Jalla markedsføring

Ikke lov Jalla Sprite og JallaXXXXXX

Da har JallaXXXXXX blitt forbudt. Jalla Sprite som de kalte seg, og som også lager TøyenCola har fått forbud mot å bruke navnet JallaXXXXXX. Hvorfor det, lurer du kanskje på? Forklaringen er litt folkelig sagt - retten mente markedsføringen var "jalla".

Det er Oslo-lokale brusprodusenten O. Mathisen AS som står bak navnene. De kalte først brusen for Jalla Sprite. Coca Cola Company fikk stoppet dette, og da dukket JallaXXXXXX opp. Den lille blir kneblet og sensurert av den store-historie altså. Slik kan mange oppfatte det. Nå har Borgarting lagmannsrett fastslått at det ikke er greit. 

Hvorfor ikke? Fordi når man bruker masse penger på å opparbeide et varemerke, så er det ikke greit at andre bruker goodwillen som er opparbeidet i befolkningen gjennom brukte markedsføringskroner til å fremme sitt eget salg. I tillegg kan du lese om at det lille firmaets praksis nå strider med markedsføringslovens § 25 om god forretningsskikk. Isolert sett er navnet ulikt. Men med forhistorien er dette allikevel ikke greit, som da var en praksis i strid med en annen lov. Jalla Sprite, krenket eneretten til Sprite-navnet (lov om varemerker altså). Som du kan lese skriver retten i følge saken at "mange vil oppfatte tvisten «som den lilles kamp mot den store, og da slik at den store oppfattes som «den stygge», som unødig angriper den lille», og at dette skaper badwill for Coca-Cola".

Goodwill og badwill er såkalte immaterielle eiendeler for et firma. Du har en fordel du har opparbeidet deg i form av kundeforhold, kjennskap, merkeassosiasjoner. Dette har en verdi for framtidig inntjening. Badwill er det motsatte, altså mer negative assosiasjoner.

I saken kan du både lese dommen og omtalen av den forutgående tingrettsbehandling. I rettssammenheng er tingrett det første domstolsnivået. Godtar en eller begge partene ikke utfallet der, kan man anke til neste rettsnivå som da er lagmannsretten. Skulle noen av partene heller ikke være fornøyd med rettens argumentasjon, kan man anke videre til høyesterett. Saken må da først behandles av høyesteretts ankeutvalg. Avslår de er dommen endelig, eller det man kan kalle rettskraftig. Da blir det slik. 

Man kan også i saken lese om såkalt degenerering av merkenavn. Når et navn er brukt en stund, går det over i dagligtalen som en omtale av en varekategori. Tenker du på Coca Cola når du hører cola? Tenker du på Maarud når du hører potetgull? Tenker du på Thermos når du hører termos? Å google er det å søke eller å bruke søkemotoren og varemerket Google? Varemerkeloven har en egen paragraf om degenerasjon, §36. Når Coca Cola nå gikk til sak, hindrer de at varemerket blir ytterligere degenerert, altså at de mister litt rett til å bruke det eksklusivt.

Så krangel er det, men litt interessant for oss som liker markedsføring... :-)

Først salg så tjene penger?

Ti tommer stort, ca 6000,- Foto: Mikaela Berg

Et firma som har gjort seg bemerket er firmaet Remarkable. Kanskje ikke så bemerkelsesverdig med det navnet? I hvert fall får de omtale for å ha solgt 100.000 norske nettbrett.

Remarkable gjør sin egen greie. Det er DN som skriver om saken. Firmaet har "solgt for nesten 400 millioner kroner. Antallet ansatte har gått fra fem til 70 i løpet av to år. Siden 2017 har vi til sammen solgt 100.000 enheter av brettet". Det er gründer og daglig leder i Remarkable Magnus Haug Wanberg (34) som sier dette til DN.

Han beskriver at nettbrettet er tenkt å erstatte notisblokken. Som digitalt papir. "Det er et digitalt lese- og skrivebrett man kan notere og tegne på som produseres i Kina. – Halvparten av dem som kjøper produktet er kunnskapsarbeidere som advokater, ingeniører og lærere. De har papirvaner og notatbøker i fleng. Det finnes ingen tilsvarende produkter. Vi brukte fire år på å utvikle teknologien", sier altså Wanberg.

