tirsdag 30. september 2014

Ikke full kontroll...

Min forrige sak "Bravo Telenor" fortsetter. Nå har Telenor ringt.

Saken var altså at jeg har et abonnement U21 L, med en del over 2 GB datakapasitet pr måned. Før helgen nå fikk vi melding om at det var tomt fra Telenor. Vi ble overrasket siden våre oversikter (som vi hadde fra Telenors app - "Mitt Telenor" og fra "Mine sider" på nettet) sa noe helt annet.

Kort fortalt ringte jeg dem for å spørre om dette. De sa da at meldingen var rett - i "real time" var datakapasiteten brukt opp, fikk vi vite. Deres app og nettsider hang litt bak. Når "hang litt bak" betød ca halvparten av kapasiteten var jeg meget forbauset over dette og klaget. Jeg bestilte videre ekstra datakapasitet da jeg snakket med telenormannen. Den fikk jeg aldri, så jeg bestilte på nytt på nett. Den fikk jeg, men var enda kraftig irritert over det inntrufne. Hvordan i alle dager skal man kunne planlegge sitt forbruk når opplysningene man planlegger etter ikke stemmer? Og hvem kan kontrollere dette. Hvem tjener på at man ikke klarer å kontrollere dette - alle svar blir Telenor.

Og her er vi - Telenor ringte. De kunne fortelle at jeg ikke hadde brukt opp datatrafikken - tvert imot var opplysningene mine ganske rett, fra appen og fra mine sider. Så de skulle aldri ha stoppet datatrafikken, og de skjønte ikke hvorfor vi hadde fått melding, og hvorfor dette var skjedd. Men - det eneste de fikk til å gjøre med dette var å opprette en logg. For det hadde ikke skjedd før...  Hvis det derimot skulle skje igjen, da skulle de opprette sak på det. Men en enestående hendelse var ikke nok.

Vi er altså helt enestående, tenk det... Merker jeg tror sånn passe på det. Men dama jeg nå pratet med var hyggelig, og hun slettet ekstrakjøpet av data, siden jeg jo allikevel hadde penger igjen. Hvordan "herr Realtime" fra forrige gang så at det var brukt opp hadde hun ingen forklaring på.

Ellers hadde hun et godt tips SMS: Send SMS med kodeord SALDO til 1999. Da får du opplysningene fra realtime - til en krone, for det koster det.

Vel Telenor - deres medarbeidere er hyggelig nok. Men tilliten til dere er ikke helt 100, for å si det slik. Mer sånn midt på treet. Hadde jeg ikke klaget på dette, så hadde det kostet mer. Noe koster det allerede, for det koster å ringe Telenor også. Og selv om de har gjort feil, så koster samtalen.

Følger interessert med på Telenor når neste omdømmemåling kommer...

fredag 26. september 2014

Bravo Telenor

Jeg er kunde hos Telenor. Har flere abonnementer der. I dag fikk jeg melding fra dem på ett av numrene.

Telenor meldte: "Vi gjør oppmerksom på at bruk av data og MMS nå er stoppet resten av måneden. Ønsker du allikevel å bruke mer data denne måneden må du kjøpe ny datapakke. Hilsen Telenor"

Jeg ble meget forbauset. Meldingen gjelder et abonnement U 21 L, som har 2200 Mb kapasitet. Når vi går inn på appen som Telenor har oppfordret oss til å bruke (jfr bildet - "Full kontroll over forbruket ditt", Telenor) så ser vi at forbruket er omlag halve kapasiteten. Siden det er bare fire dager igjen av måneden, så er jo det ok. Men så er det jo det at vi får denne meldingen på SMS da.

Det må bero på en feil tror vi, og ringer kundeservice til Telenor (koster penger). Der får jeg vite at appen og mine sider på nett henger litt etter. Litt etter vil i praksis si ca halvparten, grovt regnet. I realiteten (i real time kaller han jeg snakker med det) er kapasiteten brukt opp. Eneste løsning for å få mer kapasitet er å kjøpe mer. 79,- kroner ekstra 1000 nye Mb. Telenors opplysninger har fått oss til å handle annerledes enn vi ellers ville gjort, og resultatet er at vi må kjøpe mer av dem. Derfor overskriften "Bravo Telenor"... Men er det slik dere vil drive?

"Bravo Telenor" - jeg har i dag ringt dere, tastet meg gjennom automatiske menyer og hørt Aksel Lund Svindal lese opp et selgende budskap, alt på min bekostning mens jeg ventet på å få svar på 09000, som er et spesielt kortnummer. Jo lengre tid det tar før Telenor svarer, jo mer tjener Telenor...

Da jeg omsider fikk svar fikk jeg altså beskjed om at de har lurt meg. Jeg har fått grovt villedende opplysninger om mitt eget forbruk, og de har tjent 79 kroner på å selge mer kapasitet ut måneden. Dette har jeg nå sendt dem e-post om, og jeg venter i spenning på hva de videre vil svare. Det kunne ta inntil 3 virkedager før de svarte sto det, så vi får se.

Jeg er ihvertfall hoppende sint på dem, det skal de vite. Så dette, som faktisk er markedsføring det også - fungerer, men jeg vil tro i feil retning...

