Alternative mobilkunder

iPhone 12, 12 Pro, og hva de nå heter er lansert. De har mulighet for 5G, avanserte kameraer og ansiktsgjenkjenning for å nevne noe. Og høy prislapp. Men ikke alle vil ha det.

Det finnes kundegrupper som er lei av å bla opp rundt ti tusenlapper, billedlig talt, for en mobil som kan oppta mye av deres dyrebare tid. I dette segmentet er det noen som opererer. Nokia er en av dem, når de nå tilbyr retromobiler. Enklere mobiler, men ikke for enkle. Dette treffer dem som synes det var bedre før, som vil ha knapper på mobilen sin. Og som vil kjøpe både mobil og skjorte i steden for å betale skjorta for bare mobil.

Doro er en annen leverandør som har spesialisert seg på ultraenkle mobiler. Mange gamle faller inn i målgruppen for disse. En del gamle føler ikke at de behersker teknologien. Da de var ung fantes ikke mobiler, eller apper, eller menyer å bla i, eller noe av den logikken vi omgir oss med, med største selvfølgelighet.  Derfor er det, merkelig nok tenker du kanskje, slik at noen foretrekker enklere mobiler. Og noen vil bruke mindre penger på forbruk, og styre tiden vekk fra skjerm. Så en mobil kan brukes til mer enn de ytterste ytelser en mobil kan ha.

Arbeidsmobil er en annen som har spesialisert seg i en annen retning enn de siste mest avanserte mobilene. 

Så mobil er mer enn den du har - det er mange ulike kundegrupper.

Et bilmarked i forandring

Xpeng er for eksempel et nytt kinesisk merke

Bilmarkedet er spennende for oss som er litt interessert i markedsføring. Grunnen til denne påstanden er at det skjer en del i den bransjen for tiden. Bil er en type produkt som betyr en hel del for folk som kjøper. Det koster (relativt) mye for en bil, og forbruket er veldig synlig. Dermed er det interessant å følge med hva som skjer.

Bilmarkedene er under press. For det første fordi fossilbasert drivstoff er under press. Det er en begrenset ressurs, og det er en forurensende. Dermed foregår et skifte til elektrisk kraft (hel og delvis) som framdrift. Også dette har sine sider. Bilene blir tyngre og de skal produseres de også, selv om de ikke slipper ut forbrenningsutslipp. Utslipp er nemlig mer enn forbrenning, Biler skaper støvproblematikk og veislitasje avhengig av vekt. I tillegg, drivstoffet strøm må også komme fra et sted. Lager vi det selv er kanskje kraften ren. Importerer vi den så er kraften ikke nødvendigvis så ren.

En annen ting som foregår i bilmarkedet er at en del merker driver og splitter opp i undermerker. Lexus er et merke som springer ut fra Toyota. Citroën sin modellbetegnelse DS gikk fra å være en Citröen-modell til å bli et eget merke. Det er flere som du kan lese av en sak på Bil24 fra MicrosoftNews.

Hensikten med dette er å separere markedsføringen av merkene. På denne måten framstår det nye merket mer luksuriøst enn modermerket. Merker handler nemlig om de opplevde egenskapene. Merket bærer assosiasjoner utover selve produktet. Det må selvsagt være en viss sammenheng, men merket er med på å forsterke og gjøre forskjellen større i folks hoder.

En siste ting man kan legge merke til er etableringen av nye merker. Nye merker og nye land. Dette krever mentale prosesser av dem som må forholde seg til dem. En bil fra Kina, er det greit? Kan være. Folk går rundt med telefoner som er laget der, uten verken å tenke over det eller plages ved det. Men en bil? Tenker man annerledes på en bil? Nå kommer ikke en bil fra Kina, men en del nye merker.

En side ved det er også at det dukker opp helt nye og ukjente merker. Merker som må gjennom en adopsjonsprosess og en diffusjonsprosess for å lykkes. Adopsjonsprosessen er beskrivende for hva et enkelt menneske må gjennom for å godta noe nytt. Man må oppfatte det nye, fange interesse og så vurdere det (lære). Deretter kommer kanskje prøving og så kan man adoptere - godta det nye produktet som ok, slik at man kan kjøpe det. Ikke alle produkter kommer gjennom denne "sila" av faser. For å oppfatte og fange interesse er man også avhengig av persepsjon. Det vil si hvordan vi oppfatter og eventuelt siler vekk ting vi ikke vil bruke energi på. Hver dag utsettes du for masse impulser. De fleste siles vekk. Og det er det persepsjonen som gjør.

Diffusjon betegner den samlede adopsjonen som skjer i et marked. For vi er sjelden alene om dette. Vi påvirkes av andre gjennom sosiale prosesser, og vi har ulike "stiler". Noen (få) har en tendens til å være tidlig ute og vil gjerne være først. Andre vil også være tidlig, men ikke først. Andre kan være tidlig hvis mange andre er det også. Man hviler beslutningene på sosiale bevis om at dette er ok å gjøre, siden mange gjør det. Noen igjen er mer sen, eller veldig sen. Diffusjonsprosessen beskriver det. Du kan lese mer om det i en tidligere sak på bloggen her.

Det dette viser er at det lønner seg å følge med, og forsøke å knytte teori fra faget her til forståelsen av det man ser rundt seg. Markedsføring og ledelse hjelper deg å forstå samfunnet fra et markedsperspektiv, det selgere må forsøke å utnytte kunnskap om hvordan folk er for å lykkes.

Interessant, er det ikke?

Rekordbot til SATS

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Treningskjeden SATS er en av de som har fått oppleve problemer med korona. For i en periode måtte de stenge ned. Da endret de kundenes status til et digitalt tilbud, med onlinetrening og digitale klasser. Kundene fikk angivelig fire dager til å reagere på det.

Nå har de ikke bare koronatrøbbel men også trusselen om en bot på to millioner, og er slik sett rekordholder, riktignok delt og tvilsom førsteplass. 

Det er Forbrukertilsynet som har truer med boten, og det er for brudd på markedsføringslovens §11. Den sier at man ikke har lov å kreve betaling uten etter avtale. Du har ikke lov til å selge verken varer eller tjenester til noen uten at de er enig på tidspunktet du selger. I noen tilfeller har man også rett til å angre, altså gå fra en kjøpsavtale.

Men å ensidig gjøre om på en kjøpsavtale som SATS har gjort, mener Forbrukertilsynet ikke er innenfor. SATS på sin side er ikke enig, kan du lese i E24, som omtaler saken. Men under trusselen om å betale 2 millioner bøyer de av, leser vi.

Det ville vi og gjort, men aller smartest - vit hva du kan og ikke kan.

Seks tips for å velge byrå

Bilde lånt fra saken - identitet og merkevare

Når man skal bygge identitet, merkevare - hvordan gjør man det? Det forsøker en leder i byrået ShopTalk å svare på. Og når en bransjemann forteller hva man trenger, så er det gjerne preget noe av hva han eller hun selger. Men allikevel kan det være verdt - for egen gjennomtenking i det minste...