Nå holder de på å skaffe penger, og gjøre noe med lønnsomheten. Og bytte konkurransemiddel "plass", fra nett til fysisk butikk. Litt omvendt av det man ofte hører av om dagen. Så ingen fast oppskrift på dette. Det er ikke slik at nettet er eneste løsningen for framtiden. Man bruker medier og kanaler som har de riktige egenskapene for å få til det man ønsker.

"– Hittil har vi kun solgt produktet på egen hjemmeside og Amazon. Viktigst for oss er å komme ut i fysisk butikk, hvor kundene kan føle og teste produktet før de kjøper det", sier Wanberg.

Den jobben har han gitt til Jannicke Sletten som kom fra Boston Consulting Group. – "Når folk prøver brettet får de en wow-opplevelse […] akkurat som jeg fikk", sier hun.

I 2018 tapte selskapet 16,2 millioner. Året før 1,3 millioner. Så noe må gjøres. Og dette er problemet for en del nye bedrifter. Det koster å etablere seg, ekspandere og selge. Ofte har ikke de som starter noe penger nok selv, så de må selge seg ned og få inn folk som har de mulighetene. Det er en del av å vokse kan du lese at gründeren selv innser.

Interessant lesning er det i hvert fall...

Vy is that?

NSB blir VY. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

NSB - Norges Statsbaner blir VY. For dette får Vy det glatte lag, og litt skryt. Det glatte lag av folk flest, av politikere særlig på venstresiden og av blant annet språkfolk. Og så får de litt skryt fra en del bransjefolk. Ikke så rart at bransjefolk skryter av hva bransjen gjør kanskje. De er noenlunde lojale.

I tillegg er det mange lysteligheter rundt dette, mange slår varierende morsomme ordspill og fantasier om hva andre firmaer kunne kalt seg, i lys av at NSB blir Vy. Noen har skrevet at VM på ski i Oslo i 1982 ringte og ville ha tilbake logoen. En samling av noen av morsomhetene finner du her.

Men hva er de positive til og hva er de negative til? Og hvorfor gjør noen noe slikt som dette? Bruker 280 millioner kroner. Og for hva? Mange er nok redd for at dette blir enda et eksempel på "same shit, New wrapping" - samme driftsproblemene og service pakket penere inn.

Et merkenavn er en blanding av navn, logo, fargebruk, skriftsnitt, slagord, merkekarakterer man bruker, lyder, lukter og andre gjenkjennbare elementer man bruker rundt et merke, for å bli gjenkjent, og for å bli assosiert med noe. Det skal gi assosiasjoner og opplevelser som forenkler gjenkjenning og assosiasjon. Det er nettopp problemet med NSB - folk har en hel haug negative assosiasjoner når de hører NSB. Er dermed Vy en måte å vaske selskapet på. Det gunstige - grønnvasket, friskt fremmadhastende, miljømessige norsk frisk natur. Hva kan Vy være som ikke NSB klarte? Det blir spennende å se. For de må levere på løftet de gir.

De har brukt Snøhetta til å utforme bølgene som løftes fram som nær uangripelige av Anita Krohn Traaseth. Kritikerne har ikke forstand på det. Men det er et håndverk og en kunnskapsbase bak, om hvordan farger og linjer virker og kan overføres i så ulike formater som på nett, på tog og på uniformer og brevpapir. Det koster ikke 280 millioner å tegne strekene. Det er totalpakka. Omprofileringen. Maling av tog, uniformer, brosjyrer, nettsider, plakater og rutetider og visittkort, penner, skilter og avganghaller - det er mye som må gjøres om. For å viske ut historie man ikke vil forbindes med, kan man kanskje si. For å bygge opp assosiasjoner som ikke bare er bane og tog, men som handler om forflytning og hvordan man har det mens man kommuniserer - forflytter seg.

Og så anføres også spørsmål om det er lov? I foretaksnavnloven står det nemlig krav til foretaksnavn -«Et foretaksnavn må som minimum bestå av en sammenstilling av tre bokstaver fra det norske alfabet». I Brønnøysundregisteret ble det registrert tre navn den 12. mars: Vy Buss AS, Vy Tog AS og Vy Mobilitet AS. Mye kan tyde på at NSB/Vy kjente til dette altså...

Ingebrigt Steen Jensen er også blant de som hilser Vy velkommen. Vy er intet mindre enn et brilliant navn, mener han. For noen år siden het Tine eksempelvis ikke det - de het Norske Meierier. Da de byttet var mange kritisk. For noe tull ble det anført mot dette. Nå er Tine en av de sterke merkenavnene i butikkene. De som dømte det til full bom tok feil.