Man skiller ofte på markedsføringens tre sider. Den ene er den typiske (tradisjonelle) markedsføring som du ser over. Glansbildet - budskapet - Mitt Telenor, men i tillegg til alle aktiviteter man planlegger (knyttet til tiltak som berører ulike P'er som påvirkningsforsøk her, pris, plass/distribusjon, produkt og personale). Så har man to andre dimensjoner. Den ene er møtet mellom kunden og bedriften, den interaktive markedsføringen. Det som ofte kalles "sannhetens øyeblikk". Vanskelig å planlegge. Man vet ikke når, man vet ikke hvilken medarbeider, og man vet ikke hva det gjelder. Men det er en del av markedsføringen, det å være klar til at dette skjer - kundemøtet. Du kan kjøre en kjempegod kampanje. Du får ikke en vellykket utgang om kontakten med medarbeideren man treffer når man henvender seg til organisasjonen din ikke blir god. Dette forberedes ved den siste av markedsføringens sider, den interne markedsføringen - gjennom den kultur man har og bygger opp, gjennom kurs og opplæring og ledelse - du må selge inn målene til dine egne medarbeidere.

Så nå får vi se da hva Telenor gjør.

torsdag 25. september 2014

DNBs omdømme faller - hva så?

Du har også tidligere kunnet lese om omdømme på denne bloggen. Enkelt fortalt er omdømme et mål på hvordan du vurderes blant folk.

Vi snakker da om de folkene som måles. Så maå man tro de har klart å plukke ut folk på en god måte, slik at dette er pålitelig og representativt for folk flest.

For når du måler noe slikt, så oppgir folk om de er fornøyd eller ikke, om de har overvekt av positive eller negative tanker om noen - i dette tilfellet DNB. For å måle et omdømme må du lage et opplegg som passer til det. Omdømme er som tidligere beskrevet et konstruert begrep. Du kan ikke objektivt måle det, og si at dette er, eller dette er ikke omdømme. For omdømme finnes ikke. Det er ikke noen objektiv tilstand eller handling. Det er et begrep som er konstruert.

Du må lage noen spørsmål, som om de besvares på rett måte tyder på et godt omdømme, eller motsatt. Når du måler på samme måte igjen finner du endringer. Dette har Ipsos MMI gjort. Resultatet er at DNB går fra en 23. plass til en 44. plass. Omdømme er altså relativt - i forhold til hvordan man oppfatter andre, som altså blir vurdert etter de samme kriteriene  - som da altså skal tyde på et "omdømme". Hvor godt folk synes om noe.

Men hvilke konsekvenser har det? Hvor viktig er det å ha et godt omdømme? Dette forsøker Alf Bendik Bendixen å besvare i en sak på kampanje på nett. Og rådene er omfattende - DNB bør endre sin kultur, og måte å se på kundene. Han oppsummerer inntrykket av hva DNB står for i følgende knusende omtale: "DNB-sjefen Rune Bjerke sin beslutning om å ikke sette ned renten og å ta ut stor bonus mens han mente andre og kundene skulle være med på et spleiselag for banken".

Det blir spennende å se hvordan banken griper dette an framover...

onsdag 24. september 2014

Handel på nett vokser

Netthandelen vokser. Vi har det siste året brukt 42,3 milliarder kroner på tjenester og 31,8 milliarder kroner på varer. Netthandelen utgjør 5-6 prosent av den totale handelen, og vokser. I snitt handlet norske forbrukere for 21.500 kroner hver det siste året, med et snitt på 1260 kroner per kjøp.

Det er mennene som legger igjen mest penger, leser vi i en artikkel på e24. Menn i alderen 40 til 59 handlet for eksempel for over 10.000 kroner mer enn det kvinner i alderen 18-29 gjorde. De handler dyrere varer som elektronikk og sportsutstyr. Snittet i denne aldersgruppen har god økonomi, men de har også funnet ut hvor lett det er, kan vi lese.

Og så er det noe med at det ikke er så synlig. Plutselig har du en ny fiskestang i posten uten at noen har oppdaget at du har vært i butikken.

Menn bruker mer tid på å undersøke priser, framgår det av artikkelen. Viderer, de som bor i by handler like mye på nett som de som bor på landet. De mest urbane handler likevel mindre via mobilen.

Undersøkelsen viser også at vi handler mer jo høyere utdanning vi har. Men unge menn i alderen 18 til 29 år handler mer jo lavere utdanning de har.

Det er interessant hvordan nye muligheter kan påvirke våre handlinger - eller hvordan vi tilpasser våre handlinger til nye muligheter, er kanskje like rett å si?