Du finner saken her - Den er på engelsk og heter Six Things To Think About When Approaching A Brand Design Agency, seks ting å tenke gjennom ved valg av byrå som skal hjelpe deg med merkevareutviklingen - sånn omtrent fritt oversatt etter innhold.

Først - si fra hva du trenger, eller mener du trenger. Det er firmaets oppgave å finne ut hva de kan hjelpe deg med, som du trenger knyttet til merkevarens utvikling eller tilpasning til medier. Ikke vær redd for å spørre "dumme" eller grunnleggende spørsmål.

Bestem deg for hva du vil oppnå og hvorfor. Skal man sette sammen et team må firmaer kjenne jobbens omfang og ambisjoner. Man må kjenne ressurser tilgjengelig og hvor langt man skal. Et lite lokalt firma skal ikke over natten bli et verdenskjent konsern. Jobben er dermed litt annerledes også. Vær tydelig på budsjettet, så slipper man urealistiske fram- og tilbakerunder på det.

I følge Ferry gjennomgås så de sentrale grunnsetningene, såkalt tone of voice, hvordan man vil framstå, merkeveiledning, digital utvikling og liknende. Han legger igjen til at du må være ærlig med budsjettet, skal man få "pengene til å jobbe". Later til at han har gått noen runder med firmaer om dette.

Han råder videre til ikke være for opptatt av å finne et antatt passende byrå til å jobbe for deg, i den forstand at du tror de må ha jobbet innen sektoren før. Hans eksempel er blant annet FMCG - Fast Moving Consumer Goods - Altså raske relativt billige konsumvarer, som vi kjøper ofte, og som ikke koster så mye hver gang. Det interessante er at ikke de grunnleggende måtene å jobbe med merkevarer trenger å være så forskjellig selv om produktene er forskjellige. Merkevaren handler om tankeprosesser, ikke så mye om varenes objektive forskjeller. Det er måten vi oppfatter dem på som er tanken bak varemerketenkingen. Å jobbe med flere sektorer kan gjøre at man blir mer kreativ, skal man tro Ferry.

Du må videre forstå at det ikke bare handler om logoen isolert. Det er et større og mer tidkrevende prosjekt med ulike steg. Ingen quick fix altså, men langsiktig jobbing.

Det beste resultatet kommer av en langsiktig relasjon, oppsummerer han.

Og så er det vel slik at det tjener han også best på? Men interessant er det å høre, til ettertanke.

Truet maskulinitet?

Tesla har lansert en bil de kaller Cybertruck. Reaksjonene på den har vært blandede. Kanskje særlig på grunn av en litt pinlig hendelse under lanseringsshowet. De uknuselige rutene knuste. Men også fordi den ser nokså annerledes ut. Likner ikke på dagens biler. Ser mer ut til å være inspirert av en slags Stealth-teknologi.

Nå er det en fransk eksentrisk markedsføringsanalytiker, dr. Clotaire Rapaille, ute og uttaler seg om bilen.

Bilen appellererer til reptilhjernen - amygdala som den også kalles. Den raske instinktive reaksjonshjernen som får oss til å reagere raskere enn vi rekker å tenke, den følelses og instinktstyrte hjernedelen. Den delen som styrer ikke viljestyrte handlinger, som overstyrer ved for eksempel frykt eller ekstremt stress. Den styrer altså også noen av handlingene våre, eller påvirker dem i hvert fall. Så vi påvirkes av å ville beskytte oss selv og vårt eget arvemateriale i valget av bil, er altså Rapalilles poeng.

Og som sådan mener han Teslas Cybertruck appellerer til menn. Kanskje særlig amerikanske menn? Nær litt komisk forklarer han manne-menns trussel fra miljøbevegelsen: "SUV- og Hummer-eiere ble angrepet av miljøvernere. Siden Cybertruck er elektrisk, gir den beskyttelse også mot disse menneskene." Jeg må innrømme at jeg oppfatter han litt parodisk på dette, men kanskje skal man ofre en tanke på også det man ikke helt står for selv, i undringen om hva som påvirker valg?

Når han i saken beskriver såkalte skjulte behov, er nok det mer siktet til behov som ikke det er så lett å se - altså undertrykte eller ikke uttrykkede behov. Vi finner dem nok allikevel igjen i Maslows opplisting av ulike ordens behov, som du kan lese mer om i denne saken. Der er det ikke funnet noen nye, ei heller av denne Rapalille.

Interessant er det i alle fall å tenke gjennom, hva som styrer oss.

KLM - tog for fly

KLM - det nederlandske flyselskapet har innledet samarbeid med Thalys and NS Dutch Railways om å erstatte en av flyrutene fra Skiphol til Brussel med Tog. Hva er det de driver med? Et flyselskap kutter ut fly og setter inn tog?

Ja, slik kan det faktisk også være, leser vi i en pressemelding fra flyselskapet. KLM er ikke dummere enn at de skjønner at det ikke er fly de driver med, det er transport. Det er de aller færreste som tar fly for å fly litt. De fleste tar det fordi de skal dit. Altså er det likegyldig hvordan man kommer dit, bare det er praktisk, raskt og komfortabelt. - Og tar best mulig vare på jorda vår. Begrepet flyskam har dukket opp i senere tid. Vi bør ikke fly så mye. Du har kanskje fått med deg at Greta Tunberg er i USA. Hun seilte dit i seilbåt. Hun nekter å fly. Å fly mindre har for mange blitt en sak for samvittigheten.

Nå tar altså KLM og flere tak i at de kan fly mindre. Det er ikke noe mål å fly mest mulig for dem heller. De har to anliggende: 1) Få folk fram, fordi folk har ulike behov som dekkes ved det. Og 2)  tjene penger på det. Hvordan man gjør det er rimelig likegyldig, selv for et flyselskap. Man skulle kanskje tro at de måtte fly, men det må de ikke. Det er viktig for et foretak å være klar over hvorfor man er der. KLM er ikke der for å fly, men for å få folk fram kjapt, trygt, komfortabelt og greit.

I tillegg løser de problem knyttet til kapasitetsproblematikk på flyplassen. De kan bruke sin ledige kapasitet til ruter som er nødvendige og som de kanskje tjener mer på.

Interessant å legge merke til...

Bolleland - mer enn bensin

Med panorama ut mot Mjøsa, på Hedmarksiden, ligger et lite sted som heter Espa. Stedet er navngitt etter en bekk(!). Ikke noe svært stort sted altså. I følge Wikipedia bodde det 191 mennesker der i 2005. Det ligger om lag tre mil sør for Hamar, langs Dovrebanen -  et stasjonssted. Ellers var det kamper der under angrepet på Norge i 1940. Det er en trappefabrikk der, i følge Store norske leksikon. - Og der er vi klart på overtid av hva som er å si om Espa, om man ikke er riktig lokalkjent og kjenner folk der...