Det flere på venstresiden i politikken er redd med dette er at det foregår en nedbygging av staten, av statens ansvar for fellesskapets verdier. Man kamuflerer NSB i Vy. Skammer seg over "Stat" i navnet. Gjør klar til å stykke opp og selge infrastruktur. At dette er en planlagt og villet politikk. Fra høyresiden som nå har makten (eller makta)… På et diskusjonsforum fant jeg denne "Den endelige avskjeden med statskapitalisme dette. Nå skal VY på børs eller til Kina. Går ikke å ha noe nasjonalt statlig i navnet da.Sann mine ord." (av en som kalte seg Magasaki). Oppsummerer vel greit frykten fra en del.

Så det er mange måter å vurdere det på. Et lite problem er også at Vy allerede finnes. Det er hytter. Hytter med hems. Men det er et så forskjellig foretaksfelt at det, om det nok ikke er noen fordel, går bra.

Hva man så mener om navn og utseende, pengebruk får være opp til en hver. En som lærer seg markedsføring bør prøve å se hva som ligger bak eller under. Hva vil de oppnå, og er det sannsynlig og verdt det?

Denne type spørsmål er interessante å tenke gjennom.

Solskjæreffekt i luften

20LEgend - Foto: Thibault Camus / AP / NTB scanpix

Ole Gunnar Solskjær er i skrivende stund ikke mer enn midlertidig trener i Manchester United. Ennå. Hva betyr egentlig en populær trener. Hva gjør ham populær?


Lett å svare på, synes nok mange. Svaret er for mange bundet opp til vinnermålet i Champions League finalen 1999. Mot Bayern München i Barcelona - to minutter og 17 sekunder på overtid. "20LEgend" står det på bannere når Manchester United spiller. Ole, Legend, spiller nr 20. Fansen synger om Solskjaer og om Glory, glory man United. Glory. Det er mye følelser i det. Og ære.


I fotball er legender og helter stort. Solskjær er slik; Flink til å la andre stå fram som helter. Han roser sine spillere. Han legger merke til dem. Setter laget foran seg. Hedrer gamle legender. Respekterer det fansen respekterer. Stiller opp på minnemarkering. Kommer ikke bare busende inn, men respekterer og gir tilbake. Han fikk blant annet oppmerksomhet for å gi resepsjonisten melkesjokolade da han ankom Old Trafford, igjen. Kulturbygging av ypperste klasse.


Han har greie meritter som trener, men heller ikke mer. Trenerutdanning og erfaring som ingen kan si noe på, men heller ikke imponerende på toppnivå - det er en av verdens helt topp klubber dette. Man forventer mye. Nettopp derfor var også mange overrasket da han ble valgt. Men mannen har egenskaper og leverer. Nå etter noen måneder overgår han alle foregående trener i vellykket start på MU-trenerkarrieren.


At han selv var en spiller som hadde resultater og var lojal nok til å akseptere og levere i den litt krevende innbytterrollen, gjør ham til en prototypisk leder. Han er og har vært det han krever selv.


Og så er han norsk. Nylig fikk vi nyheten om at SAS må utvide flyrutene til Manchester. Dette er nok en effekt både av Solskjær og Manchesterlagenes suksess, men også Liverpool. Skal du til Anfield, så flyr du normalt også til Manchester og tar toget videre til Liverpool. Men at det er en Solskjær-effekt er nok utvilsomt.


Dette illustrerer også det at det i fotballen er mye penger. Hvor rimelig er det at unge fotballspillere som stort sett ikke har gjort annet enn å være egoister hele det ganske korte livet så langt skal få millionlønninger, mens dem som steller bestemødrene på hjem er lavtlønte?


Svaret på dette er at fotballen har mange tilhengere som betaler. De kjøper billetter, de kjøper lisensprodukter med spiller- og lagnavn på. Fotballspillerne er idoler, som markedsførere vil ha tilgang til. Det er fordi glorien av disse smitter over på produktoppfatningen. Og fordi de legges merke til og  tiltrekker seg oppmerksomhet. Å bruke en fotballspiller kan være det som skal til for å bli lagt merke til. Ikke silt bort blant alle andre av dagens uvesentligheter. Det kan åpne persepsjonsfilteret. Folk legger merke til kjendisen og litt det kjendisen har med seg av budskap. Kjendisen kan i beste fall forveksles med budskap. Står for produktet kjendisen promoterer.