Kanskje er det særlig produkter som krever noe involvering fra kunden netthandelen passer for. Det er denne typen kjøp hvor du kanskje vet hva du skal ha, og hvor beste pris blir viktig. Handlemåten tillater at du kan bruke god tid når du har tid, og nyte handleopplevelsen. Skal man drive handel på denne måten er det viktig å være klar over at man er underlagt et regelverk hvor den handlende har angrerett. Det betyr at rask leveranse er viktig. Kjøperen må få varen mens man enda husker på at man har lyst på den, og ikke vil returnere den. En del ting er kanskje så viktige for oss at vi ikke vil kjøpe dem på nettet. Du kan se eksempler på mellomløsning - nett og forhandler - i for eksempel slik bilforhandlerne gjør det. Du kan sette sammen din drømmebil, og så ta med dette til leverandøren, eller sende det. Også når det gjelder eiendom har nettet blitt en viktig arena, men ikke for endelig kjøp. Du avslutter selve salget hos forhandler ofte.

Ellers ser vi mange som har både nett- og fysiske butikker. Ofte kan man se en nett-pris, som framstår som noe rimeligere. Hent i butikk, er også en løsning i en del nettbutikker.

Spennende trender å følge med på...

tirsdag 23. september 2014

Kiwi øker

Kjøp 1 betal for 1 - Lav pris uansett antall
Matvarekjeden Kiwi er i vekst.

Nylig fikk matvarekjeden Kiwi handelsprisen, kunne vi lese i Handelsbladet, noe som handler om at de er forbilde for handlende og har opparbeidet et godt omdømme. I samme sted kan vi lese om at Kiwi har ambisjoner om å doble i Trøndelag.

Markedsandelene som de ulike aktørene har kan du lese om i en sak fra vg i mars 2014. Kiwi er en del av Norgesgruppen, som du kan se av oversikten over norsk dagligvarehandel 2013 her.

Som du ser har hver kjede ett eller flere ulike forretningskonsepter, som de tydeligvis lykkes litt ulikt godt med etter ulik markedsandel å dømme.

På bildet øverst i saken her ser du "Kjøp 1 betal for 1 - Lav pris uansett antall" - kast  mindre mat, som er en av budskapene til Kiwi. Et stikk til de mange "ta tre betal for to" / "3 for 2" kampanjene (aner vi etterteksten "...og kast en" her?).

Det er ihvertfall et budskap. Vi har lagt merke til Kiwi i det siste, hvor de forsøker å melde seg på prissammenligningen som Rema stadig har vunnet - tretten ganger på rad skryter de av nå.


Du kan jo tenke gjennom hvorfor noen lykkes, og noen ikke lykkes like godt. Representerer kjedene klare alternativer til hverandre, eller er det "samme greia". Kan man finne en klar lederstrategi, en følgerstrategi, eller en utfordrerstrategi eller en nisjestrategi bak dette?

De har ulike deler av markedet ihvertfall.

Hva kommer det av tror du?

mandag 22. september 2014

Hvor sikker er en idé?

Helene og Helena Egeland, bilde lånt fra kreativtforum.no
Hvor sikker er en idé egentlig? Hvis du kommer opp med en kreativ idé, får du æren og betalingen for den? Eller risikerer du at noen andre med bedre gjennomføringsevne tar den, og tar æren og betalingen for den?

Dette spørsmålet reises i kampanje på nett, i etterkant av Theas bryllupsblogg, som tidligere er omtalt på bloggen her. To markedsføringstraineer med de ganske like navnene Helene og Helena Egeland har nemlig laget et forslag til kampanje som du kan se beskrevet på deres egen side her. Ikke så langt unna samme idé som byrået Trigger sin kampanje for Plan. Samme organisasjon, og folk fra byrået satt i juryen som vurderte kampanjeforslaget til Helene og Helena Egeland. Kreativ leder i Trigger, Magdalena Kamøy innrømmer i saken at det var "noe kjent" med idéen, men avviser at idéen kommer fra jentenes idé.

Det vi ser her er i hvertfall noe som er et problem. Det er sikkert ikke lett for noen å tro at idéen ikke er tatt, for dem som hadde en så lik idé, som nå altså har blitt realisert. Særlig ikke når koblingene framstår som så åpenbare som her. Men så er det også slik at en hører mye, får med seg mye, når en jobber i en slik kreativ bransje. Sikkert ikke lett å sortere hva en har hørt og sett i ulike sammenhenger.

Men det er en kjent problemstilling. I noen tilfeller blir idéer tatt - og tilbake sitter man, en idé tapt, en erfaring vunnet. Som det står i saken, det er lett å bli desillisjonert. Men det er en del av gamet, dessverre. Man må satse og ta sjanser, skal man komme noen vei. Man må vise seg fram. Og da risikerer man at noen som har en annen posisjon i forhold til å gjennomføre gjør det. Bittert, men lærerikt. Og etterhvert vil man kanskje få sjansen, får man tro. Ikke lett å sikre seg mot. Dette må bransjen som det står ta et ansvar for å ha gode holdninger til. Det er viktig for dem også at man kan stole på bransjen.

Har ihvertfall merket meg et par kreative navn her. Helene og Helena Egeland.

fredag 19. september 2014

Tesla gjør det bra

Tesla - lånt fra Teslas nettsider
Ganske bra ihvertfall. Hvordan vurderer man egentlig hvor bra noen gjør det?

Det kan være vanskelig å være helt presis når man beskriver at noen gjør det bra, fordi man må ha en mening om hva som er bra. Hva som er bra avhenger naturligvis av hva som er mulig å få til. Man kan gjøre det bra om man når sine mål for eksempel, eller om man gjør det bedre enn før.

