. Og det er en rekke felter man må ta hensyn til. Og tilsynet er deg og meg. Forbrukerne. Og vi - de og alle er følsomme for "bullshit". Bærekraft er innhold, ikke pynt.

Men så til det bra: Forbrukerne vil ha det. Så det er et marked der ute som ønsker godt for jorda og menneskeheten, og som er villige til å velge den som bidrar til det fremfor den som ikke gjør det.

Vi lever i en spennende tid, hvor det vil vise seg hvor stor endring massene er villig til å gjøre på sin atferd. For at vi i den rike delen må endre oss, det er nokså sikkert.

Og den som driver med markedsføring, den må tilpasse sin virksomhet til det - alltid!

Bolleland - mer enn bensin

Med panorama ut mot Mjøsa, på Hedmarksiden, ligger et lite sted som heter Espa. Stedet er navngitt etter en bekk(!). Ikke noe svært stort sted altså. I følge Wikipedia bodde det 191 mennesker der i 2005. Det ligger om lag tre mil sør for Hamar, langs Dovrebanen -  et stasjonssted. Ellers var det kamper der under angrepet på Norge i 1940. Det er en trappefabrikk der, i følge Store norske leksikon. - Og der er vi klart på overtid av hva som er å si om Espa, om man ikke er riktig lokalkjent og kjenner folk der...

- Nei vent, det er en ting til - De er kjent for Bolleland. Som reklamerer med markedsmålsetningen sin idet du kjører inn der, noe jeg gjorde i forgårs. Slikt er det ikke ofte man ser. Folk med ambisjoner dette altså. 1,8 millioner Espaboller er salgsmålet for 2019. Pr i dag ligger de på 893.415 stk, rundt halvveis altså. Nå klør du deg vel i hodet over han nerden som vet sånt? Nå ja - Det står på nettsiden deres (9.8.2019, kl 14:39), det er ikke verre enn det.

Bolleland er noe så originalt som en bensinstasjon som er mest berømt for sine boller. Etter eget sigende er dette E6s beste boller. De er så kjent at de er løsningsord i kryssord i en landsdekkende avis - "kjent for gode boller" på fire bokstaver. Løsningsordet er Espa! Noe skal man være kjent for, og der ble trappefabrikken og stasjonen grundig slått...

Bolleland selger foruten boller og bensin og sånt også reklameprodukter - du kan få caps, buff, briller, sokker, body til baby, bamse, topplue, genser, bikinitopp, boksershorts og solskjerm med bolleland, og så kan du vinne tur til USA hvis du følger lenke på kvittering og er heldig så det holder. Litt av hvert. Og de har i tillegg nettbutikk. Alt dette for å tjene penger naturligvis, og for å bygge en merkevare. De lager en gimmick av noe så tradisjonelt som en bensinstasjon. Folk vil dra dit, og så tanker de litt og kjøper kanskje med "en deal med kaffe og boller" for litt over en hundrelapp. Blir litt penger igjen på Espa hvis mange gjør det.

Og de utfordrer eller utfyller merket til Shell, og får åpenbart lov til det av bensinstasjonskjeden de driver for. Sannsynligvis fordi de holder dette noenlunde uforstyrrende for Shellmerket, innen samme fargespekter. Samt at det nokså sikkert genererer både salg og oppmerksomhet også for Shell. Det er nemlig ingen flik av tvil om at du kommer til en Shell bensinstasjon når du kjører inn der.

Så neste gang du kjører forbi - kanskje det blir der du stopper? For hvorfor skal man stoppe ved en bestemt stasjon heller enn en annen? Det finnes det ikke gode svar på, bortsett fra om drivstofflampa lyser, måleren er lav. Derfor har Bolleland gitt sitt svar på det -  E6s beste boller.

De appellerer til lysten til å dra til noen litt spesielle, når man skal noe så lite prosaisk som å tanke bensin eller diesel. - Lysten på Espaboller, som kanskje er E6s beste? Tro meg, de var slett ikke verst, med vaniljekrem, med sjokolade og med karamell. Varte nesten til Trondheim den store posen.

Markedsføring handler ofte om å bygge opp et merke. Hvorfor - for å gi grunner til å handle der heller enn hos den ganske like konkurrenten. I vår tid er produkter ofte ganske like. I mange tilfeller er den største forskjellen i ditt hode. De tanker som preger hvordan du tenker ulikt på nokså like  produkter. Merkene er der for å generere spesielle tanker, for å gjøre forskjellen på ganske like leverandører, for å ville være med og dele en historie. Den typen ting. Det er en grunn til at du vil ha Coca Cola heller enn Pepsi Cola eller omvendt, Sprite eller 7Up?

Bolleland har laget noe eget. En egen grunn til å stoppe på Espa heller enn det storslagne stedet Minnesund, som uten at jeg skal ramse opp attraksjonene til det stedet  ifølge Store Norske har hele 504 beboere, mot Espas knappe 200. Bolleland har de ikke, på Minnesund altså...

Må bare bøye seg i beundring for denne type markedsføring...

På sporet eller på villspor

Ikke NSB men VY...

VY har du sikkert hørt om. Noen tenker kanskje NSB, men de har skiftet navn. Noen har sansen for det, mens andre mener de er på villspor. Bruke masse penger på å bytte navn til "VY".

Nå sliter de også med en moromann som  har laget en parodi. I denne parodien bruker han VY, som kanskje ikke er så merkverdig om han skal parodiere VY. Det er vel til og med de som mener at det må de tåle - VY altså. Et stort firma som de er.

Noe av det de tulles med er at de har slettet twitterkontoen sin med 30.000 følgere. Så prøver de å få inn like mange nye. Artig alternativ til å døpe om den gamle? Det har de ikke fått til. Og oppi dette er det har Jonas Ali Ghanizadeh laget en parodi, som har sjugangen så mange følgere som VY selv. Lett å tenke seg at det ikke er særlig morsomt for kommunikasjonsgjengen som skal selge inn VY.

Nå skal store VY (NSB som mange nok husker dem som) ta rettslige skritt for å stoppe Ghanizadeh siden det han skriver på tull og tøys kan forveksles med informasjonen fra VY. Det i seg selv burde nok få dem til å tenke. Dagfinn Nordbø spør seg om hvilke rådgivere dette firmaet holder seg med når de nå vurderer rettslige skritt mot satiren. Det tar seg dårlig ut når et stort firma angriper en liten person, selv om de nå enn måtte ha rett. Det er varemerkeloven de viser til naturligvis. En "enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven".

VY sitt problem er at her er det ikke konkurrerende virksomhet - det er satire og tøys. Det er ingen som tar fra dem eneretten, det er en som tøyser med dem. Og det er noe helt annet enn om en skulle utgitt seg for å være dem i næring. Som det heter i lovens §4  "Varemerkeretten innebærer at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i næringsvirksomhet kan bruke:" Ghanizadeh opptrer ikke for å tjene penger. Han driver satire. Han kritiserer dem. Og de truer tilbake, leser vi. Også dette vil sitte igjen i omdømmet de tydeligvis prøver å bygge. Et nytt og friskt VY med metoder vi kjenner fra mer totalitære systemer, ikke helt ulikt gamle NSB? 