Når en kjendis promoterer et produkt så er det sannsynlig at det leder til salgstall. Nettopp derfor sponser også mange sporten. Man vil bli assosiert med suksess og prestasjoner. Det genererer penger. Spillerne er i denne sammenhengen midlene som genererer heltedyrkelse. Heltene som smitter prestasjoner. I tillegg gir prestasjonene inntekter som salg av tv-rettigheter. Verdien av å kvalifisere seg til Champions League er enorm. Å gjøre det godt der enda større. Solskjær har også for tv-kanalene gitt rekorder, kan vi lese. Før Solskjærs første kamp som trener solgte tv2 5000 abonnementer på tv2 sumo.


Så verdien av å gjøre det bra for et fotball-lag på dette nivået er enorm. Og gjør at de kan forbli på dette nivået. For det gir mulighet til å kjøpe og avlønne "unggutter" og trenere i toppsjiktet, med helt skammelige topplønner som de for prestasjonen egentlig ikke fortjener. Men fordi de innenfor dette systemet genererer superinntekter, så er de med og deler det. For det er konkurranse også om toppspillere. Verdien av det de får til med ball blir dermed enorm.


Så har det noen sider, som at det er ikke gunstig med mye flying for å se fotball for klimaet. Forbruket vårt burde vært lavere. Produktene burde vare lengre. Også her bidrar fotballen negativt. Unggutter og -jenter skal ikke bare ha fotballsko, de skal ha "riktige fotballsko". Noe å tenke over, i gleden over at Ole Gunnar gjør det bra i og med Manchester.


Skal vi oppnå noe "som verden" må vi også tenke på forbruk og klima...

Nye muligheter med AI

AI - eller  artificial intelligence, kunstig intelligens, gir nye muligheter. En netthandelsløsning fra Adobe skal nå teste ut bildegjenkjenning av produkter. 

Det skal bli mulig å laste opp bilder og få produktforslag som likner, kan vi lese i en sak på ehandel.com. "På denne måten bygger vi en naturlig bro fra folks normale adferd og tilbyr en personalisert kjøpsopplevelse", sier Imran Afzal, marketingsjef for Adobe i Norden.

En del av denne personaliserte kjøpsopplevelsen kan også være å kombinere bilder du liker på eksempel Instagram og tekstlige søk, samt sider du har vært på. Kjøpshistorikk kan også benyttes. På denne måten vil det kunne være mulig å tilpasse kommunikasjon direkte mot den du er - vist ved din atferd. Dermed kan markedsførere treffe enda bedre.

Kort fortalt vil de tilbud du får, eller som vises for deg, da kunne være avhengig av hva du har sett på og likt eller kjøpt.

Leverandører kan også tagge bilder eller videoklipp, legge til såkalte metadata, som gjør det lettere å spore produkter brukt i ulike sammenhenger. Det vil kunne gjøre koblingen raskere.

Hvem tjener på dette? Du? Kanskje. Er man litt positiv kan man si at man får mer tilpassede produkter. Eller man kan også si at du muligens blir stadig litt likere deg selv, uttrykt gjennom de handlinger man gjør, som kjøp, søk og surfing. Sannsynligheten for at du får tilbud som passer ditt konstruerte bilde er stor. Du blir kanskje derfor stadig likere den du oppfører deg som altså? Verd å tenke gjennom. Dette har også noen personvernmessige sider. Hvor kartlagt er det gunstig at vi blir?

Markedsførerne da - tjener de på det? Ja, de kan få et redskap som er mer treffsikkert. En av problemene i markedsføring er alle de bortkastede pengene. Kommunikasjon som går ut til mange som ikke responderer. Kommunikasjon til de uinteresserte. Hvis man kan gjøre kommunikasjonen mer relevant, vil man trolig ha høyere respons på hver brukte krone. Men de må nok betale for det. There is no such thing as a free Lunch, som det sies på engelsk. Gode ting skjer ikke bare gratis.

Flere som kan tjene på det - Ja ganske opplagt. Søkemotorer og kommersiell databransje. Google, Facebook og alle andre som har som hovedinntjening å tilby annonser. Jo bedre de blir, jo mer kan de kreve for tjenestene sine. Og jo rikere blir de. I kampanje.com kunne vi lese at Google omsetter for 19 milliarder - bare i Norge - og betaler nokså lite i skatt. Så at dette er store penger er det lite tvil om. Og der det er store penger kombinert med teknologiske muligheter, vil ting ganske sikkert skje.