Tesla har økt omsetningen med 5100% siste år, kan vi lese på dn.no. Hva betyr det. Det betyr vel at de har økt fra rundt 25 millioner til 1,3 milliarder i omsetning, sånn omtrent. Ingen tvil om at dette er en formidabel økning. Men er det bra? Bra, i betydningen mye, utvilsomt. Men "bra" - finnes det flere betydninger av ordet?

Vi leser videre "Før skatt leverte selskapet et resultat på 9,1 millioner kroner, noe som gir en resultatmargin på 0,7 prosent. Er dere fornøyd med resultatet?" Du er kanskje overrasket over at det går an å spørre om det? Fornøyd? - Visst må de vel være fornøyd? Men så er det tallene igjen da. 9,1 millioner er resultatet. Av solgte 1,3 milliarder sitter de igjen med 9,1 millioner.

Mye, men relativt lite? 9,1 millioner er mye penger, men ikke av 1,3 milliarder. De bruker altså opp  de andre 1,29 av 1,3 milliarder. Så jeg gjentar - er det bra? Resultatgrad betyr hvor mye du sitter igjen med av de pengene du tjener. Resten brukes opp - forsvinner(!). Så for Tesla betyr det at tjener de inn en hundrelapp, så sitter de igjen med  70 øre. Resten brukes opp. Er det bra?

Når man skal vurdere om det er bra, må man sammenligne med noe. - Og hva skal det være? Jo man kan sammenligne med seg selv tidligere år, og se om det går rette veien, eller man kan sammenligne seg med andre, og se om de har bedre resultatgrad. For den som skal satse pengene sine på noe slikt, så vil det jo være det interessante. Ved å selge Tesla kan jeg få igjen 0,7% - før skatt, altså noe mindre. Hva hvis jeg heller satset på et annet firma? Slik tenker naturligvis de som har mye penger, altså de som kan være med å få igang virksomheter, fordi de har råd til det.

Du kan finne både resultatgrad og flere nøkkeltall på en nettside som heter proff. no. Nøkkeltallene måler det samme i ulike firmaer, og gjør det mulig å sammenligne lønnsomhet (inntjening), likviditet (betalingsevne) og soliditet (evne til å tåle tap en stund) hos ulike firma. På den måten kan man sammenligne bedrifter i ulike bransjer, basert på hva de leverer - økonomisk.

Det denne type tall ikke fanger opp er at Tesla muligens har større potensiale. Man har sett en enorm vekst. Gjort riktig kan man kanskje øke resultatgraden, og tjene godt med penger. I tillegg er de så nye i markedet at de er under etablering. Da går pengene raskt ut. Så slik sett er det kanskje bra at de tjener penger i det hele tatt. Og det er som nevnt veldig bra at de har høyt salg. Men det koster. Det hjelper ikke å selge bra, om du bruker opp penger enda bedre...

Som du kan lese er de også opptatt av cash-balansen. Det er nok det de fleste omtaler som likviditet. Om man har penger tilgjengelig til å gjøre opp for seg. Det må man ha. Bare tenk deg at du går på restaurant, spiser og får regningen. Kelneren blir lite imponert over at du kan fortelle at du har høy lønn, hvis du ikke har penger til å betale regningen når det skal gjøres. Slik er det i forretningslivet også.

Så det å gjøre det bra er et mer sammensatt begrep enn man skulle tro...

onsdag 17. september 2014

Boikott av Norge?

Det er mer enn pris og produkt som spiller inn på salg
Norsk fisk sliter i Russland. På grunn av bråket rundt forholdet til Ukraina har flere europeiske land, deriblant Norge satt i gang straffetiltak. Deretter har Russland svart, med å stenge grensen for import fra samme land.

Ikke så gøy hvis en stor del av handelen din er rettet mot dette markedet? Russland er det største og viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet. Norge eksporterer laks, ørret, torsk, makrell og sild til Russland.

Men nå tyder det på at fisken finner nye veier inn i det viktige markedet, kan vi lese i e24.  Fisken sendes nemlig til land i nærheten, og merkes derfra. Problemet er løst, eller ihvertfall avhjulpet litt - midlertidig kanskje. Fri handel er et mål, men altså noe man ikke kan se på som helt selvsagt.

En del firmaer, gjerne litt store, driver derfor med såkalt PEST-analyse i tillegg til SWOT. SWOT står som du muligens husker for at man går gjennom Strenghts (sterke sider), Weaknesses (svake sider), Opportunities (muligheter) og Threats (Trusler). Dette gjør at man får en struktur på situasjonsanalysen, som kan være lurt. Tilsvarende kan man få om man bruker PEST, da ser man på Political (politiske), Economical (økonomiske), Social (sosiale) og Technological (teknologiske) faktorerer som kan komme til å påvirke en eller gi muligheter. Innenfor de politiske er det vanlig å  ta juridiske forhold (lovgiving og -behandling), som mange ganger nesten kan være et eget område i en slik analyse. Man kan også kombinere, slik at PEST kan være en detaljering i forhold til -OT i SWOT analysen, en struktur for å se på muligheter og trusler. Poenget er hele tiden å komme fram til en analyse som gir struktur og klar tanke før man skal sette eller revidere realistiske målsettinger.