Omdømmebygging og merkevarebygging er ikke nødvendigvis lett...

Robotene overtar jobber

Noen, og jeg må innrømme jeg av og til er blant dem, reagerer med en viss bekymring over endringer som skjer i arbeidslivet. Stadig nye oppgaver overtas av maskiner - roboter.

Robotene har den fordel at de jobber stilt og billig med ensformige oppgaver. De snakker ikke sammen. Klager ikke. Miljøet mellom robotene er ikke noe tema, kun plass til bevegelser og ventilasjon. De har altså en del fordeler for den som skal betale for arbeidet som menneskelige tilsatte ikke har. Aldri noe drama... Når de i tillegg ikke skal ha lønn og mer lønn, kan de jo ha noe for seg? - Ingen tvil om det. Men er det riktig, vil mange innvende, at arbeidslivet blir slik at vi kutter ut folk for maskiner?

Nå er oppgavene som kuttes ut rutinepreget. Dette kan, om man ser positivt på det, frigjøre mennesker til andre oppgaver. Oppgaver som mennesker er bedre på, og som kanskje kan være mer interessante. Når kassen i dagligvarebutikken blir selvbetjent - man skanner selv, pakker og betaler, så kan betjeningen brukes til service og sikkerhet. Ikke sikkert det er så galt, kanskje?

Men det skremmende er omfang og hurtighet. I USA spås det at 36 millioner mennesker blir rammet av det, kan vi lese i en sak på tu.no - 36 millioner mister jobben, og må finne seg ny beskjeftigelse. Jobbe med noe annet. Det kan være krevende. Svaret er videreutdanning, omskolering eller jobbskifte. Med de konsekvenser det har. Tap av inntekt, midlertidig eller mer varig, omkostninger ved omstilling og menneskelige belastninger ved tap av mening og tap av sosiale relasjoner - arbeidskolleger og arbeid.

Blir det i tillegg nedgangstider i samme periode forsterkes problemet. Og problemet blir verst for dem som har verst for å omstille seg. Kompetanse blir nøkkelen til å kunne lykkes i arbeidslivet. Og omstillingsevne, kanskje også mobilitet. Man må ha villighet til å flytte dit arbeid er, noe som slett ikke behøver å være så lett hvis man har et hus man må selge i et område med lite aktivitet (les lite attraktivt) for å flytte til et mer presset område (les dyrt).

I hvilken grad gjelder dette Norge da? Vi har jo historisk hatt en tendens til å få problemer som andre har hatt en stund hit. Verden er jo ikke isolerte soner. - Jo, skal vi tro sjefen i Telenor, så kommer det også hit. Å bli digital er ikke noe valg. Det må man, sier han. Ikke bare må man være forberedt på omstillinger i arbeidslivet, man må også bli kompetent til et liv i en digital virkelighet, ellers blir alt vanskelig.

For mange har denne teknologien vært vond og vanskelig. Jeg har selv hatt en mor som nektet å forholde seg til eller ikke maktet å forholde seg til moderne teknologi. Hun vokste opp før - alt var annerledes. Hun skjønte det aldri. Mulig hun ikke prøvde hardt nok, men hun begrep altså ikke teknologien. Ikke engang fjernkontroller var til å begripe. Det var noe magisk nærmest, noe som hadde sin egen vilje. Noe man ikke kunne forstå. Det er flere som henne. Noen faller altså utenfor. Nå er tonen at det kan man ikke. Dette er et felt som muliggjør skiller - digital kompetente eller ikke.

At teknologien er fascinerende er sikkert. At man må omstille seg og sikre at man har rett kompetanse er like sikkert. At dette vil påvirke fag som markedsføring er også sikkert. Teknologien må utnyttes. Markedsføringen handler om konkurranse. Den som konkurrerer best vinner. Andre taper og blir glemt. En rekke bedrifter sliter for tiden fordi de ikke makter å omstille seg. Mange av disse vil legge ned og forsvinne. For i forretningslivet lever du av de pengene du tjener inn. Tjener du ikke inn, er det heller ikke noe å leve av. Så brutalt er det. Men mange vinner også - mange er smarte, finner bedre løsninger, tjener penger. Så helsvart er det ikke. Det gjelder å se ting i tide, ta grep, ha gode mål, strategier og planer og være god nok til å fortjene å bli valgt.

Teknologi inngår i dette...

Politisk is

Pecan Resist fra Ben&Jerrys

Ben& Jerrys kjenner du kanskje til. God is. Men ikke bare god, de engasjerer seg også politisk. Nå kan man i USA spise is mot Trump.

Dette er ikke første gang isprodusenten har engasjert seg politisk. I saken her kan du lese om hva isprodusenten har engasjert seg i tidligere. Inkludering, likestilling og rettferdighet er saker som har fått egne is'er.

På denne isen som donerer penger og støtte til fire organisasjoner er det trykket en tekst på undersiden av lokket: "Sammen kan vi bygge en mer rettferdig og likestilt morgendag. Vi kan fredelig stå imot Trump-administrasjonens regressive og diskriminerende politikk, og bygge en fremtid som verdsetter inkludering, likestilling og rettferdighet for fargede mennesker, kvinner, LGBTQ-samfunnet, flyktninger og immigranter."

Lønner det seg for kommersielle aktører å ta politisk stilling i saker? Ikke godt å si. Men man er ikke bare markedsfører, man er også menneske, far, mor, søster og bror. Alt har kanskje ikke lønnsomhetsoptimalisering som mål. Man skal kunne stå for det også. Det drar sikkert inn noen is-spisende kunder det også?
Interessant er det i(s)hvertfall...

Næringslivsetikk i plastposens tid

"Coop har aldri rådet kundene til å gå over til papir", fra saken

Næringslivet tar hensyn til miljøet. Eller gjør de det? - Eller prøver de? Eller får de det til? Eller skryter de av det uten å få det til? Eller villeder de oss?

For å prøve og svare på disse spørsmålene bør man først avklare hvem er næringslivet. Næringslivet er bedriftene. De som jobber for å tjene penger for eksempel på å selge deg og meg matvarer eller andre varer eller tjenester.

Når de går hjem om dagen er de mødre og fedre, tanter og onkler, og besteforeldre. Vanlige mennesker altså. De fleste vil gjøre det som er rett, både for seg og samfunnet. Du møter dem igjen som trenere og supportere som støtter  barn og barnebarn, i fjellet på tur, og rundt om kring. Det er derfor ikke noe skarpt skille på næringslivet og andre.