- Nei vent, det er en ting til - De er kjent for Bolleland. Som reklamerer med markedsmålsetningen sin idet du kjører inn der, noe jeg gjorde i forgårs. Slikt er det ikke ofte man ser. Folk med ambisjoner dette altså. 1,8 millioner Espaboller er salgsmålet for 2019. Pr i dag ligger de på 893.415 stk, rundt halvveis altså. Nå klør du deg vel i hodet over han nerden som vet sånt? Nå ja - Det står på nettsiden deres (9.8.2019, kl 14:39), det er ikke verre enn det.

Bolleland er noe så originalt som en bensinstasjon som er mest berømt for sine boller. Etter eget sigende er dette E6s beste boller. De er så kjent at de er løsningsord i kryssord i en landsdekkende avis - "kjent for gode boller" på fire bokstaver. Løsningsordet er Espa! Noe skal man være kjent for, og der ble trappefabrikken og stasjonen grundig slått...

Bolleland selger foruten boller og bensin og sånt også reklameprodukter - du kan få caps, buff, briller, sokker, body til baby, bamse, topplue, genser, bikinitopp, boksershorts og solskjerm med bolleland, og så kan du vinne tur til USA hvis du følger lenke på kvittering og er heldig så det holder. Litt av hvert. Og de har i tillegg nettbutikk. Alt dette for å tjene penger naturligvis, og for å bygge en merkevare. De lager en gimmick av noe så tradisjonelt som en bensinstasjon. Folk vil dra dit, og så tanker de litt og kjøper kanskje med "en deal med kaffe og boller" for litt over en hundrelapp. Blir litt penger igjen på Espa hvis mange gjør det.

Og de utfordrer eller utfyller merket til Shell, og får åpenbart lov til det av bensinstasjonskjeden de driver for. Sannsynligvis fordi de holder dette noenlunde uforstyrrende for Shellmerket, innen samme fargespekter. Samt at det nokså sikkert genererer både salg og oppmerksomhet også for Shell. Det er nemlig ingen flik av tvil om at du kommer til en Shell bensinstasjon når du kjører inn der.

Så neste gang du kjører forbi - kanskje det blir der du stopper? For hvorfor skal man stoppe ved en bestemt stasjon heller enn en annen? Det finnes det ikke gode svar på, bortsett fra om drivstofflampa lyser, måleren er lav. Derfor har Bolleland gitt sitt svar på det -  E6s beste boller.

De appellerer til lysten til å dra til noen litt spesielle, når man skal noe så lite prosaisk som å tanke bensin eller diesel. - Lysten på Espaboller, som kanskje er E6s beste? Tro meg, de var slett ikke verst, med vaniljekrem, med sjokolade og med karamell. Varte nesten til Trondheim den store posen.

Markedsføring handler ofte om å bygge opp et merke. Hvorfor - for å gi grunner til å handle der heller enn hos den ganske like konkurrenten. I vår tid er produkter ofte ganske like. I mange tilfeller er den største forskjellen i ditt hode. De tanker som preger hvordan du tenker ulikt på nokså like  produkter. Merkene er der for å generere spesielle tanker, for å gjøre forskjellen på ganske like leverandører, for å ville være med og dele en historie. Den typen ting. Det er en grunn til at du vil ha Coca Cola heller enn Pepsi Cola eller omvendt, Sprite eller 7Up?

Bolleland har laget noe eget. En egen grunn til å stoppe på Espa heller enn det storslagne stedet Minnesund, som uten at jeg skal ramse opp attraksjonene til det stedet  ifølge Store Norske har hele 504 beboere, mot Espas knappe 200. Bolleland har de ikke, på Minnesund altså...

Må bare bøye seg i beundring for denne type markedsføring...

Slutt for iTunes

Apple kutter iTunes. Musikktjenesten hvor du for 12,- kroner kan "kjøpe" en sang som du "fyller opp" mobilen med, eller en hel plate for 105,- sånn ca.

Denne måten å kjøpe musikk på er "så totusen". For distribusjon av noe slik som musikk endrer seg, fra at man lastet ned på iPoden musikk til at en nå strømmer musikken. Du har kanskje hatt en? En iPod altså, som kunne spille musikk, og vise platecover i en liten skjerm. Fancy når det kom - men passé nå. Gått ut på dato.

Apple skal dele opp i tre, leser vi. I Apple Music, Apple Podcast og Apple TV. Så får vi se om den nye løsningen er bra nok til å konkurrere med musikkstrømmetjenestene som finnes.

Inntil for få år siden var det et poeng å eie platene sine. Det er det ikke lengre. Tidene endrer seg som er et oversatt sitat fra en musiker fra noen år tilbake. Det stemmer fortsatt.

Forandring i teknologi skjer fort og får betydning for forretningsmodeller og produkter. Man fortjener kun å være der hvis kundene vil ha en.

Det kan være en utfordring...

Cola satser energisk

Verdens kanskje mest kjente varemerke, Coca Cola blir nå også energidrikk. De har beskjeftiget seg med det før også, men ikke som Coca Cola.

De har gjort mye "rart" før også, med smaker og farger, tilsettinger. Smak og behag egentlig. Ingen har mistenkt dem for å satse helse. Men nå - nå satser de med vitaminer og energi. Mot et voksent marked. Med energi også i markedsføringen, leser vi i saken fra kampanje.com. De skal vinne dem som kjøper energidrikk - med Coca Cola merke. Og dette er et voksende marked leser vi. Det kan ikke Coca Cola sitte og se på at andre tar. Målgruppen er fra 18 - 40, og Coca Cola bedyrer at de vil satse nøye mot dem. De skryter av sine metoder for å målrette. Sikkert noe i det. Men de er også en stor og synlig aktør. Av de største. At også yngre vil finne dette produktet interessant er lite tvilsomt.

Og at det blir synlig kan vi tydelig lese:
"De tar både i bruk digitale plattformer som nett-tv, sosiale medier og podkast, og tv-sponsorater og utendørs for å kommunisere nyheten.
- Hvor mye penger bruker dere på dette?
- Det kommenterer vi ikke, men det er et stort produkt, og vi vil at målgruppen skal bli kjent med den, sier Keane."

Forbrukerrådet er bekymret for salgstallene for denne type produkter, og særlig for yngre. "Vi har gjennomført undersøkelser som viser betydelig forbruk hos barn og unge, og energidrikk er et produkt som både er avhengighetsskapende og som har bivirkninger hvis du drikker for mye" sier Gunnstein Intstefjord, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

Så her handler markedsføring også om folkehelse. Skjæringspunktet mellom inntjening og folkehelse. Inntak av koffeinholdige og koffeinliknende produkter kan gi alvorlige konsekvenser som forgiftning med bivirkninger som nyresvikt og hjertestans, men også søvnvansker og konsentrasjonsproblemer nevnes. Så at dette ikke passer for barn og ungdom er Forbrukerrådet tydelig på. Så tydelig at de vil ha 18 års aldersgrense på produkter som dette.