Handler man med andre land og kulturer er det en spesiell utfordring å følge med på forhold som kan påvirke tilgangen til markedet. En storpolitisk situasjon som "drar seg til" kan bli det som ødelegger en god og voksende omsetning for et norsk firma.

Verd å tenke over for noen?

mandag 15. september 2014

Skal Thea (12) gifte seg?

Et par twittermeldinger om saken...
Thea (12) har egen bryllupsblogg. Rosa og fin, men med rystende innhold. Hun skal nemlig gifte seg med Geir på 37, som er hyggelig, men som har skjegg og er veldig voksen og sånn.

Hele greia er et stunt. Bloggen er fiktiv, og Thea er ikke Thea. Hun er ikke engang norsk kan vi lese i adressa, for å spare jenta for belastningen med å være omtalt på denne måten. Det er bistandsorganisasjonen Plan som står bak. De ønsker å øke interessen rundt barneekteskap, og dermed skaffe flere jentefaddere.

Her i Norge lever vi på mange måter beskyttede liv. Fra begrunnelsene for den for de fleste av oss fremmede tankegangen henter vi: "Det er mange grunner til å gifte bort datteren sin. En av grunnene er at man ikke har noe annet alternativ. I Norge har vi en ungdomstid, det har man i de fleste land ikke. Enten er man barn eller man er voksen i de landene vi jobber. Mange gifter seg fordi det er den eneste måten de kan sikre seg stabilitet.  Det handler om å skaffe alternativer for disse jentene, både i form av utdannelse og generelle levekår."

Men så til markedsføringen ved dette - Hvor smart er så dette bloggtiltaket fra et markedsføringsperspektiv? Hva kan man oppnå på denne måten?

Først - når man tenker på å selge inn noe, som her, bruker mange markedsføringsfolk forkortelsen AIDA, som står for Attention, Interest, Desire og Action. Tanken bak dette er at skal du lykkes med å få folk til noe, må du på en måte gjennom dette hos den enkelte person, hvis ikke mislykkes du. Du må lykkes med å bli lagt merke til, du må gjøre noen interessert, overtale dem, få dem til å få lyst, og så må de handle. Det vil si du må få de til å overvinne det som får dem til ikke å handle.

I vår verden bombarderes vi av inntrykk. Meldinger og påvirkningsforsøk fyker forbi - drøssevis av små inntrykk hver dag. Du merker det ikke en gang. Så hvordan skal man trenge gjennom og bli et av inntrykkene som blir lagt merke til? Ikke godt å svare på, men det bør du definitivt ha tanker om hvis du skal prøve. Ikke for å være negativ, men har du ikke tenkt på hvordan ditt budskap skal vinne fram i konkurranse med andre, så har du ikke gjort jobben din som markedsfører. Og videre - du må tenke ut "en bro" over fra å bli lagt merke til, til å fenge interesse. Selv av det du legger merke til, er oddsene dårlige for at interessen holder videre. De fleste tingene du legger merke til, forfølger du ikke videre. Hva er så din plan for å holde på fanget oppmerksomhet, og lede det over i interesse?

Norsk reklame har lenge gjort det bra på bruk av humor. Overraskelser i innhold eller i form, som gjør at man ler fanger oppmerksomhet. Og så - hva overbeviser? Jo, det er egentlig tre veier til overbevisning; det første er makt. Tving noen. Det er effektivt for å få dem til noe. Men du kan selvsagt  sjelden gjøre det. Det er verken rett eller på noen måte godtagbart å tvinge folk. Så hva gjør vi da? Jo, som sagt det er tre måter, makt er bare den ene. De to andre kildene er troverdighet og attraktiviteten du har som overbeviser. Presenter deg som en troverdig kilde, eller bli likt. I dette ligger det overtalelseskraft. Her har sikkert Plan en god stilling, om folk kjenner til dem. Jobber for et aktverdig formål. Hvis de i tillegg har bra folk og er litt kul, så hjelper kanskje det. Denne kampanjen er kanskje litt kul? Våger litt, ser bra ut og bruker moderne media. Virker ikke så dumt det?

Ellers kan man også legge merke til at selve budskapet i seg selv selger. Har du et godt budskap, så vil mange få med seg det... - Eller vil de egentlig det? Du vil kunne få folk til å tenke, om du presenterer budskap til dem. Du styrer likevel ikke hva de tenker.

Er de uenig med deg, vil ditt påvirkningsforsøk produsere motstand. Jo mer du pøser på, jo sterkere motstand. Hvis folk er uenige. Om de derimot er enige vil det motsatte skje, de blir enda mer enige.

De andre da? De som verken er for eller mot? De som ikke tenker så mye på det, for dem er det denne kampanjen kanskje særlig virker. Du lurer folk til å tenke på noe de ikke var så opptatt av, ved å provosere dem? Dermed får de tanker om temaet. De tankene som presenteres blir en del av meningsdannelsen hos dem. Kanskje lurt.