Imidlertid har man en rolle i jobben. "Som næringsliv" kan det settes andre krav til en enn man kan til andre. Det finnes lover man må holde seg innen, og alminnelig etikk. Man må vise ansvar.

Ansvar er ifølge Jørn Bue Olsen og Henrik Syse evne til å svare for seg - ansvarlighet altså. Man har ansvar før man gjør noe, og i etterkant. Dette krever at man er orientert og bevisst sin rolle. Og så her man et ansvar etterpå for konsekvenser av det man har gjort og måten man har opptrådt. Med ansvaret følger også et omdømme - hva folk synes om en når de hører om hva man har gjort, og hvordan man har håndtert det. Man har både direkte ansvar, og ansvar for medvirkning, og for følgene av det man har gjort, eller unnlatt.

Å være ansvarlig handler dermed om både opplysthet, om delaktighet og om ansvarlige standpunkter og handlinger. Å være ansvarlig handler også om å organisere seg på en måte som gjør ansvar synlig og som oppfordrer til å avstå fra og si fra om uetisk ansvar. Så forretningsetikk er en sammensatt greie.

Og sist men ikke minst; Næringslivsetikk handler om å prøve å gjøre rett. For eksempel som i denne saken - flere i næringslivet har forsøkt å gå over fra plastposer til papirposer for å bidra til å berge miljøet bare litt. Nå viser det seg at det stemmer ikke. I saken kan du se en kort oppsummering av hva som er verst av papir, bomull eller plast. Firmaer har fått kunder til å velge papir i stedet for plast. Det er et dårlig råd. Var det da basert på kunnskapen man hadde, eller rådet man til dette mot bedre vitende? Fordi vi har jo vært gjennom en tid med bilder av plastkvalte hvaler på tv eller i nyhetsbildet. Ekle saker om konsekvenser av vårt forbruk og atferd.

Nå blir spørsmålet - hva har de visst, hva har de gjort - hvor gode er rådene de gir kundene når de også prøver å tjene penger på dem.

Og av og til gjør man feil - da handler ansvar om hva man da gjør. Hvordan man vedgår og tar konsekvenser, eller bortforklarer og nekter. I moderne bedriftsledelse snakker man gjerne om trippel bunnlinje. Det er for det første regnskapets bunnlinje, som er resultatet av hva man greier å tjene i forhold til bruke - altså overskuddet hvis det går bra. Samfunnsbidraget er neste resultatnivå. Hva tilbakefører man til samfunnet? Det er tiltakende en viktig greie, i og med at vi ser en tendens til økende opphoping av rikdom. Hva tilbakeføres til dem som gjør jobben og dem som kjøper, som danner grunnlaget for inntjening? Det er viktig å ha et bilde på dette også. Og sist miljøet. Hvilken innvirkning har vår virksomhet på miljøet. Som de profesjonelle har næringslivet et ansvar ut over det vi har som privatpersoner til å fatte bærekraftige valg.

Kilde her: Jørn Bue Olsen og Henrik Syse "Næringslivsetikk og samfunnsansvar", Fagbokforlaget, Oslo 2013

Ikke lengre på Post

Hyller seg selv med frimerke - Posten

Posten er et forunderlig selskap, spør du meg. De har lenge hatt monopol på levering av post, det vil si brev og pakker. Nå er monopolet borte, og se hvordan de oppfører seg.

Jeg har nemlig hatt dialog med Posten om post. De inviterte seg på besøk nemlig, for å diskutere flytting av postkasse. De foreslo at vi (naboene) skulle bekoste og sette opp nytt samlestativ for post. Hvis ikke ville de ikke lengre levere post til oss. Siden deres forslag innebar at vi skulle sette opp postkassestativ på en eiendom som var under salg ba jeg dem avklare det. Det ville de ikke. Enden på visa ble at nå må vi hente posten vår selv, i Post i butikk. For oss en grei ordning. Men litt rart at Posten nekter å forholde seg til en postkasse som henger utenfor der vi bor, når de allikevel kjører forbi.

Jeg kjøpte nettopp en bok og en film av CDON. Den ene fikk vi raskt fra CDON, levert på døra av PostNord. Lagt i avishylla, klar når vi kom hjem. Boken ble levert fra helthjem, med en hyggelig melding om at nå var pakken levert på dørmatta i dag klokken 07.00. Jeg tittet ut og der lå pakken.

Så det Posten ikke klarer, det klarer deres konkurrenter. Så da er det bare å ønske Posten lykke til. Særlig markedsbevisst er de ikke, så da leser de sikkert ikke på en blogg om markedsføring. Virker ikke slik på meg. Oppskriften på å bli utkonkurrert, det er sikkert. Nesten så jeg skjemmes over å ha jobbet i Posten før, da slagordet var "Posten skal frem" - siden har de hatt litt av hvert - intetsigende "oss mennesker imellom" blant annet. Du kan lese en liten sak om slagord her, som blant annet handler om et annet "Vi lever for å levere". Hule saker slike slagord ofte.

Men heder og ære til PostNord og helthjem. Enkelt, fungerer og gjør jobben. Skal du leve av å levere, må du ikke irritere kunden nemlig. Posten gjør det, med en forskrift i hånda om at de kan det. De må ikke det, og det burde de lære. Man må ikke drive forretning. Det har nok ikke Posten skjønt.

Virker det som på meg...

Tilbake til røttene etter konkurs

Moods på gulltraktor Foto: Phil Mccarten Reuters

Du har kanskje fått det med deg. Det sjarmerende traktormerket Moods of Norway fra Stryn gikk konkurs. Ikkje bra. Men hva skjer? De legger ikke ned - helt...

Moods skal som vi leser tilbake til røttene. De blir igjen et rent herremerke. 11 av 18 Moods of Norway-butikker vil bli lagt ned. Herreklærne skal selges i Brandstad-butikkene. Moods of Norway kjøpte nemlig disse i 2016. Simen Staalnacke og noen av de ansatte kjøpte tilbake boet for 50 millioner kroner og kjører salg fram til nyttår. Deretter er det ny forretningsmodell som satser smalere. Å satse bredt og synlig er nemlig dyrt. Det koster å være sentralt til stede med store butikker. For å få til dette må du ha et salg som forsvarer utbetalingene.

Konkurs er en tilstand hvor man ikke klarer å betale regningene, slik at de man skylder penger krever å få tilbake pengene en skylder og krever en konkurs. Det kan også hende at man ser det selv at man ikke vil klare å betale for seg, og melder seg selv konkurs. Dermed blir det avgjort hvem som skal få hvor mye tilbake. Noen kan ettergi gjeld eller gi utvidet kreditt, om de har tro på foretaket, og så løses betalingsproblemet eller man må i verste fall legge ned og selge alt, slik at de som har penger til gode får så mye som mulig igjen. Dette er en ordning for å sikre de som har penger til gode.