Når nå Coca Cola går inn i markedet vil de både gjøre produktet synligere, vanligere og lettere tilgjengelig, samt ufarliggjort siden det er knyttet til en kjent merkevare.

Markedsføringen må ta et moralsk ansvar. En del av de problematiske sidene ved samfunnet har man et klart delansvar for.

Det er det viktig å tenke over for alle som vil beskjeftige seg med faget.

Robotene overtar jobber

Noen, og jeg må innrømme jeg av og til er blant dem, reagerer med en viss bekymring over endringer som skjer i arbeidslivet. Stadig nye oppgaver overtas av maskiner - roboter.

Robotene har den fordel at de jobber stilt og billig med ensformige oppgaver. De snakker ikke sammen. Klager ikke. Miljøet mellom robotene er ikke noe tema, kun plass til bevegelser og ventilasjon. De har altså en del fordeler for den som skal betale for arbeidet som menneskelige tilsatte ikke har. Aldri noe drama... Når de i tillegg ikke skal ha lønn og mer lønn, kan de jo ha noe for seg? - Ingen tvil om det. Men er det riktig, vil mange innvende, at arbeidslivet blir slik at vi kutter ut folk for maskiner?

Nå er oppgavene som kuttes ut rutinepreget. Dette kan, om man ser positivt på det, frigjøre mennesker til andre oppgaver. Oppgaver som mennesker er bedre på, og som kanskje kan være mer interessante. Når kassen i dagligvarebutikken blir selvbetjent - man skanner selv, pakker og betaler, så kan betjeningen brukes til service og sikkerhet. Ikke sikkert det er så galt, kanskje?

Men det skremmende er omfang og hurtighet. I USA spås det at 36 millioner mennesker blir rammet av det, kan vi lese i en sak på tu.no - 36 millioner mister jobben, og må finne seg ny beskjeftigelse. Jobbe med noe annet. Det kan være krevende. Svaret er videreutdanning, omskolering eller jobbskifte. Med de konsekvenser det har. Tap av inntekt, midlertidig eller mer varig, omkostninger ved omstilling og menneskelige belastninger ved tap av mening og tap av sosiale relasjoner - arbeidskolleger og arbeid.

Blir det i tillegg nedgangstider i samme periode forsterkes problemet. Og problemet blir verst for dem som har verst for å omstille seg. Kompetanse blir nøkkelen til å kunne lykkes i arbeidslivet. Og omstillingsevne, kanskje også mobilitet. Man må ha villighet til å flytte dit arbeid er, noe som slett ikke behøver å være så lett hvis man har et hus man må selge i et område med lite aktivitet (les lite attraktivt) for å flytte til et mer presset område (les dyrt).

I hvilken grad gjelder dette Norge da? Vi har jo historisk hatt en tendens til å få problemer som andre har hatt en stund hit. Verden er jo ikke isolerte soner. - Jo, skal vi tro sjefen i Telenor, så kommer det også hit. Å bli digital er ikke noe valg. Det må man, sier han. Ikke bare må man være forberedt på omstillinger i arbeidslivet, man må også bli kompetent til et liv i en digital virkelighet, ellers blir alt vanskelig.

For mange har denne teknologien vært vond og vanskelig. Jeg har selv hatt en mor som nektet å forholde seg til eller ikke maktet å forholde seg til moderne teknologi. Hun vokste opp før - alt var annerledes. Hun skjønte det aldri. Mulig hun ikke prøvde hardt nok, men hun begrep altså ikke teknologien. Ikke engang fjernkontroller var til å begripe. Det var noe magisk nærmest, noe som hadde sin egen vilje. Noe man ikke kunne forstå. Det er flere som henne. Noen faller altså utenfor. Nå er tonen at det kan man ikke. Dette er et felt som muliggjør skiller - digital kompetente eller ikke.

At teknologien er fascinerende er sikkert. At man må omstille seg og sikre at man har rett kompetanse er like sikkert. At dette vil påvirke fag som markedsføring er også sikkert. Teknologien må utnyttes. Markedsføringen handler om konkurranse. Den som konkurrerer best vinner. Andre taper og blir glemt. En rekke bedrifter sliter for tiden fordi de ikke makter å omstille seg. Mange av disse vil legge ned og forsvinne. For i forretningslivet lever du av de pengene du tjener inn. Tjener du ikke inn, er det heller ikke noe å leve av. Så brutalt er det. Men mange vinner også - mange er smarte, finner bedre løsninger, tjener penger. Så helsvart er det ikke. Det gjelder å se ting i tide, ta grep, ha gode mål, strategier og planer og være god nok til å fortjene å bli valgt.

Teknologi inngår i dette...

Over for 10, 10/12

Den 10. desember er det over for Microsoft. Ikke firmaet, men mobilløsningen Windows 10 Mobile. Deres alternativ til iOS og Android slo aldri til. Noen produkter gjør ikke det.

Et produkt har et forløp. Den lanseres, man håper den skal vokse, den har en modningsfase og en metningsfase, før nedgangen starter. Denne kan beskrives med kurven du ser her, som er ganske generell. 

Ikke alle får det til. Av ulike grunner lykkes det bare ikke. Og selv om du har vært stor før, eller du er stor på andre områder, så er det ikke sikkert du lykkes på et nytt. Dette kan skyldes tiltakene du gjør, at de feiler. Det kan også skyldes konkurransen. 

I en bransje vil ofte konkurrentene forsøke å skape skranker (hindringer) som gjør det dyrt og vanskelig å etablere seg eller dyrt å avvikle, slik at konkurrenter vil tenke seg nøye om før de etablerer seg. Microsoft gir nå opp denne teknologien, kan vi lese på digi.no.

Så da er det bare å bytte om du har denne teknologien, men det har du sikkert ikke. Markedsandelen var på fattige 0,1% - det vil si kun ca 5000 av 5 millioner nordmenn, hvis markedsandelen er noenlunde tilsvarende verden.

Ikke så mange altså, det er sikkert...

Eple - en merkevare

Hva er vel et eple, og hvilke behov dekker det? Enkelt spørsmål, kanskje. Så vi tar med "Hva kan man gjøre ut av et eple"?

Nei - tenker ikke her på verken Apple, iPhone eller Beatles gamle plateselskap - denne gangen er det Pink Lady epler og litt til... Ekte epler.

Nå lurer du kanskje litt. Og det gjorde jeg også da jeg var innom butikken i går og kjøpte en del epler. Noen epler er bedre enn andre. Vi kan ha ulike preferanser for epler. Min går i retning "Pink Lady". Jeg synes i tillegg de har fått mye ut av produktet sitt. Det fulgte nemlig med et handlenett.