Noen blir kanskje provosert av å ha blitt lurt, men da blir de kanskje også sint på senderen av budskapet, egentlig ikke på saken. Dermed har Plan et problem med å få dem med, hvis de er sint og provosert. De er oppmerksomme, og interesserte, men vil  kanskje ikke handle fordi de er lurt? "Lurte deg - det var ikke Theas blogg", vil du være med å støtte oss? Hva tror du blir svaret? Ikke godt å si, men sånn må man tenke hvis man skal planlegge markedsføringstiltak. Ikke sikkert så mange tenker på denne måten.

Det finnes bare en fasit på om dette funker - det er tiden. Det vil vise seg om det funker. Men som du ser, man kan tenke gjennom markedsføringen allerede på planleggingsstadiet. Noen av de dummeste feilene i markedsføringen kan man luke ut allerede da. Det kan få deg til å bli litt feig, og ikke ta slike sjanser som Plan har tatt med kampanjen sin nå. Men det kan også spare en for haugevis av bortkastet markedsføringssløsing.

Det blir derfor spennende å følge Plans kampanje. Kampanjer som dette bør man også tenke nøye gjennom, for de kan slå tilbake på en, som jeg har vært inne på her. I tillegg vil det ikke være bra hvis reklame bare blir mer og mer støyende for å bli lagt merke til. Da blir det som om mange stiller seg opp og roper i et rom. Du får ikke med deg noe av hva noen sier, men det er et fryktelig bråk. Det samme vil kunne gjelde markedsføring hvis alle gjorde ting som dette.

Men vi får følge med og se. Ganske spennende, eller hva?

fredag 12. september 2014

Google går for helseteknologi

Google er ikke bare søking og kart, de satser nå bredere.

Selskapet har nå kjøpt Lift labs som står bak Liftware-skjeen, som skal gjøre spising lettere for personer med parkinson eller lignende sykdommer.

Sjekk saken på e24, som også viser en film om hvordan spising med skje foregår med og uten slik skje for personer med parkinsonisme - lidelsen som fører til problemer med bevegelse og bevegelighet, for eksempel skjelving. Denne typen satsing kaller vi gjerne diversifisering. Du kan lese en kort definisjon av diversifiseringsvarianter på lederkildens sider.

Smart strategi? Kanskje - ihvertfall smart teknologi.

torsdag 11. september 2014

2 millioner fra en egoist?

Illustrasjonsbilde lånt fra adressa.no, Foto: Mari Vold, Adresseavisen
I dag delte Odd Reitan ut to millioner til MOT grunnleggeren Atle Vårvik. Dette får han så hatten passer for.

For den nevnte tildelingen, og for sin måte å drive franchising, kalles han for en egoist i Dagbladet av Stein Stugu, som er rådgiver i De Facto og som også er forfatter av rapporten «Franchise i varehandelen: Makt uten ansvar - ansvar uten makt».

Reitan selv beskriver dette i en sak i adressa som del av Remas forsøk på å nå sin visjon om å bli «kjent som Skandinavias mest verdidrevne selskap», som også er et mål nedfelt i statuttene for prisen. Prisen inngår i å fremme den visjonen, ifølge Reitan. Ladejarl-prisen er også tidligere fått kritikk for å være egenreklame og billig markedsføring for Reitangruppen.

Vårvik som får prisen vil heller ikke være med på kritikken. Få gjør noe uten at det også tjener dem selv, sier Vårvik. Jeg lar leseren selv konkludere på hva man mener. Det er ihvertfall lærerikt å følge med på og tenke gjennom begge innleggene.

Selv synes jeg ikke det er problematisk at folk tjener penger. Det ligger hardt arbeid og tatt risiko bak det - noe mange andre ikke har gjort. At Reitan nå tjener mye penger er derfor ikke flaks, men dyktighet og forretningssans. Når man har gjort det bra, så er det rimelig at det stilles krav til en. Det må nok Reitan finne seg i. Man har kommet i posisjon til at dessto mer kreves. Heller ikke dette er urimelig. Det gjelder rettskaffenhet og moral, og at en er med og bidrar etter forholdsmessighet. Dermed må Reitan bidra mer enn mange andre, uten at det heller er urimelig. Reitan har selv vært tydelig på dette, og betaler heller skatt enn renter, har han sagt. Prisverdig holdning.

De forhold som tas opp ellers er knyttet til maktbalansen i et franchise-forhold, og det kan man jo også mene ulikt om. Det at vi ser at en relativt ny elite av "steinrikinger" bruker sin rikdom og og makt på å skaffe seg innflytelse kan være grunn til å følge med, og kanskje legge rammer for. Så denne saken er interessant fra mange vinker egentlig.

Så gratulerer vi MOT og Vårvik med prisen! Bra folk!

onsdag 10. september 2014

U2 går nye veier

Endelig for en gammel U2-fan, en grunn til å skrive om rockens store stjerner. Grunnen er ikke at de har laget musikk jeg liker lenge, men at de nå igjen gir ut plate. Og siden sist "No Line On The Horizon" har det skjedd mye på musikkhimmelen.