En av de spennende feltene av markedsføringen for tiden er teknologien. Den vil trolig ikke endre grunnleggende så mye på hvordan vi tenker, men den vil gi nye muligheter. Innen segmentering og innen kommunikasjon, innen såkalt Retail (i butikker) og innen distribusjon (nettsalg særlig). Når du kan finne dine produkter lett uten å gå i butikker, trenger du ikke gå dit - med mindre butikkene er flinke til å gi grunner for å gå dit. Butikkene må tenke nytt altså. Ikke på å pushe produkter men på å glede kunder.

De som ikke skjønner og gjør det vil gå en usikker framtid i møte.

Markedsføring som grønt fag

Markedsføring har gjennom tidene hatt litt av hvert å skamme seg over egentlig. Ikke som fag, men i praksis. Hvordan en del har utøvet det. Man kan tenke på at det har vært tilfeller av lureri. Men i tillegg det mer grunnleggende. Fravær av å ta ansvar for klima og samfunn, eller regelrett omgåelse av ansvar for å tjene penger.

Rett nok har dette bedret seg i fagområdet. Det finnes knapt et firma av en viss størrelse med respekt for seg selv som ikke tenker noe på CSR (Corporate Social Responsibility) - samfunnsansvar. Og som nå det kommer litteratur som dreier fokus i en annen retning.

Interessant er det at det i disse dager har kommet ut en norsk lærebok som heter "Grønn Markedsføringsledelse". Forfatteren er Arne Nygaard, som er professor ved Høyskolen Kristiania. Boken tar oss gjennom tradisjonell markedsføringsledelse, men med "grønn" foran, for å si det enkelt.

Det vil si en i utgangspunktet tradisjonell markedsplantenking i bunn, med "grønn" foran. Som perspektivvalg. Og det er interessant. Det er grønn situasjonsanalyse, det er grønn strategi, grønn måte å se på konkurransemidler og grønn segmentering - nye segmenter. Forfatteren beskriver det nyankomne segmentet LOHAS (Lifestyles of Health and Sustainability).

I tillegg drøftes miljødulting som effektiv måte å påvirke folk. Å påvirke folk som ikke vil, er et grunnleggende problem i all kommunikasjonen. Kommunikasjonen er ikke videre god til å snu folks holdninger. Ei heller makt påpeker forfatteren her.  Makt er for øvrig sammen med troverdighet og liking er de tre basisene for å påvirke folk. Forfatteren diskuterer hva som er effektivt. Miljødulting er begrepet - og han diskuterer måter å gjøre det på gjennom forenkling, fysisk miljø, alternativer i rutinevalgsituasjoner og sosiale bevis som påvirkning - "de fleste gjør..." -argumentasjon. De færreste vil tro at de fleste tar feil, selv om dette er en opplagt mulighet. Man kan dulte strengt og regulerende eller mildere og mer informerende.

Det er naturligvis grønt eller bærekraft i SWOT-analysen, såkalt B-SWOT for bærekraftig SWOT, det er grønt i BCG-analysen, den tradisjonelle analysen for å vurdere produktsammensetningen (portefolioen) med bærekraft heller enn kun markedsandel - altså et mer nyansert mål for suksess med produktet hos oss enn ren markedsandel, som er bare økonomisk perspektiv.

Forfatteren diskuterer hvordan ny teknologi kan bidra til at forbrukerne blir mer informert, og ikke lurt av såkalt "greenwashing", som kan gjøre at mindre bærekraftige produkter vinner, fordi de er billigere og forbrukerne ikke er informert om forskjellene i bærekraft.

En interessant bok dette, som inneholder perspektiver som kan være viktige for å møte en tid som både krever og forventer en helt annen innstilling. En tid hvor den enkeltes rett til å tjene penger, uansett måte vil utfordres. Hvor forretningsmodeller utfordres av såkalte "disrupte innovasjoner" - det vante blir irrelevant når en innovasjon endrer eksisterende markeder. Slik vi har sett med musikk, med fotoutstyr, smarttelefonenes overtakelse av markedet for telefoner - en rekke bransjer som blir meningsløse eller meget forandret når nye måter dukker opp.