Å få mye ut av eple - hva betyr nå det? Jo - eple er et produkt som bidrar til at man spiser frukt - sunt, det er et lite mellommåltid. Det er godt. Så her er det biologiske behov, sult dempes. I tillegg er det noe estetikk. Det er noe sosialt - å spise et eple er sosialt godtakbart. An Apple a Day, keeps the Doctor away - er et gammelt ord. Sunt. Det er som Bama har som kampanjeord - en av fem om dagen. Hensikten med det er å selge mer frukt. Hvilken lege som kan dokumentere de fem vet ikke jeg, det er markedsføring mer enn medisin.

Men markedsføringen av Pink Lady er interessant. De har bygget et merke rundt eple. Det gjør at egne tanker og følelser dukker opp i vurderingen av epler. Slik at for eksempel jeg tenker - høy kvalitet - gode epler. De står for noe.

Og som illustrasjonen viser - jeg har tidligere fått en morsom epleformet eplematboks - i går fikk jeg handlenett - og svært gode epler. Jeg liker måten de får meg til å vise fram at jeg har  Pink Lady - ikke bare eple. Rent bortsett fra plasten ved det fikk det samtalen i lunchen over på epler - Pink Lady. Og litt hardangerepler og norske epler... Du  kan også gå inn og lese om eplene til Pink Lady på deres egne sider - mye store ord,  "enestående og sjenerøst" og hva de nå skriver. Artig og engasjert.

Noe å lære for oss som er interessert i markedsføring  - nemlig at 1) produktet må være bra, ellers hjelper det ikke, og 2) så er det kreativiteten og oppfinnsomheten og forståelsen av produktbegrepet som avgjør hva du kan få ut av det. Og så kan produktet ha flere sider ved seg enn skallet, stilken, frøene og eplestoffet mellom. Tanker rundt, og tillegg... Opplevelser og forventninger.

For ordens skyld - jeg er ikke på noen måte sponset - dette er ren redaksjonell omtale. Jeg er bare ganske fascinert av måten de bygger merkevare.

Interessant merkevare

Det er salg! På hva? Hvorfor?

Januar betyr salg. Gode tilbud? Januarsalget er for mange et begrep. Hvorfor er det salg i januar egentlig. Hva er det med januar som gjør at det blir det?

Salg er muligheter for kunder. For selgere eller markedsførere er det akkurat motsatt. Salg betyr lavere priser og pris pr enhet og antall man selger er det man får inn. Så i og for seg ikke godt nytt - spinnville dager kan bety at selger får mindre for hver enhet man selger av noe. Så da gjenstår mengden. Det må bety at selger da forventer å selge så mye mer at dette allikevel blir lurt, ellers ville en klok selger ikke gjort dette. (Men la oss se bort fra muligheten at selger kan være dum)

Inntekt er altså PRIS ganger MENGDE. Januar er rett etter jul. Hva kan man egentlig vente av mengde da? Labre saker? Så det er nok i hovedsak derfor - det er en slags prisdifferensiering. Når det er slappe tider får kunden billigere priser og så blir det litt mer salg?

Problemet med en slik måte å tenke på er at man kan risikere å venne kundene til å bare kjøpe på salg. Slik at de aldri kjøper til vanlige priser. Og da blir salgspris vanlig pris, og full pris en slags ekstrapris for de nærmest desperate.

Pris er et konkurransemiddel. Det betyr at prisen virker på hvor stort salget blir. Lav pris gir mer salg er det typiske. Og omvendt dyre produkter selger mindre. Men når det gjelder dyre merkevarer er det ikke slik, da er dyrt grunnen til at mange kjøper. Dyrt signaliserer vellykkethet. Vellykkethet er biologisk et kriterium for utvelgelse og formering. Vi er pattedyr, så vi har med oss en del slike reflekser om vi liker å innrømme det eller ikke. Dyrt signaliserer bra beskriver Robert Chialdini i sin bok "Påvirkning". Vi påvirkes til å oppfatte et produkt som bra fordi det er dyrt. Folk gjør det kloden rundt har Chialdini beskrevet. Det er en tankemessig snarvei for oss - dyrt er bra, du får det du betaler for. Slik tenker folk. Det stemmer ikke alltid.

Pris er ellers slik at det er raskt og responsivt - det er kjapt gjort å sette ned prisene og effektene kommer gjerne fort, men det er ikke så lett å sette pris opp igjen. Kundene reagerer på det. Derfor ser man ofte mange rare øvelser for å kamuflere det i nye mindre pakninger som gjør at det er vanskeligere å legge merke til.

Pris settes ellers gjerne opp ved nye modeller. Folk har gjerne en noe forhøyet villighet til å betale for nye modeller. Så om det kommer en ny bil, er den gjerne litt dyrere enn forrige modell uten at noen protesterer på det. På samme måte kan vi oppleve at fjordårets modeller av ski eller jakker eller hva det nå skal være er satt ned når ny modell kommer. Slik er det ofte. Salg handler dermed også om å få unna produkter som har blitt utdatert for butikken. Produktene er normalt akkurat like gode, men de blir altså nedsatt uten at de forstyrrer framtidig prissetting. Tilbudspriser er for mange i motebransjen priser for å kunne fornye sortimentet, med nye modeller, nye farger, nye detaljer.

Så det er sammenheng mellom produkters livssyklus og prissettingen man ser i de ulike. For det er ofte ulike kjøpegrupper som er veldig ulikt prisfølsomme. De første vil være først, og er spent på nyheter. Å bli lagt merke til med noe ikke andre har passer dem kanskje godt. Andre trenger å se at "jeg er ikke unormal som begynner med dette" - de trenger folk som går før dem og gir sosiale bevis, og så ønsker noen å være tidlig - andre ønsker å vente og se om det kommer på tilbud. Da har produktet etablert seg og kanskje begynt å falle igjen. Da er etternølerne der og handler. Uten risiko. De vil kanskje ikke ha noe nytt og uprøvet. De vil kanskje ha reduserte priser?

Kilde: Robert Chialdini, Påvirkning, Abstrakt forlag, Oslo 2005.

Du finner kanskje et godt tilbud, men tenk også gjennom hvorfor neste gang...

Når kommer en nyhet?

Min geniale idé er alt oppfunnet...

Har du noen gang undret deg over at ting som er nokså opplagte ikke finnes på produktet du har kjøpt? Jeg har det. Hvorfor i alle dager er ikke ting på plass? - har det hendt at jeg har tenkt.