Først - for platen får de skuffende terningkast tre av vg, kan vi lese, men da under den fiffige overskriften "U2rolig smart"... Og det smarte er lanseringen - timingen, bruk av konkurransemidler - alt. De har samarbeidet med Apple før, men nå gjør de det altså på en ny måte.

De sjokklanserte albumet kan vi lese i en annen sak. Bandet slapp nyheten under Apples produktlansering i Cupertino i California- da Apple lanserte iPhone, og lar plata være gratis på iTunes, for iTunes brukere - drøyt en halv milliard mennesker altså - fram til den kommer konkret form, i mange varianter kan vi blant annet lese på dagbladet på nett. Lar det ligge en del lenker her - les og lær av hva de gjør - prøv å tenke gjennom hva de oppnår på dette.

Det de ihvertfall oppnår som du kan se er omtale, kobling til Apple, de blir lagt merke til. Og gamle trege platekjøpere, som meg, kjøper plata når den kommer 13. oktober. Som sagt - utgivelsen kommer i mange varianter og formater.

Som du kan lese, noe av det viktigste for gruppa er å være relevant - de tjener penger i massevis ved å arrangere konserter verden over. De har råd til å ikke få penger for plata men ikke å bli glemt eller sett på som utdaterte og kjedelige. Kanskje får de også noen nye fans, noen som ellers ikke ville lagt merke til dem?

Smart eller hva?

mandag 8. september 2014

Store kutt i SAS

Illustrasjonsbilde lånt fra sas.no
For ni år siden hadde SAS 3 500 kontoransatte i Norge mens tallet nå er 70 

Dette kan vi lese i en sak på e24. Hvordan er det mulig tenker du kanskje? - hvis ikke, så gjør det.

Hvordan er det mulig å gå fra 3500 ansatte til 70? Svaret er trolig sammensatt. For det første, er det mulig fordi nye it-løsninger gjør det mulig. Mens man tidligere måtte ringe eller ta en tur innom et reisebyrå, så kan du nå selv sjekke om det er ledig fly, reservere, endre og kjøpe, uten at en eneste person har hevet lønn for å hjelpe deg med det. Det er den ene forklaringen.

Den andre forklaringen kan være rasjonalisering. Man kutter ut å gjøre ting som er lite nødvendig. Man går gjennom og forenkler prosedyrer - måten man gjør ting på. Og som du kan lese, når dette er gjort er det vanskelig å fortsette med noen særlig effekt. Gjør man først noe enkelt, så gjør man det.

Den tredje forklaringen kan være at de har "outsourcet" noen tjenester. Ordet betyr at man lar andre gjøre enkelte av de tjenester man har behov for å gjøre, og da helst mer effektivt enn man får til selv. Dette kan gjelde en rekke ting, som gjerne ligger litt på siden av den kjernevirksomheten man driver med. Med kjernevirksomhet siktes her til transportoppdraget til SAS - flyvning, det kan være undervisning for en skole, matlaging og servering for en restaurant og så videre.

For å kunne bruke mest mulig fokus på å bli god på det man skal være god på, kan det være naturlig å sette ut andre ting som it-drift, vask, kantinedrift, lønnsarbeid, regnskap, vakthold og mye mer til dem som har dette som sin kjernevirksomhet, og er god på det. Slik tenker en del bedriftsledere. På motsatt måte kan en si at den som har et permanent behov for å få et arbeid gjort bør ansette de som skal gjøre det. For en slik måte kan føre til at en tar lite ansvar for sine tilsatte, og utsetter dem for et stort press. Så her finnes ulike vurderinger. Hvilke perspektiver man velger å legge mest vekt på er opp til enhver.

En side ved outsourcing er også at man mister kontroll over tjenestene selv, og at man kan komme til å betale mye for dem, siden man da må kjøpe dem. På motsatt side er man mer fleksibel. Det er nok lettere å slutte å kjøpe en tjeneste, eller kjøpe den av noen andre, i forhold til å kanskje måtte si opp folk. Det tar lengre tid, koster mer og kan være mer belastende.

SAS som flere andre store firma har nok også blitt mer internasjonale, slik at ikt-tjenester kjøpes inn fra andre land med lavere lønninger for slike kunnskaper. Det betyr at arbeidsmarkedet her har fått helt andre konkurrenter enn før.

Nå leser vi at de lave prisene for flyreiser gjør økonomien tung for SAS og flere i bransjen. Stor konkurranse på relativt like tjenester (fly fra Trondheim til Oslo for eksempel, det er nå en flytur uansett hvem du flyr med) gjør det vanskelig å være flyselskap. Dette er noe av konkurransens logikk - noen vinner, og det er kanskje de som holder ut til konkurransen blir svakere igjen. For prisene i et marked dannes i krysningen mellom hvor lav pris noen er villig til å tilby en tjeneste for og hvor høy pris noen er villig til å kjøpe tilsvarende for.

Det blir spennende å følge med hvilke konkurrenter som velger hvilke grep...

fredag 5. september 2014

"Den lojale kunde er død"?

Hvordan bli unik og foretrukket?
"Den lojale kunde er død" - overskriften fanget min oppmerksomhet da jeg leste den, og så leste jeg videre...