Vi lever i en tid hvor slike ting skjer, og i en tid som utfordrer oss på miljø. Og hvor vi må bære konsekvenser ikke bare av hva vi gjør, men hva vi har gjort. Dette fordrer at vi følger med. Også i faget markedsføring. Faget i seg selv er verken snilt eller slemt. Faget presenterer tankemåter, teori og begreper. Det er valgene vi tar, hvilke muligheter vi følger og hvor oppdatert vi er som vil avgjøre hvor bra det vil være, og vår mulighet til å lykkes.

En bok man får flere nyttige perspektiver av.

Merknad: Denne saken er først og fremst en bokanmeldelse av ren faglig interesse. Jeg har mottatt boken som prøveeksemplar fra forlaget etter min egen forespørsel. Det foreligger ingen binding mellom meg og forlaget. Bloggen er fullstendig uavhengig og ikke kommersiell. 
Arne Nygaard, "Grønn markedsføringsledelse. Om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring", Fagbokforlaget, Bergen 2019. 

Mer kjærlighet fra Stranda

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

- Vi snakker ekte kjærlighet, shabbadabbadam... Kjærlighet har vært et tema i markedsføringen av Grandiosa. Og den blir det videre. Samt norsk bygderomantikk - alminnelighet. Sjarmerende alminnelighet egentlig.

Nå leser vi at Grandiosa utfordres av Peppes pizza. Merkevaren som trolig står sterkest innen pizza i Norge. Man forbinder dem riktignok med Peppes pizzarestauranter og ta med hjem, eller få kjørt hjem-pizza. Men de har assosiasjoner som gir dem en fordel. Og de vil inn i frossenpizzamarkedet. Kan de lykkes med det. De er inne med sauser og kjøttboller og choritzo og tilbehør. De vil inn med ferdige pizzaer. 

Spørsmålet er bare - kan de lykkes mot Orkla. Det er nemlig Orkla som eier Grandiosa og flere. Og Orkla er svære i norsk matbransje. De står for ikke så langt unna 20% av matvarene som selges i Norge. I denne sammenligningen er Peppes små.

Så når de vil inn kan det jo tenkes de får litt motstand. Grandiosa presenteres i en ny reklamefilm fra den sjarmerende bygda Stranda, hvor vel 200 arbeider med å lage Grandiosa-pizzaen. Og den er stor. Sammen med Dr Oetker har Orkla kontroll på 90% av frossenpizzamarkedet med en anslått verdi på 2,3 milliarder. 

Grandiosa er stort, også for Orkla. Så stort at Konsernsjef Peter A. Ruzicka stilte i gul Grandiosa t-skjorte da han presenterte kvartalstall for Orkla i starten på 2017. Et nokså oppsiktsvekkende antrekk for en slik anledning, hvor det vanligvis går i dress og penskjorte.

Så Peppes; - konkurranse venter. I tillegg til at de må inn i kjedene som preger dagligvaremarkedets detaljistledd. Utsalgsstedene kontrolleres nær 100% av Norgesgruppen, Coop og Rema. Valget er enkelt - du må selge til dem eller ikke selge i Norge. Eller du kunne prøve å etablere deg som konkurrent. 

Det siste ønsker nok ikke de tre aktørene velkommen, så de ville nok knekke nye konkurrenter ganske effektivt om de skulle komme. De siste som gjorde et forsøk på dette var tyske Lidl. Det gikk dårlig. I 2008 ga de opp og solgte de 50 nokså særpregede butikkbyggene sine til Reitan, med ansatte og leverandører på kjøpet. Lidl greide aldri å komme seg over et par prosent markedsandel i Norge.

Det samme vil nok Orkla gjøre. Konkurrere steinhardt på pris. En slik priskonkurranse vil det naturligvis være vanskelig for en liten utfordrer å delta i. Men vanskelig er ikke umulig. Det blir spennende å se om Peppes har en god plan for dette da. Det bør de, for konkurransen vil bli hard.

Så shabbadabbadam - gjør klar for mer Grandiosa...

Masekommunikasjon eller massekommunikasjon

Nyhet fra Orkla, på plakat hos ClearChannel

I læreplanen står det at du skal kunne gjøre rede for ulike former for massekommunikasjon. Hva er det? Og hva finnes. I denne saken skal jeg forsøke å gi en liten oversikt over noen av mulighetene som finnes, og noen tanker rundt å kommunisere.