En av de produktene jeg har tenkt slike tanker om er bilen. Jeg har tenkt - i våre dager må det da gå an å få på plass en måler som finner ut hvor mye olje det er i motoren, uten at man må ta opp panserlokket og grise seg til med å dra ut en pinne, for å se hvor langt opp oljen har kommet på peilepinnen. Man må ha et papir eller en fille for å gjøre det, og sølefaren er irriterende. En nokså upålitelig måling også, for bilen må stå flatt og oljen må være varm og oljen må har rent ned i bunnen der pinnen er. Så det er noen "og, og, og..." og godt med grisefare.

Så, er ikke det rart? - har jeg tenkt. Jeg har to nye biler med utstyrslister jeg ellers er godt tilfreds med, særlig den ene har de underligste ting av raffinert utstyr. Men altså ikke dette. Jeg har filskiftevarsler, antiskrens, blokkeringsfrie bremser, anti-kollisjonssystem som gjør at bilen stopper hvis ikke jeg bremser, jeg har navigasjon og ryggekamera og sensorer som gjør at jeg kan se bilen min i 3D når jeg rygger, jeg har energimonitor og lydanlegg, automatisk fjernlys og skiltleser for fart. Det er blindsonevarsler, klimaanlegg, cruisekontroll som følger farten på bilen foran, den låser seg opp selv og skrur på lys når jeg kommer og en hel haug andre fancy ting - men altså ingen varsler for hvor mye olje som er igjen. - Som jo er en svært viktig greie. For kjører man med for lite olje, så kan motoren skades. Skal jeg finne ut av det må jeg ut i været, ta opp panseret, og gjennomføre en måling som beskrevet. Det nærmeste jeg kommer å føle meg som en mekaniker.

Hva er det som gjør at Toyota ikke har installert det? Er det ikke funnet opp? Er jeg egentlig en genial produktoppfinner? De mest opplagte nyvinninger har kanskje bare ikke noen kommet på? -Neida. Det er funnet opp. Noen biler har det. Slike ting kommer gjerne først på såkalte premiumbiler, veldig dyre biler. - Hva er begrunnelsen for at det ikke finnes på min Toyota Rav 4?

Det handler om produktutvikling. Det kommer nok, men har ikke kommet ennå. For at en ting som dette skal komme på et produkt, så må produktet gjennom en hel del utviklingsfaser, rekkefølgen kan være litt forskjellig, eller parallelle.

1. Idéfasen (man må få inn idéen og få tilgang til den. Patenter og slikt vil kunne gjøre det vanskelig. Ellers må man komme på idéen, eller se den hos andre, eller bli tipset på en måte)
2. Idéen må vurderes som god. (Her kan man forkaste gode idéer feilaktig, utsette dem eller innføre andre, kanskje til og med idéer man burde latt være. En idé er ikke alene. Den konkurrerer med andre, gode og dårligere. Man kan sjelden gjøre alt. Så idéen må komme gjennom en silingsfase. Og det er mange som jobber for sine idéer i et stort foretak som Toyota.)
3. Utvikling (Den må inn i produksjonslinja. Det betyr at man må plassere den i et produkt som allerede er det. Det kan godt være at man må vente på neste motormodell eller den etter der for å få plass i køen av utviklinger. Blir det for dyrt å utføre, blir det kanskje ikke noe av. Det må testes og designes, og testes igjen, sammen med andre. Kanskje kommer den i veien for andre hensyn og må ut igjen? Det er mye som skal klaffe.)
4. Lønnsomheten skal vurderes. Er dette noe folk vil legge avgjørende vekt på. Er dette noe andre sammenlignbare konkurrenter har? I dette tilfellet er det (ennå) ikke det, dermed - ikke noe å stresse med kanskje? Ennå.
5. Produksjon (Hvis idéen har holdt til dette, må den settes i produksjon. Det vil si at den må lages i stort antall og monteres på rett sted. Det betyr etter japansk produksjonsmodell at den må leveres rett før den skal inn, og settes på plass. Funksjonstesting og kvalitetstesting av alle deler må da være gjort, samt en studie som viser at dette ikke vil vanskeliggjøre produksjonen ellers. Den må oppfylle kvalitetskrav i fleng. 
6. Den må inn i brosjyremateriell og informasjon. Derfor kommer slike ting ofte med nye modeller eller versjoner.

En ting som også vedrører produktutvikling, som mange kanskje ikke tenker over er produktansvar. Det finnes en egen lov om dette. Hvis bilprodusentene gjør det tungvint å følge med oljen, og bilistene ikke følger opp, så er det bileierne som tar regningen. Hvis billeverandør installerer tekniske anretninger inni bilen og dette ikke er varslet tydelig nok - så er det kanskje billeverandøren som hefter ved feilen. Godt mulig det ligger slike vurderinger også i produktutviklingsiveren - eller mangel på en slik. Det er kanskje tungvint men kundens problem, kan det være billeverandørene tenker. Leverandørene vil selvsagt aldri vedgå noe slikt. Det er ikke dermed sagt at det ikke er slik.

Det er altså en hel del hensyn vi som bilkjøpere ikke trenger å bekymre oss stort over, men som markedsførere allikevel tenker over. Det gjør bilprodusentene i produktutviklingen sin, eller mangel på slik. Produktutviklingen skal sikre et så godt produkt som mulig. I en balansegang med pris og andre hensyn. Vi kjøper jo det vi oppfatter som de beste produktene - og så tar vi hensyn til pris. Vi kjøper ikke alltid billigst. Men det er et forhold mellom produktopplevelsen vår og prisen. 

Og produktopplevelsen består av flere lag med opplevelser og inntrykk...

Årets ny-begrep

Retail Apocalypse - et begrep som skriver seg fra USA

2018 ble året da begrepet "Retail Apocalypse" kom til Norge. Retail handler om varehandel, apokalypse handler om dommedag eller om en ny åpenbaring - et skifte. Et brudd i slik det har vært. Noe nytt kommer, for det er ikke undergangen på handel, men hva er det?

Det er organisasjonen Virke som hadde dette på programmet i vår, i sin handelskonferanse. Så hva skjer? Det som skjer er at en nå ser en endring. Endringen består i at bransjen blir disruptert - det flyter ikke videre som før, det endrer seg. Logikken framover blir annerledes. Så mens man tidligere har kunnet drive lune butikker i generasjon etter generasjon, så blir ikke morgendagen nødvendigvis slik. Noen vil bukke under. Noen vil forbli, men må endre seg.

De som blir igjen vil endre karakter - god service, gode opplevelser og relasjon og kunden i sentrum vil være stikkord. For kunden behøver ikke deg, men du behøver kunden.

Nye kundegrupper kommer til - eldrebølgen er her, og har delvis gått. Dette ble vi minnet på da vi var og handlet til svigermor her om dagen. Butikken var nærmest tom, så vi kom i prat med ekspeditøren. Hun fortalte at hun ved å ta en runde på pleiehjemmene rundt, nok ville truffet mange stamkunder. Svigermor var en av dem.