Løsningen ble altså tilbakekjøp av varer og videre drift med en revidert forretningsmodell. Det blir spennende å følge Moods of Norway videre. Et friskt pust i norsk motebilde er de i alle fall.

Vi ønsker dem lykke til og følger interessert med videre...

Norske reMarkable case på Harvard

Lesebrett - ikke gjørealtbrett...

Det norske entreprenørfirmaet reMarkable har blitt en stor suksess. Så stor at de har blitt sett av prestisjeuniversitetet Harvard, og presenteres som business-case der. Stas!

Det er stas å bli lagt merke til. Det er enda mer stas å lykkes. Og firmaet har lykkes, så langt. Deres idé er å gjenskape papirfølelsen på nettbrett. For det er ikke det samme å lese noe på et nettbrett som på papir - eller en kindle som er nærmere. reMarkable mener å ha fått til det. Og kundene strømmer til leser vi på nettstedet shifter.

De går sine egne veier og er fokusert. De peiser ikke på med enda mer og bedre enn alle - Nei, konseptet deres beskrives på denne måten: "Professor Elie Ofek har fulgt spent med på utrullingen av det som best beskrives som en «mottrend-device», en løsning som tvinger deg til å konsentrere deg om det du bør konsentrere deg om. Foruten å gjenskape lese-, skrive- og tegnefølelsen fra papir, har nettbrettet noen ytterst få funksjoner. Det er ingen Facebook, ingen Instagram, ingen Twitter eller andre forstyrrende elementer."

Man må ikke være bedre enn alle på alt. reMarkable har valgt å være best på det det gjelder. Og de har funnet ut hva det gjelder - for dem. De har reflektert over folks problemer og utfordringer. Og løser det, ikke alt annet. Resultatet er:

 "– Jeg er veldig imponert over denne «devicen». Jeg tror den kan bidra til bedre læring for studenter, og øke produktiviteten til akademikere og andre fagfolk, skriver professor Ofek i en kommentar."

Interessant case du også kan lese mer om.

Framtidsrettede ord...

Bilde lånt fra talerlisten.no/profil/elin-norve/

Skal du "stick to the future", må du kjenne "the right words" - buzzwords altså. Bruke dem med stor selvfølgelighet, og du må "ha dem under huden". I mindset'et altså. Og det er det de- the millienials - har inne. Og de som ikke tar dette seriøst vil slite med å få positiv trippel bunnlinje. Dere har erfaringen, vi forstår fremtiden. Så det!

Omtrent slik kan man oppfatte budskapet til den unge begeistrede gründeren  Elin Nørve i lederutviklingsprogrammet Future Leaders, som talte til NHO-konferansen i starten av januar. Se det selv. Innslaget kan ses på flere måter, men her på bloggen handler det om å forstå det - oversette ordene som brukes, og kommentere litt. Tenkingen må du stå for selv, og vær kritisk til det du hører - fra meg og fra henne. Tenk selv. Gjør du det er målet med bloggen her oppnådd.

I innlegget er det mye engelsk-norsk - mye buzzwords. Og forskjellen på begreper og buzzwords skal være at de som "har det" er dem som har tankene "under huden". De andre bare prater om det. Det er nemlig forskjell på å uttrykke noe og å etterleve noe.

Det er også grunn til å være klar over at ikke alle buzzwords representerer etablerte og dokumenterte begreper og sannheter, så selv om mange for tiden prater om dem er det ikke nødvendigvis slik at en må sluke det, og er dum hvis man ikke alltid er enig. Sunn skepsis i riktige doser er kanskje litt sunt også?

Å etterleve - og ha under huden - er det Nørve tydeligvis mener kun de yngre gjør. De - altså millennials er framtiden. "Dere" - det vil si de eldre i næringslivet har riktignok erfaringen. Men de eldre er nærmest så mentalt handikappet av å ikke være milliennials at de trenger yngre - og de skal helt inn i styrerommet. De skal være med å bestemme. For yngre folk har til alle tider jobbet i bedrifter, så de finnes der. Men de må vel løftes opp og frem, tas inn i toppen raskere - antar det er det Nørve mener.

Hva betyr så disse nye buzzwordene? - Eller kanskje bare words hvis du ikke bare prater om dem men "har dem under huden".

Trippel bunnlinje - hva er det? Først - bunnlinje: Bunnlinja refererer til en regnskapsoppstilling. En økonomisk oversikt over hvordan det går i firmaet. Bunnlinjen i en resultatoppstilling er overskuddet.

I regnskap er det standarder for hva man tar i hvilken rekkefølge - og det er salgsinntekter først (topplinja) - omsetningen altså. Det man mest direkte prøver å påvirke med markedsføring. Deretter legger man til andre inntekter, om man har det, og så trekker man fra først varekostnad, deretter lønnskostnad, og så alle andre kostnader man måtte ha. Deretter kommer man til overskuddet. Så er det litt skatt av det igjen, og så sitter man igjen med overskuddet etter skatt. Og der dukker bunnlinja opp, nederst. Den enkle forretningsmessige bunnlinja.  Overskuddet - resultatet - så fremt den er positiv (et plusstall).

Hva er så trippel bunnlinje? Jo, når man snakker om trippel bunnlinje så tar man flere hensyn enn det rent finansielle. Man tar også hensyn til oppnådde resultater med og for folk (sosialt ansvar) og med omgivelser (miljø). I tradisjonell økonomisk tenking er jo dette kun kostnader. I mer framtidsrettet tenking er dette del av resultatene. Man ser ikke bare på det økonomiske resultatet men har flere dimensjoner av resultat.

Man har altså flere drivkrefter enn bare det økonomiske. Tradisjonelle økonomer, av en del omtalt som "blåruss" - det var visst ikke så positivt å være yngre før - har ikke denne refleksen, tenker nok en del. De er opplært til å tenke profitt for meg og mitt. De tenker ikke på samfunnet, miljøet og kloden. Og om de gjør det, så er det med et "uff det blir dyrt". Ikke med et "der må vi kunne oppnå noe". Stor forskjell på hvordan man tenker på det.

The millennials er de menneskene som er født rundt millenniet -  tusenårskkiftet. De som er generasjonen som tilhører "den nye vinen" - de som er vokst opp med å tenke slik. De som også har et naturlig forhold til virtuell virkelighet, inkludering og teknologi. De som evner å forholde seg til informasjonsflyt via et utall sosiale plattformer, nettverk og raskt endrede standarder. Det er en underliggende antakelse om at yngre har et annet mindset - en annen tenkemåte enn eldre.  Har de det? Det påstås av noen i populærvitenskapelig litteratur, og i engasjerte taler som dette. Bevisene for dette er nok ikke helt skaffet tilveie enda, for å si det sånn... En Oppgave for psykologien dette?