Massekommunikasjon - hva er det
Man kan skille mellom kommunikasjon som foregår direkte mellom to personer (avsender og mottaker) og kommunikasjon som er mellom en sender og mange mottakere. Selvsagt er det best å snakke direkte med den en vil kommunisere med.

Tenk med deg selv - har du størst sjanse for å bli mistolket og misforstått når du legger ut noe på en gruppechat eller når du snakker med en? Samtalen vinner. Reaksjonen, er synlig, du kan få oppfølgende spørsmål. Du ser om den du snakker med ser ut som et spørsmålstegn. I massekommunikasjon gjør du ikke det. Det er ikke engang slik at det trenger å skje synkront. Du  kan si noe som folk innen et døgn kanskje ser. Kontrollen med at de forstår det du sier er ikke der.

Så samtalen er best i kvalitet. Men den koster. Det koster tid og dermed lønnskostnader. Det koster reisevei. Folk er ikke nødvendigvis geografisk samlet. Dette koster. Og du må gjenta og gjenta, hvis du vil ha budskapet ut til mange. Derfor prøver man å rasjonalisere. Kan man nå mange på en gang? Massekommunikasjon. Ikke fordi det er så bra, men fordi det er rasjonelt. Kommunikasjon er et kompromiss mellom bra og rasjonelt. Du kan sjelden få alt. Dessto viktigere er det at du vet hva du får.

Mediemuligheter
Det finnes et stort og forandelig antall medier. Nye kommer til - noen forsvinner. På siden medienorge kan du få et overblikk over noe av det som finnes - ikke komplett.

Som du kan se skiller de mellom avis, fagpresse, ukepresse, bøker, radio, musikk, TV, film, video, IKT. Det finnes mange flere. Mulighetene er mange.

Man kan skille mellom digitale og trykte eller analoge medier. De tradisjonelle var trykket, deretter kom trykkede medier, radio og fjernsyn. Man kan også skille mellom hvor mediene finnes. Det man vanligvis betaler for er antall som ser en reklame. Antall seere. Derfor er mange såkalte reklameflater der mange ferdes. Langs veier, langs transport (buss, tog, båt, fly) eller på flyplasser og terminaler eller på steder der mange er. Dette kan være i byer eller på stadioner. Man kan ha faste steder eller man kan ha det på kjøretøy. Du kan lese mer om trafikkreklame ved å lese på sidene til de to store Clearchannel og J C Decaux, eller du kan se på sidene til buss-selskaper som ATB.

Digitalt kan man skille mellom egne medier, såkalte fortjente medier og betalte medier. Man kan ha nettsider selv. Man kan få omtale, som ikke nødvendigvis alltid koster penger som må betales, og man kan kjøpe plass også på digitale medier.

De digitale mediene har øket i den senere tid, kanskje særlig fordi du kan tilpasse hvem du viser ditt budskap til og brukerdata. En som søker etter hodetelefoner er et mer sannsynlig "bytte" for den som skal selge slike enn en som leser om "Helge Ingstad" for å si det slik. Du kan definere sannsynlige målgrupper og se på trafikkdata og treffe bedre. Slikt er vanlig innenfor søkermotorer og innenfor sosiale medier. Google er en av verdens største på å tilby slikt. Måten de får det til er at de er så praktiske å bruke. Men du legger igjen spor. Interessen for spor som kan øke annonsers effekt har vært økende de siste årene. Du kartlegges - dine sosiale nettverk og din aktivitet, søk, besøk og kjøp. Alt. Og den som skal annonsere tilbys hjelp til å optimalisere så man blir (best) funnet av søkemotorer.

Teknologien har også gjort det enklere å spore folk, og man kan i større grad tilpasse ting som kan styres elektronisk til hvem som er i nærheten. Kort fortalt kan du få en individualisert opplevelse om du for eksempel går i en butikk. Når du går forbi en skjerm i en sportsbutikk kan et budskap vises som er tilpasset idretten du driver med, og utstyr til den - tilbud. Fordi du gjenkjennes oftest via mobilen din.

Det at alle har smarttelefoner og raske billige nett rundt seg øker denne formen for kommunikasjon. Du kan få sms eller epost eller varslinger når du er på bestemte steder, - "kom innom og få et tilbud" når du nå allikevel er her...