De andre aldersgruppene som har kommet til er millennials - den generasjonen som gjerne kalles generasjon "me, me, me" - født fra midt av nitten-åttitallet til tidlig nittitall. Bortskjemt og dullet med og temmelig storforlangende er vulgærbeskrivelsen av dem. Ikke lojale kunder i det hele tatt. De kjøper der de serves best, venter ikke og krever - det er ikke uten grunn de kalles "me, me, me". Disse må butikkene gjøre fornøyde.

Neste generasjon er det mange av i lesergruppen her "De digitalt innfødte" - de som aldri har hatt annet enn kjapt internett, og som er vokst opp med smarttelefon. De som fra de var små har vært vant til å være på nett. Taper butikkene salg til nett fra dem, tror du? Oh yes! Definitivt! Hvis din forretningside er å vente på at de kommer på dine betingelser til din butikk, så skal du ha lykke til. Det skjer ikke...

Og så har vi enda en gruppe fra en tid før dem imellom de eldste og de yngre. De som handler i butikk, og er frustrerte over alle endringene de må tåle. Men også de handler litt på nett, og lærer at de ikke må finne seg i alt. Priser og service kan være bedre enn i butikker. Det er noe der ute...

Du kan høre noen interessante podcaster om tankene rundt handelsutviklingen som ble tema på nevnte konferanse her.

Interessante saker... Synes du ikke?

Harde pakker varer kort?

Harde pakker fra for litt siden?

Vi går inn i en pakketid. En tid hvor mange gir hverandre mye. For mye. Årets Black Friday skapte salgsrekorder. Det kan få en til å tenke på - trenger vi så mye. Må vi bytte ting så ofte? Hva gjør det med kloden?

Barna har aldri fått så dyre julepresanger skriver adressa. Fra før bruker vi opp ressurser i dette landet som vi ville trenge 3,4 jordkloder til om alle i verden skulle legge seg på det norske gjennomsnittet. Produkter har sin levealder. De er kanskje laget for ikke å vare svært lenge. Det er nøkkelen til nytt salg. En litt ubehagelig tanke, synes du ikke? At vi lager produkter som ikke skal vare, for å kunne selge en til om en tid.

Framtiden i våre hender belyste denne saken for et par år siden. Dette er baksiden av økonomien som markedsføringen har vært med å drive. Men markedsføringen har ikke en egen vilje, det er det folka som har. Akkurat som ingen kan si at språk er galt fordi noen bruker det til å banne eller si noe forkastelig. Kokkeyrket er ikke moralsk forkastelig fordi de bruker kniv... Slik kunne vi fortsatt. Det er tenkingen og praksisen som kan være lite moralsk, ikke faget. Ved å ta fram moralske problemstillinger til dem som lærer faget kan vi bli bedre.

På det samme nettstedet dukket en sak opp om en organisasjon ved navn Restarters, kan vi lese. De vil skape en reparasjonskultur for elektronikk. For elektronikk kastes det mye av, mye farlig avfall. Helt sikkert mye unødvendig, og helt sikkert mye miljøskadelig. "Frå januar 2019 tek dei sikte på å arrangere opp til to fiksefestar i månaden i Oslo-området." kan vi lese i saken. Fiksefest - ganske fikst navn?

Folk kommer sammen og fikser elektronikken sin. Og ca 70% kan fikses. Dermed trengs litt mindre ny produksjon og søppelberget blir bittelitt mindre. Men hvis mange gjør bittelitt, blir det ganske betydelig. Vi kjøper 2,5 millioner mobiler årlig i Norge. Verden kaster 41,8 millionar tonn elektronisk og elektrisk avfall i året. Bærekraftig? Neppe. Alle må faktisk ta sin del av ansvaret for dette. De som lager elektronikk bør lage mer varige produkter og heller ta litt mer for dem, og kanskje skryte litt mer. Og vi - vi bør tenke oss litt mer om før vi bytter ut. Litt sjeldnere blir litt mindre søppel.

Og søppelet bør kildesorteres så det kan gjenbrukes. Produktutvikling kan også ses i et lengre perspektiv enn at vi har lansert produktet - kvittet oss med det og det er "kundens problem".

Når det gjelder elektronikk er forhandlere pålagt å ta imot gammelt som skal kastes. Noen andre har også liknende systemer, som eksempelvis Stormberg som har panteordning på klær. Det kan du lese om på deres sider. Så å tenke nytt kan gjøres til en fordel, og noe man kan bruke som et positivt argument overfor kunder og ansatte. At arbeidet er forenelig med en ønskelig framtid er betydningsfullt også for en arbeidstaker. Så man må ikke bare se på slikt som en kostnad.

Markedsføringen må ta sitt ansvar her.

Imponerende løsning

Augmented reality-pakke

Det nærmer seg jul. Jeg har kjøpt julegave. Sier ikke til hvem eller hva, av opplagte grunner, men jeg har kjøpt den på nett. Og som lettbegeistret når noen gjør det bra legger jeg merke til at ting skjer med logistikken. Ny teknologi tilbyr enda bedre løsninger.

Jeg har tidligere latt meg imponere over dette. PostNord som er firmaet det dreier seg om denne gangen har pakkesporing. Du kan laste ned en liten app og så kan du følge pakken din på din ferd mot deg. Snedig løsning.

I tillegg til å opplyse at pakken er 35x23x11 cm så avbildes dette ved siden av en nisse, men man kan også se den der man er som såkalt augmented reallity som har blitt et valg i den nye appen. Slår du opp dette begrepet får du vite at det er engelsk: augmented reality, nynorsk: auka røynd - utvidet virkelighet. Den bruker faktiske opplysninger til å lage en virkelighet slik den kunne vært om pakken var framme. Den kombinerer altså her mitt kontor og opplysninger om pakke og størrelse, slik at jeg kan se hvordan pakken vil være når den kommer. Utvidet virkelighet, basert på sanne opplysninger.

Her er teknologien brukt på minn sending. Ikke dumt...

Og for å sitere en reklame fra en leketøysleverandør; vet du hva det beste er? - ikke leketøy fra BR denne gangen, nei det er at du får en konkret opplevelse av det du har bestilt og ønsket deg - eller ønsket andre da, denne gangen. Så smart, så smart... Som jeg har skrevet før er netthandelens utfordring å holde på begeistring til varen er levert, siden du kan angre kjøpet uten betingelser. Å holde på begeistring gjør dette firmaet jeg har kjøpt hos, svært godt hjulpet av appen til PostNord.

Jeg tilhører dem som lar meg begeistre av god markedsføring. Er dette markedsføring? - lurer du kanskje på? - Javisst! Alt som påvirker sannsynlighet for kjøp og gjenkjøp er det, produktet, plassen og distribusjonen, påvirkning, prisen og opplevelser med personalet ditt. Alt betyr noe og kan brukes som konkurransemidler. Midler for å vinne et kjøp i konkurranse med konkurrentene dine.