Men det er tanker som, i en litt nedroet form, ikke er dumme. Forretningsliv handler om mer enn penger. Det handler om "det vi kan stå for". Det handler om mennesker og medarbeidere, og om slike ting som ansvaret for at ikke verdenshavene drukner i plast, at luften er mulig å puste i, at framtidige generasjoner også er del av vurderingene vi gjør. Som markedsførere er vi også mennesker. Vi må ta ansvar for hverandre, finne smartere løsninger - for nå og for fremtiden.

Samtidig er det en utfordring av vi skal  konkurrere. Markedene er mer internasjonale enn før. Man skal konkurrere med andre - og da bør vilkårene være likest mulig. Alle - ikke bare snille nordmenn - må tenke slik. Ellers blir vi snille og utkonkurrerte. Temaene må løftes opp og frem, tas på alvor i alle fora både i Norge og internasjonalt. Slik sett er det fint at det har blitt et buzzword.

Med dette har det halvgamle buzzwordet CSR (Corporate Social Responsibility) blitt erstattet i buzzen med "trippel bunnlinje". Ny tale, ny tid  - det vil nok komme nye begreper som vil bli lansert med tilsvarende begeistring.

Men det er godt at slike tanker er med i vurderingene - Synes du ikke?

Hva styrer man etter?

Jotun - Optimal måte å lede et stort firma? kanskje...

Hva styrer man etter? Og hvilke konsekvenser har det? Dette spørsmålet ble jeg sittende og reflektere litt rundt etter å ha lest en liten artikkel på hegnars nettsider - om noe så stort som Jotunkonsernet, som styrer uten budsjetter, i følge saken.

Saken kan du lese her. Du tenker kanskje - er det mulig? I markedsføringen lærer man noe annet, er det lett å tenke. I markedsføringen tenker man at man skal tenke mål - middel. Opplys deg først med en situasjonsanalyse, fastsett gode og konkrete og målbare mål, og lag strategi. Deretter velges handlinger man gjør som best kan oppfylle strategien - basert på tanker man har om målgrupper og hvilke konkurransemidler man har bestemt seg for å bruke. Deretter er det gjennomføring og kontroll. Stadig kontroll. Når vi målene? Må vi korrigere? Jo hurtigere man oppdager at man må korrigere, jo mindre penger suller man bort. Det er tanken. Men er det slik?

For det første. De gode har som regel gode og langsiktige planer. De tenker i et langt perspektiv, og holder fast ved og foredler måten de gjør ting på. De har så gode planer at de blir glad i dem - nesten. Hvis man blir for opptatt av avvik vil man kanskje kunne bli for vinglete. Derfor er en overordnet visjon viktig. Den forteller noe om hvor vi vil, og hva vi tror på. Et korrektiv til mer kortsiktige planer. Den hindrer at kortsiktige opportunister forandrer på viktige verdivalg - for å oppnå kortsiktig gevinst.

Mål kan også få oss til å bli suboptimaliserende. Hver jobber for sitt delmål, noe som kan bety at ingen jobber for helheten. Dette er lett å kjenne igjen i en del organisasjoner med klare avdelingsskiller.

Mål kan også gjøre at en glemmer eller overser noe. Man blir så fokusert på målet at man kanskje overser mulige løsninger og forbedringer, fordi det ikke harmonerer 100% med et kortsiktig mål. I de verste tilfellene kan også målene gjøre at man overser eller fortrenger etiske aspekter man burde vektlagt. For en stund siden skulle Ford lage en bilmodell som skulle koste under et visst beløp. De ble så fokusert på det at de forkastet mange løsninger, fordi de var fordyrende. Blant annet et billig lite råd om å legge bensintanken noe mer beskyttet. Det ville bare kostet noen hundrelapper, men ble forkastet siden det jo ville gjøre bilen dyrere - og de var presset på det. Denne vurderingen kostet en del mennesker livet, fordi biler eksploderte etter påkjørselskollisjoner bakfra. En detalj kunne hjulpet på dette og spart rettssaker, omdømme og erstatninger. Men da hadde de kanskje nådd målene noe dårligere.

Mål fører også til en del jobbing. Det å lage planer og behandle dem, iverksette dem koster tid og innsats. Det blir en del formaliteter rundt, og man må vente på at de er behandlet, ha møter og sende ut og sette seg inn i disse. Hvis det er mulig å tenke seg alternativer er det ihvertfall interessant å høre om tenker jeg. Og så har de helt sikkert underliggende budsjetter for mindre enheter. Nyheten i denne saken er at de ikke styrebehandler budsjetter lengre i Jotun. Det betyr ikke at de ikke kontrollerer. I tillegg jobber de med nøkkeltall - altså måltall for hva som er bra nok. Så tall har de, og kontroll driver de med. Men de leder altså på en litt annen måte enn mange andre. Og har suksess med det.

Mål har altså ikke bare gode sider. Man bør være oppmerksom på dette. I saken dette begynte med er altså nyheten at Jotun har kuttet ut budsjett som styresak - de behandles ikke på toppnivå. Man har utviklet andre styringsmekanismer som fungerer godt. Man satser på organisk vekst gjennom medarbeidere som er i stand til å ta organisasjonen i riktig retning. Betingelsene for dette er verdier, kunnskaper og lagånd. Og det viser at det finnes alternative måter å styre.

Interessant for oss med interesse for markedsføring - eller hva?

Energisk produktutvikling

Slik ser en modell for rekkverket ut, Foto: Per Kristian Kile

Energi er et område det vil komme innovasjoner på i tiden framover. Vi bør ikke fortsette vår avhengighet av fossile drivstoffer som det er begrenset tilgang til og som forsøpler luft og klima.

I Ulsteinvik finnes to smarte karer leser vi på nrk, som har kombinert fint design med mulighet for plassering uten (for) store inngrep med solcelleteknologi. Rekkverket på terrasser kan byttes ut solcellepaneler, i både eneboliger, rekkehus og blokker. Dette har naturligvis flere fordeler. En av dem er at det jo blir genialt enkelt å komme til for vedlikehold. De fleste har jo en terrasse eller trapp der.

Det er kjent teknologi som brukes. Det nye er anvendelsen. Og at de har tatt på alvor de praktiske utfordringene ved slik teknologi, og gjør det tilgjengelig i en skala som nok er overkommelig for mange. De ser nye ting, basert på folks behov rett og slett.

Det er alltid moro med folk som får til ting!

Behov for å være ansvarlig?

Vinmonopolet - en ansvarlig aktør

Vinmonopolet har som målsetning å fremstå som Norges mest ansvarlige salgskanal. Støtten til å videreføre dette systemet for salg av alkohol er avhengig av oppslutningen de får for dette. Dette vet Vinmonopolet. Derfor er de nå også ute med en ny reklamefilm.

Og effekten av reklamefilmen skal være akkurat det - styrke folkets anseelse av hvor ansvarlige de er.