Det er kundedirektør (account director) Morten Kjærnes i Bates - et av de gamle reklamebyråene, navngitt etter den gamle reklamebyråguruen Ted Bates som skriver dette på nettstedert kampanje.com. Interessant. Men overskriften er spisset. Budskapet er slett ikke at kundelojalitet ikke finnes lengre, men at man må gjøre seg fortjent til den.

Og videre - den har sine grenser. Om man kommer kundene for nær, slik det er mulig å gjøre ved å bruke moderne crm-systemer (crm står for Customer Relationship Management), kan man kanskje støte kunder fra seg. Man kan dynge kunden ned med reklame som er så personalisert - så basert på hva som ligger lagret i innsamlede data om tidligere kjøpsatferd - at kunden føler det som klam overvåking. Dette må veies opp mot ønsket om å bli relevant for kunden - altså gjøres med en viss eleganse... Det er bedriftene som må være lojale til sine kunder, sier Kjærnes.

Han har en del bra poenger i det han skriver, så les det, men når man leser slikt en reklamemann har skrevet, så bør man tenke "hva vil han med dette"? Det han vil er å vise hvordan de tenker, at de tenker, og at de hjelper kundene sine med dette. For dem er det en fordel om leseren (markedsførere) sitter igjen med en "oj, oj, er vi god nok her da?" holdning. Da skal folk vite det han skriver i avslutningen:

"Bates arbeider målrettet med å dyrke avsenders egenart på mottagers premisser, noe vi mener er både viktigere og vanskeligere enn noen gang. Innsikt om kundenes hverdag, krav, ønsker og drømmer blir derfor helt avgjørende for å kunne være lojal mot kundene og kommunisere på deres premisser."

Med andre ord - kom til oss?

onsdag 3. september 2014

Konkurranse fra sidelinjen

Du har kanskje hørt om det - Haxi, Uber eller vennekjøring via sosiale medier.

Det er den nye konkurransesituasjonen for drosjer. Eller rettere sagt, drosjesjåførene protesterer på denne type tjenester, som tar næringsgrunnlaget vekk fra dem.

En domstol i Tyskland har nettopp forbudt appen Uber,og truer med store bøter kan vi lese i en sak på e24. Det denne saken illustrerer er at konkurranse kan komme fra helt uventet hold. Inntil for kort tid siden var pirattaxier som stilte seg opp der folk var en slik konkurrent. Sosiale medier gjør denne konkurransen mye mer effektiv.

Modellen du kan se i denne saken ble lansert av Michael Porter for en del år siden, og den setter ord på hvilke konkurransekrefter man risikerer å treffe på i en bransje. Inni boksen er konkurransen slik den er mellom de som er i bransjen - utenfor boksen finner vi de krefter som kan øke konkurransetrykket.

Det er særlig der vilkårene er gunstige for dem i bransjen at man lett kan tenke seg at konkurransen øker. Sagt litt populært - tjener bransjen fett, så øker trykket. Mange oppfatter drosje som dyrt. Dette fører til at noen utfordrer systemet, og øker trykket. Dette er en regulert bransje. Man må ha løyve for å drive dette. Det argumenterer drosjenæringen med overfor slik konkurranse. Etableringshindre er normalt noe som vil kunne holde trykket nede i en bransje, men da må de være effektive. Og de virker bare så lenge de får virke. Reguleringer må ha politisk og rettsmessig støtte, ellers virker de ikke, eller de kan falle vekk.

Så får vi se da, hvordan det går. Klarer man å stoppe denne type konkurranse, og hvordan velger drosjenæringen å gjøre seg attraktiv nok til å unngå det. En del saker i media taler ikke for drosjenæringen, for eksempel når det gjelder seksuell trakkassering av passasjerer, brudd på løyvebestemmelser og økonomisk uryddighet. Nye miljørkrav er også en del av bildet.

Drosjenæringen har en jobb å gjøre i forhold til både konkurranse og omdømme, og går spennende tider i møte

Så får vi se da...

tirsdag 2. september 2014

Rema lanserer norsk matmerke

Norsk NÅ! er Rema 1000s nye merke.

De har trolig undersøkt og funnet ut at dette er noe norske forbrukere vil ha. Et eksempel på å bruke produktet som konkurransemiddel, i kombinasjon med å kommunisere da.

For sjelden brukes et konkurransemiddel helt isolert. Oftest er det en blanding, som her, med egne brosjyrer (kalles ofte for print - trykket), plakater, produktutvikling, publisitet (presseomtale, som for eksempel i handelsbladet på nett), på Remas egne nettsider. I tillegg er selvsagt plasseringen av utsalgssteder og utformingen av butikkene, betjeningen og kanskje viktigst av alt - prisen - viktige konkurransemidler for Rema 1000. Effektive innkjøpsordninger og distribusjonsløsninger er også en del av pakka, så Rema velger selvfølgelig ikke bare ett konkurransemiddel, men en mix - sin egen mix.

I tillegg er Rema norsk, så de kan regne med å bli oppfattet som ganske troverdige i sin Norsk NÅ! kompanje.

Nå ville nok mange av ingrediensene i maten uansett vært norsk, men det er ekstra smart å fokusere på det.

Synes du ikke?