Så kan du jo lure på hva jeg har kjøpt... Leg gjerne inn ditt tips i kommentarfeltet. Den som gjetter det (først) skal få en overraskelse!

Flytter arbeidsplasser til Polen

Eksempel på en Jøtul-ovn

Jøtul legger om produksjonen, slik at montering av ovner skal skje i Polen. 100 ansatte i Norge mister jobben. Triste saker, men kanskje ikke helt uventet.
Det er slike ting man kan bli klar over om man gransker firmaer. For firmaet er det nemlig slik, leser vi i saken på e24, at de har tapt penger siden 2010:

"i 2017 så det tradisjonsrike selskapet at bunnlinjen endte på minus 339 millioner kroner, med en omsetning på 493 millioner kroner" leser vi i saken.

Omsetning er greit å forstå, det er summen av alle salg av ovner og hva de nå selger. Bunnlinjen er det som er igjen av det, etter at alle kostnader er dekket. Og det er som vi kan forstå ikke stort. Når hele inntekten er brukt er det fremdeles regninger på 339 millioner som ikke er betalt. Penger som noen må dekke. - Hvem? De ansatte? - Nei, de ansatte får lønn, og bærer ikke noe risiko for tap. Hvem da? - Eierene selvsagt. 

Hvis eierne har plassert sine penger i selskapet, forsvinner de til å betale regninger. Som vi kan lese er egenkapitalen tapt. Negativ. Mer gjeld enn eiendeler igjen. Hvis de vil beholde selskapet må de fortsette å betale inn penger så regninger kan betales. I motsatt fall går de konkurs og da overtar rettsvesenet, og fordeler rester av verdier til dem som har ubetalte regninger til gode hos firmaet.

Jøtul må altså omsette mer og få ned kostnader. Det gjør at de nå tar dette grepet vi kan lese om her. Norsk lønn er dyrere enn polsk lønn. Dermed sparer de lønnskostnader på å flytte dit. Støperiet leser vi gledelig nok at er effektivt nok til at det blir i Norge.

Markedsføring har ofte fokus på å øke salget. Få til salg. Det skjer i konkurranse med andre som selger liknende produkter. Og det er mange. Søk på "peisovn" og se; det er Dovre, Scand, Norpeis, Meteor, Lotus, Aduro og flere. En haug konkurrenter, som tilbyr ovner som kan gjøre omtrent det samme - brenne ved, spre hygge, varme stua... Den type ting. For noen er det flere ting man kan glede seg over. Kanskje er det en litt spesiell glede å ha en Jøtul-ovn? En rentbrennende ovn. En litt fancy ovn? En litt eksklusiv ovn. Det er ikke godt å vite akkurat hvilke behov som slår inn og påvirker valget bestandig. Men det kan være litt av hvert. 

Økonomistyring vil avgjøre ting som vi leser om i den omtalte saken, og da vil det kunne påvirke markedsføringen. Jøtul blir litt mindre norsk - litt polsk. Om det betyr noe er ikke godt å si. Kommer an på om de som kjøper dem legger vekt på slikt. Litt trist er det at norske arbeidsplasser ryker, men det er altså slik i det private næringsliv at man må tjene inn til kostnadene selv. Taper man penger, så gjør man ikke det, og da må noe gjøres, om det er å flytte til Polen eller legge ned.

Så får vi håpe de får det til - vi følger med i peisflammene...

Politisk is

Pecan Resist fra Ben&Jerrys

Ben& Jerrys kjenner du kanskje til. God is. Men ikke bare god, de engasjerer seg også politisk. Nå kan man i USA spise is mot Trump.

Dette er ikke første gang isprodusenten har engasjert seg politisk. I saken her kan du lese om hva isprodusenten har engasjert seg i tidligere. Inkludering, likestilling og rettferdighet er saker som har fått egne is'er.

På denne isen som donerer penger og støtte til fire organisasjoner er det trykket en tekst på undersiden av lokket: "Sammen kan vi bygge en mer rettferdig og likestilt morgendag. Vi kan fredelig stå imot Trump-administrasjonens regressive og diskriminerende politikk, og bygge en fremtid som verdsetter inkludering, likestilling og rettferdighet for fargede mennesker, kvinner, LGBTQ-samfunnet, flyktninger og immigranter."

Lønner det seg for kommersielle aktører å ta politisk stilling i saker? Ikke godt å si. Men man er ikke bare markedsfører, man er også menneske, far, mor, søster og bror. Alt har kanskje ikke lønnsomhetsoptimalisering som mål. Man skal kunne stå for det også. Det drar sikkert inn noen is-spisende kunder det også?
Interessant er det i(s)hvertfall...

To ulike måter å profilere

Nidars Vill, og Freias Premium perler

Tenk deg sjokoladekuler. Med gele med for eksempel bringebærsmak. Du tenker kanskje nam? Men hvis du skulle tenke, hvordan ville jeg profilert dem for å tjene mest mulig på dem - hva ville du da gjort? 

Nidar (Orkla) og Freia (Mondelez) har hatt denne utfordringen nettopp, og løst den helt forskjellig. Interessant for oss betraktere.

De av oss som er interessert som meg har også vært en tur og sett og smakt. Ikke noen vesentlig bruksforskjell på disse. Sjokoladekuler med en kjerne av bærgele. Jeg har skrevet om Nidar sine tidligere her. De har som man kan se endret litt på pakken siden det, men ikke på selve idéen. De "myke fruktkjernene" har blitt til "gelégodteri med smak", men ellers: Det er nært villmarken. "Det beste fra naturen". Det Wannabe-naturlige - rene bær for penga er idéen. Folk vil ha natur, gi dem sjokolade som natur, er idéen, ser det ut til.

Freia satser mot mørk mahogni og kaffen etter et bedre måltid. De som vet at de spiser godteri, og hvor kvaliteten og smaken er det viktige. Til kaffen - baristakaffe gjerne. Den type ting. Premium, ikke nærhet til naturen.

Fargebruken er helt forskjellig, det er to helt ulike vinklinger av akkurat samme produkt. Sjokoladekuler med gelékjerner.

Dette er nok gjort i jakten på helt forskjellige kunder. Noen går for naturen. Det friske, rene fine smaker. Det er så sjokolade nesten ser sunt ut. Lars Monsen har denne i sekken, når han går rundt månetoppen og ser på ville bjørner og ulv. Freia derimot, de snakker til salongene og det urbane menneske, til livsnyteren - den som ser seg som litt classy.

For  begge gjelder at det skal selges, og det skal konkurreres. På  måten de har gjort det konkurrerer produktene lite direkte. De er i hyllene like ved hverandre. Bildene over er tatt med mindre enn en halvmeters avstand. Freia har i tillegg et tilbud på sin sjokolade. Slik at folk skal ta den og smake.

Interessant hvor ulik markedsføring av to like produkter kan bli, eller hva?