Mange vil vel tro at en slik reklamefilm har som målsetning å påvirke unges holdning til langing av alkohol. Når virkemidlet virker som om det henvender seg så direkte til ungdom, så er det naturlig å tro. Og vi leser også i saken: "Målgruppen for den nye filmen er ungdom mellom 18 og 25 år, som er voksne nok til å kjøpe alkohol til mindreårige venner og slektninger."

Men har det noe særlig sjans til å lykkes da? Kan man kjøre en smart reklamekampanje og så få endret holdningene? - I så fall hos hvem? Nå synes du vel spørsmålene er vel opplagt her kanskje - så jeg reformulerer  - Vil ungdom fra 18 - 25 kjøpe mindre alkohol til mindreårige venner og slektninger etter dette? Hvorfor skulle de? La oss se litt nærmere på dette:

Teoretisk kan du skille denne gruppen i tre:
- De som ikke langer
- De som langer med et visst ubehag
- De som langer og ikke tenker så mye over det eller som ikke bryr seg.

Altså - enten langer man eller så gjør man det ikke. Man kan ha synspunkter rundt dette som er påvirket av om man gjør det eller ikke. De som ikke gjør det, har kanskje et standpunkt til dette. Dette er det mulig å forsterke gjennom en slik kampanje. "Der ser du" tenker kanskje de når de ser denne kampanjen. Slik sett kan kampanjen være lur.

De som langer da - la oss ta den vrangeste gruppen først - de som ikke ser særlige problemer med dette, og som vet at dette egentlig er galt - juridisk og objektivt - men som allikevel gjør det fordi "det går bra", "alle gjør det", "litt moro skal man ha" og slike synspunkter. Tror du de setter seg ned og tenker ok, la oss bli overbevist om at jeg handler galt?

De gjør ikke det. De tenker - "enda mer mas", eller "Dette gjelder ikke meg. Jeg har kontroll", dette er ikke slik situasjonen er for dem jeg kjøper litt til. De unngår hele budskapet, eller flirer av filmen.  Synes den er dum og formynderisk.

Holdningen deres til langing er først og fremst styrt av at de gjør det. Dermed blir informasjonsinnhentingen deres preget av det, de unngår behendig informasjon som ikke stemmer med holdningen deres. Og så legger de heller merke til om det dukker opp noe om at langing ikke er så farlig som folk sier, eller at det er vanlig eller noe i den retningen.

De som langer med et visst ubehag da? Er de påvirkbare? Kanskje.

For holdninger slår ut i sannsynlighet for handlinger. Holdninger består av tre ting, slik du også kan se av modellen her; da er altså langing holdningsobjeketet:

1) Kunnskaper man har. Om langing handler dette om lovlighet og konsekvenser. De som langer vet vel egentlig dette. Og de vil ikke tro at disse følgene her vil skje med lillebror eller søster som er så skikkelig og grei? Så ikke mye kunnskaper å hente her egentlig.

2) Følelser - hvordan du føler om noe er det de prøver å nå tak i her ved å skape en guffen følelse, leser vi. Så spørs det da om folk aksepterer å overføre den gufne følelsen vi ser her til langing generelt til sin spesifikke langing? Ikke godt å si.

3) Handlinger eller opplevelser. Hva man gjør er avhengig av hva man gjør. Man får holdninger av sine handlinger, rett og slett fordi de fleste vil forsøke å rettferdiggjøre sine handlinger ved å ha positiv holdning til det. Det påvirker om man vil føle seg truffet av en kampanje som dette. Er dette den type langing jeg driver med? vil kanskje langerne tenke. Dette er slik langing andre gjør, og det er jeg mot. Det er annerledes med litt til lillebror eller søster, eller fetter eller nabo. De er ikke sånn...

Det er kort og godt ikke lett å påvirke folks holdning med holdningskampanjer via massekommunikasjon. Det er fordi holdninger består av flere ting. Det vil ofte være sammenheng mellom hvordan holdningene oppstår og hvordan de lar seg endre. Å få stoppet langing bør man gjøre ved å endre atferden. Slike holdningskampanjer angriper elementene kunnskap og følelse, ikke handling. De vil derfor ikke ha stor effekt. Dessverre.

Det vet nok Vinmonopolet og deres hjelpere. Men de vil nok ikke innrømme det. Dessuten - for et ansvarlig selskap som Vinmonopolet er og skal være - så må de gjøre noe. Ingen kan laste dem for at holdningskampanjer virker så dårlig. De kan vise at de forsøker. Viktig det og.

Det handler om tillit til dem nemlig.

1,5 milliarder over takst

Konkurransekreftene i en bransje, etter M. Porter

I fjor ble matbransjen ytterligere konsentrert. ICA ble kjøpt opp av Coop, og noen butikker ble solgt til Bunnpris.

Nå har en verdivurdering kommet som viser at verdien var 1,5 milliard under leser vi:
" en lukket budrunde ga Coop 2,5 milliarder for de 550 butikkene, mens Ica Gruppen sammen med tilrettelegger Handelsbanken hadde vurdert verdien til å være 1 milliard"

Man kan reagere på at budrunden var lukket, men hvem har vel så mye penger og lyst til å delta i dagligvarebransjen? - Uansett; Rema vurderte det men fant det for dyrt, og da ble det Coop. Hadde Norgesgruppen kjøpt dem hadde kanskje ikke Konkurransetilsynet godkjent handelen. Det skal nemlig være konkurranse. Den offentlige myndigheten for å passe på det er nettopp Konkurransetilsynet. Men de godkjente at Coop kjøpte ICA, under forbehold om at de solgte butikker der de ellers ville fått konkurranseløse tilstander.

Men hva er poenget med å kjøpe butikker? Rema for eksempel, hvorfor skulle de ville kjøpe en konkurrerende butikk? Hvorfor ikke bare opprette en egen som utkonkurrerer den som allerede finnes? Tar litt mer tid, og det forutsetter at det finnes ledige lokaler med parkering, så det er ikke nødvendigvis så lett - og det koster. Derfor er snarveien å kjøpe noens butikker og en haug menneskers handlevaner. Hvor du går og handler er en vanesak.

Rema var litt smart da dette skjedde. De sikret seg en del leiekontrakter og bygg, slik at de fikk opprettet Remabutikker der planen nok var å videreføre ICA-butikker som Coop. De hadde fordelen av en viss skepsis til forretningsformen. Samvirker har litt dårlig klang i deler av forretningslivet. Det er kanskje litt pussig at et foretak i formen som egentlig skulle være alternativ til kapitalkrefter opptrer som rå kapitalist i konkurransen, er det ikke? Men slik er det.