Trykte medier er på retur, og det er kanskje bra for miljøet. Mange trær har blitt kuttet ned for å trykke ting ingen leser. Dessuten har omfanget av stoff som finnes blitt så stort at man nærmest drukner i det. Den som drukner i informasjon blir ikke informert, for å ta kortversjonen av det. Men når det nå har gått en del ned så sitter vi kanskje igjen med et medium som allikevel kan ha noe for seg? Ikke godt å vite. Man leser kanskje bedre og grundigere på papir? Papir aviser, blader og bøker er ikke død, bare redusert.

Å treffe folk blir viktig. Også det å være relevant. Treff dem som har nytte av det. Bety noe for dem du vil handle med går igjen i moderne litteratur om dette. Det er også dette som har drevet fram digital teknologi. Men hvis det blir mange nok som finner ut at de er relevant, så blir det kanskje en mulighet å drukne i relevant informasjon. Det er like farlig å drukne i et luksus svømmebasseng som utpå havet - for å dra en kanskje litt søkt sammenligning. Allikevel - konkurransen om hver omsatte krone er stor.

Det finnes reklame man selv henter fram og det finnes reklame man ikke kan unngå. Sitter du på bussen for eksempel, kan du vanskelig unngå å få tilbud om sesongkort på fotballkamper, nylanseringer av pizzavarianter, tilbud om lekeland eller busstilbud de ukene busselskapet ikke har solgt plassen til andre - da kjører de egenreklame på plassene sine. Plassering er verdi.

Hva koster det? Og hvor bra er det?
Når du betaler for reklame så betaler du for å utforme budskapet ditt. De fleste bruker nok reklamebyråer til denne jobben. De er flink på å utforme kreative budskap i ord og bilder eller andre uttrykk - alt etter hva mediet gir mulighet til. Mediets egenskaper er alltid noe man må vurdere. Er det i stand til å formidle det vi ønsker? Dernest må vi stille oss spørsmålet: Treffer det riktige folk? - hvem er seerne, lytterne eller leserne? Til sist - hva koster det? Er det verdt det?

Når du har utformet må det ofte bearbeides - det må tilpasses mediet. En film må gjøres klar for kino, tv eller internett. Dette gjør eller formidler også oftest reklamebyrået. Skal du ha reklame på buss eller i trafikken, så må det trykkes. Det koster penger og tar tid. Da må du forholde deg til materiellfristen. Og du må lese korrektur. Den som kjenner ditt budskap er deg, du må forsikre deg om at det ble rett. Hvis ikke ødelegges kanskje effekten du håper å oppnå, og som du uansett må betale for. Unntaket er hvis feil åpenbart skyldes trykkerier eller liknende.

Det siste du må betale for er flate. Plassering. Det er dette mediene lever av. Plassering og trafikk. Sannsynligheten for å bli sett eller hørt.

Reguleringer
I lovgivingen har adgangen til en del former for reklame blitt mer regulert enn før. Du må sette deg inn i hva som er lov, både om du planlegger å sende folk reklame og om du planlegger å oppbevare brukerinformasjon om folk. Det er i alles interesse at man oppfører seg skikkelig og innenfor regelverk som finnes om dette.

Effektivitet?
Litt humoristisk kalte jeg denne saken masekommunikasjon eller massekommunikasjon. Hva gjør man når man kommuniserer? Er kommunikasjon løsningen i så fall i hvilken form? Ofte snakker vi konkurransemiddelbruk som en mix - flere løsninger som sammen har en antatt effekt. Og så snakker vi om tradisjonell markedsføring og moderne. Disse utfyller hverandre som tankesett. Kort fortalt mener nyere markedsførere at du må bety noe positivt for den du samhandler med. Kundene blir mindre lojale. Du må fortjene dem, handle sammen med dem, ville dem vel. Nærmest som kjøpmannen før - når man slo av en prat med han eller hun på butikken. Man var gjensidig avhengige av hverandre og ville hverandre vel. Når er man ikke så avhengig av enkeltleverandører lengre, må leverandører fremdeles gi kunden en grunn til å velge en. Relasjon, ivaretakelse og samhandling kanskje.

Interessant tema - litt grunnleggende for markedsføringstenkingen...

Kilder/referanser - les mer:
Jay Baer "Youtility - Why smart marketing is about help not hype", Portfolio / Penguin, New York 2013
Robert Cialdini, Pre-Suasion Simon & Schuster, New York 2016
Kotler P., Kartaja H. og Setiawan I., "Marketing 4.0, Moving from Traditional to Digital", Wiley New York 2017
Nathalie Nahai, "Webs of Influence", Pearson, Edinburgh, 2012