Og de kjøpte altså ICA for 2,5 gangen verdien. For Rema betød dette at de gikk fra å være aktør nummer to etter Norgesgruppen i størrelse til å bli nummer 3, og minst av de store. Betydningen av dette er ikke gunstig i forhold til forhandlinger om innkjøp. Det er rimelig å tro at Norgesgruppen som styrer nær halve Norges matinnkjøp vil legge premissene for innkjøpsavtaler og vil sikkert få bedre avtaler enn for eksempel Rema. Ihvertfall så lenge konkurransen er fri. Hvis leverandører blir lei av en stor aktørs makt kan de slå seg i allianse med en annen, for eksempel Rema. Så det er mange muligheter. For Rema er nyheten om at en stor konkurrent har måttet betale overpris en god nyhet. Det svekker konkurrenten og underbygger Remas verdioppfatning av ICA, slik den i sin tid var.

Det er interessant å følge bransjens mekanismer, og følge med på hva som skjer, samt tenke gjennom hva kan komme til å skje. En modell som denne kan hjelpe deg å forstå hva som kan komme til å skje - den beskriver konkurransekreftene som finnes, men ikke  hvordan de vil slå til. Det vil tiden vise.

Vi følger med - gjør vi ikke?

Varehandelsekspertens råd

Fra DN.no viser markedsandeler for ulike konsepter 2015

Odd Gisholt som omtales som varehandelsekspert ved BI mener Rema 1000 blant annet bør innføre medlemskort for å kapre enda flere kunder. Han gir tre råd som han mener Rema bør følge. 

Ikke skvetten kar denne Gisholt. Rema har blitt blant Norges rikeste på dagligvarehandel. Rema er som det står Norges største kjede. Det vil si - de er ikke størst, for de har innenfor tradisjonell dagligvarehandel bare ett konsept. Norgesgruppen og Coop har flere typer butikker, ikke bare lavpris. Rema derimot har en idé og ett konsept, som de kjører på - og signaliserer at de tror på. Nå øker de ikke så mye som de andre. Dessuten; det er en ulempe å stå for et mindre innkjøpsvolum. Norgesgruppen kjøper og videreselger over 40% av norske dagligvarer. Det gir dem en helt unik posisjon i forhold til innkjøpsmakt - makt i forhold til leverandørene.

Gisholt hos BI har nå altså tre råd til Rema. Det første er praktisk. "- Rema 1000 må bli enda bedre på drift og service i butikkene. Mer orden i hyllene og ikke så mange plakater som henger rundt omkring i butikkene", sier Gisholt til adressa (krever abonnement, men står i adressa 8. mars 2016). Det er vanskelig å være uenig i dette. Ryddighet er bra. Plakatene signaliserer "enkelt og billig" og skal det. Men man må være sikker på at de virker på rett måte. De må ikke signalisere amatørmessighet og rot, som kanskje er det Gisholt tenker på.

Neste råd går på beliggenhet.  Rema bør etter Gisholts mening få bedre butikker og  etablere flere butikker med god beliggenhet. Coop fikk ved oppkjøpet av ICA noen godt plasserte butikker. Norgesgruppen har vært best på beliggenhet, mener Gisholt. Det er en sterk konkurranse for å få gode leiekontrakter og kjøpe seg inn i bygg. Gisholt mener kampen vil tilta fremover, særlig mellom Rema, Kiwi og Extra. Om Gisholts inntrykk her er mer enn et inntrykk vites ikke. Slike ting er lett å vite - alle beliggenheter er kjent, samt omfattene data om befolkning rundt. Dette må naturligvis Rema passe på. De tilbakeviser i saken påstanden.

Det tredje og siste rådet er "- Rema har lenge sagt «bare lave priser», men både Coop og Norgesgruppen nærmer seg kundene på en annen måte. De har Coop-medlemskort eller Norgesgruppens Trumf-kort, og jeg merker jeg blir irritert hver gang jeg er inne på Rema og ikke får den ekstra rabatten som ligger i disse kortene. Folks handlemønster er blitt sånn og kjedene bygge kontakt med og kunnskap om kundene sine på den måten. Det bør Rema også gjøre", mener Gisholt.

Det Gisholt her merker er at han som flere blir lurt av egen følelse. Psykologien kaller dette for loss framing - følelsen over å gå glipp av noe. Veldig irriterende og faktisk ganske handlingsdrivende som vi jo kan lese om. Så hvis man går glipp av en rabatt - en bonus, så hjelper det ikke at prisene er lavere. Et underlig standpunkt fra en ekspert, er det ikke? - Men hvis det virker, så virker det vel?

Rema svarer på dette at det er helt uaktuelt å begynne med slike kort. Det enkle er ofte det beste, er et slagord de har brukt. Et lojalitetskort som må administreres gir selvsagt bare økte kostnader og er ikke noe enklere. Men Coop har drevet med det. De har klart å innbille folk at kortet er et bevis på at Coop er "Litt ditt" - objektivt sett det reneste sludder. Og så får du kjøpeutbytte i stedet for at prisene er satt så lavt som de kunne vært satt. I tillegg slipper de å gi rabatten til alle som glemmer å dra kortet eller vise mobil, eller hvordan de gjør det. Trumf er Norgesgruppens lojalitetskort - en ren gave til kundene? Nei, selvsagt ikke. Litt høyere priser for å kunne gi kundene en følelse av å ikke miste rabatten.

Vi mennesker har ikke allverden til dømmekraft å skryte av i slike situasjoner. Det er grunnen til slike systemer. De virker. De driver handling. De gjør selv en høgskolelektor på BI irritert for ikke å få litt igjen på kortet sitt.

Rema bør etter min mening ikke låne øre til denne eksperten på dette feltet - de bør gjøre det de er best på. Våge å tro på og satse på sine konsepter - at det enkleste ofte er det beste. Å begynne å vingle på dette tror jeg er noe av det dummeste de kan gjøre. Det vil vise at de ikke trodde på egne idéer. Men de må bevise. - At de er billigst. Derfor er det knallviktig for dem å vinne pristester framover, slik det har vært før. De må vise at de er billigst. Så må de strømlinjeforme organisasjonen, slik de har gjort. Ta bort unødvendigheter. Være god. Hyggelige medarbeidere. Vennlige og hjelpsomme. Mulig de bør rydde litt i plakater og i hyller, og mulig de bør forbedre butikkplassering.

Trolig bør de ihvertfall vokse. Grunnen til dette er innkjøpsvolumet. Størrelse gir makt. Matbransjen er en tøff bransje. Rema er minst av tre, 24,2% leser vi i saken. Det gir en dårlig posisjon i forhold til forhandlinger om betingelser. Det er viktigere for leverandørene med Norgesgruppen og Coop. Og grupperingene har vist før at de er råtasser i konkurranse. Ikke gunstig for Rema. Remas problem og kanskje fordel på en måte også er at de bare har ett konsept. Dette gir et lavere volum, men sikkert også lavere kostnader. Men så har de jo ikke bare dagligvare. De har også convenience (anledningshandel /  når du er på fartenhandel) og kiosk og bensinstasjon.

Kanskje du har synspunkter på dette - post gjerne en kommentar under.

Netcom blir Telia

Redder norden fra isolasjon - Telia, bilde fra filmen

Netcom skifter navn til Telia. I den forbindelse kjører de kampanje. Dermed tar de navnet til TeliaSonera som de er en del av. Men helt gratis er det ikke leser vi.

Å skifte navn vil koste noen hundre millioner, leser vi. Kostnadene er at de må skifte alt som bærer det gamle navnet og profilen - alt fra brevark, kort, skilting, nettsider og butikker. Ingenting gammelt markedsmateriell kan brukes lengre, og det nye må utformes. Så det blir dyrt.

Hva kan få et firma til å foreta en slik beslutning da? Forklaringen gis i saken av Christian Sinding, som benevnes som merkevareekspert i Brand Consulting:

"- Hvis de har gjort det etter boken, så har de gått ut og funnet hva som er verdien av Netcom-navnet kontra hva de kan tjene på lang sikt på Telia-navnet. Det er den faglige riktige måten å gjøre på. Det er et rent strategisk hensyn å ha ett merkenavn i alle markeder. I dette tilfellet er det Telia, så får de bare glemme hele Netcom-navnet."

Regnestykke altså - hva tjener vi på det ene eller det andre. Det koster å kjøre to parallelle profiler også. Å ikke ha fordeler av reklame som kjøres av det andre merkenavnet, å måtte lage parallelt markedsmateriell, med tenkingen rundt det. Nå kan de drive en merkevarebygging for alle pengene.

I tillegg klinker de til med en kampanje for dette, leser vi i en sak på kampanje, og «Roam Like Home» - muligheten til å glemme at du er på tur når du er i Norden eller Baltikum, minus noen småland med stjerne. Verdien av dette for en kunde? Spørs hvor ofte du er på reise i Norden og i Baltikum, og hvor mye du da bruker data. At det er et stort problem forstår vi av Netcom eller var det Telia... nei DDB reklamebyrået. Et reklamebyrå vil naturlivis alltid juble over slike beslutninger, bare hør på Kenneth Lamond Johansen, kreatør i DDB, som står bak den nye filmen for Telia:

"− Mobilen har blitt en så integrert del av hverdagen, at vi omtrent ikke fungerer uten. Spesielt tydelig blir det på reise, hvor roaming-frykten nærmest isolerer oss fra omverden."

Du har kanskje opplevd det selv - isolasjon i dypeste mørke roamingfrykten? Koster riktignok 29 kroner dagen å unngå det hos konkurrenten Telenor viste et raskt søk, så noe pris for å redde menneskeheten fra isolasjon får de neppe. Og så spørs det hvor mye og ofte du er i mesteparten av norden eller baltikum da? Se filmen i den siste saken her selv og se hvordan også du kan reddes fra et folketomt København...

Interessant kampanje, og alltid interessant når noen omprofilerer - hvor godt de lykkes.

Vi får følge med...

Norgesgruppen vil øke i Midt-Norge

Knut Hartvig , Johan og Torbjørn Johannson Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

Norgesgruppen er den største aktøren i matmarkedet i Norge. Allikevel er det lite fokus på dem. Dem som personer. De som står bak.

I dagens Adresseavis kan man lese om familien og deres planer. Finnes også på nett i betalingsutgave (abonnement).

Gjennom Norgesgruppen eier familien Johannson dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Ultra, Spar og Joker. De eier også distribusjonsleddet - landets største grossist, Asko.

Innenfor KBS/Convenience eier de kioskkjedene Mix og Deli de Luca og pizzarestaurant-kjeden Dolly Dimple's. Markedsandelen på dagligvarer er på over 40 prosent på landsbasis for Norgesgruppen

Og planene er klare "- I Midt-Norge trenger vi vekst. Vi må fortsatt etablere veldig bra butikker og våre kjeder må bli bedre kjent i markedet", sier Torbjørn Johannson.

Selskapet er stort og familieeid i flere generasjoner: De kontrollerer med 74,4 prosent eierandel Norges sjette største selskap, Norgesgruppen (NG). NG har driftsinntekter på over 70 milliarder kroner. Reitangruppen som Norges niende største selskap hadde 60 milliarder i omsetning (2014).



Tabellen viser roller og eierforhold for de tre, gjengitt fra opplysninger fra saken i adressa over. Johan som er sønnen til Knut Hartvig er med dette rangert som norges tredjerikeste mann. Så at det er penger i denne bransjen er det ingen tvil om. Det ble av Norgesgruppen utbetalt utbytte på 509 millioner kroner for 2014. Det vesentligste av dette gikk til Johannson-familien, fordi de eier 74,4 prosent av Norgesgruppen gjennom Joh Johannson AS.

På spørsmålet om hva som er den overordnede filosofien i selskapet svarer de (Johan Johansson); "- Desentral struktur og beslutningsmyndighet. Beslutninger og ansvar bør ligge ute i organisasjonen."

Noe annen måte er det nok vanskelig å tenke seg i en så stor organisasjon som skal drives over tid. Om målene uttaler samme Johansson: "- Forbedring i form av økt effektivitet, bedre kvalitet, miljø og trivsel blant kunder og ansatte. Kort sagt bedre drift, optimalt utvalg, lave priser og økt salg fordi vi er foretrukket i markedet."

For Midt-Norge handler det om vekst. Etablere butikker og bli kjent.

Hvorfor er Midt-Norge spesielt i denne sammenheng? Jo, fordi det samvirkeeide Coop står sterkt her, og både Reitanfamilien og Lykkefamilien kommer herfra. Og det er resten av dagligvareaktørene i Norge, så og si.

Som jeg har sagt tidligere - dagligvaremarkedet i Norge er spesielt og konsentrert.

"Du trenger en som kan markedsføring"

Steve Wozniak. Fra saken i kampanje.com, Foto Scanpix

Apple-gründer Steve Wozniak har vært i Norge i forbindelse med Aftenpostens konferanse «teknologi og fremtidens arbeidsmarked». 

Wosniak var med å finne opp den personlige datamaskinen. Før ham var datamaskiner svære, fremmede maskiner for folk. Han var også med på å grunnlegge Apple, sammen med Ronald Wayne og Steve Jobs. I dag er Wosniak sjefsforsker ved Primary Data.

Wosniak er teknolog med erfaring fra bedriftsetablering og gründervirksomhet. Hans uttalelse om hva som trengs var interessant, nemlig «tre komponenter for å skape et velfungerende selskap.»:
"- Du trenger en ingeniør, en velfungeren prototype som er klar før du entrer markedet, og en markedsføringsorientert person som forstår markedet. Det optimale er en person som ønsker å skape noe for seg selv."

I tillegg advarte han mot å feste bort tiden. Suksess kommer til dem som prioriterer. Skal du ha med deg alt, får du ikke det. Det er alltid noen som jobber og drar fra deg.

Noe å tenke på...