fredag 28. februar 2014

Praktisk prissetting

"Kavli - godt og praktisk - faktisk"  og Tine Fløtemysost er eksempler på praktisk prissetting, og hva man kan gjøre i kombinasjon mellom pris og produktutvikling.

Ser du forskjellen? Vi starter med Kavli.

Super BaconOst-  Til og med 20 øre billigere enn varianten rett ved siden? Påfallende likt. Til man gransker det - kilospris 195,33 i forhold til 147,50. Verdt den lille forskjellen? Hmmm?

Men det oppleves ikke sånn - for pakkene er ca like store. Superbaconosten ser og presenteres mer eksklusiv, men er det er altså 50 gram mindre. Regner man det av 200 gram blir det 25% mindre. Skulle tilsi en pris på 22,125. Så spørs det om det er ekstra bacon for over sju kroner i det vesle begeret? Ikke godt å si. Men det er ikke slik folk regner. De ser pakningen - ca like stor. Ca like dyr. Og super! Og med ekstra mye bacon!

Vårt andre eksempel her dreier seg om smøremyk brunost. Her står prisingen praktisk rett ved siden av hverandre. Da er de lett å sammenligne. Skal du velge den billige smøretuben eller den dyre tradisjonelle tro? Nei, vent litt. Den dyre har en kilospris på 73,20. Den "billige" har en kilospris på litt over 100 kroner mer (!). Forskjellen er litt mer vann i tubevarianten, og at den er pakket i tube. Det er ihvertfall det de sier i reklamen. Hundre kroner mer for en skvett vann og en tube (eller mer presist 5 tuber, som svarer til 1 kilo ost)? Verdt det?

Igjen - plasser en lav pris ved en høy pris. Og vips - folk opplever ikke tuben som dyr? Pris er ikke objektivitet, det er (også) hvordan du opplever det. Og legg merke til at de fleste prisene er rett under hel tier eller femmer. 29,30 og 29,50 - under tretti kroner. 34,90 under trettifem kroner. Psykologisk prissetting er prissetting som tar hensyn til opplevelsen.

Pris er altså et ganske facinerende redskap. Det gir utslag på hvor mye vi tjener - og prisen gir utslag på hvor mye vi selger. Inntekten er prisen for varen ganger hvor mange du selger. Lav pris gir vanligvis høyt salg, men lav inntjening pr stk. Høy pris gir vanligvis høy inntjening pr salg, men lavt antall. Det gjelder å finne en god balanse på dette. Det er prissetting. Høyest mulig antall solgt og best mulig inntjening pr salg er idealet.

I tillegg forteller prisen noe - den sender et signal på om noe er bra eller dårligere. Høy pris er noe de fleste oppfatter som et signal om at noe er bra. Det er en tankeforenkling. Trenger ikke være slik, men de fleste oppfatter det slik. Du oppfatter nemlig en god del du ikke tenker så nøye gjennom også. Basert på erfaring - hvordan ting pleier å være. Dyrt - dvs bra. Og så tenker

Så - er ost dyrt? Tenk over hva du legger i det...

Praktisk småskalamarkedsføring

Reklame for Rihanna frisør. Foto: Victoria W.
Denne reklamen er å finne på en stolpe ved Studentersamfundet i Trondheim. Markedsføring kan være litt av hvert. Det er ikke sikkert at markedsføringen er dårlig selv om vi trekker litt på smilebåndet av den.

Hva er egentlig god markedsføring? - God markedsføring er markedsføring som virker etter hensikten. Det er når man er oppmerksom på sin egen bedrifts situasjon, og setter realistiske og gode målsetninger for hva man vil få til. Og deretter velger målgrupper og virkemidler ut fra det. Da kan markedsføringen bli bra. Avhengig av evne til å utføre det da, naturligvis. Markedsføringen må stå i forhold til mulighetene man har for å utføre ulike tiltak, og mulighet til å håndtere de kunder som måtte komme.

I det tilfellet er studenter tydeligvis en målgruppe. Plakaten er hengt opp ved Studentersamfundet. I Trondheim er det rundt 30 000 studenter. Mange av disse går forbi Samfundet. Plasseringen gir derfor god mening, og virker gjennomtenkt. Virker definitivt som om markedsføringen her er av en enklere og billigere sort. Koster ikke stort. Treffer kanskje noen?

Skulle man være kritisk så kunne de med fordel tenkt noe mer over teksten. Layout og fargevalg og bilder er amatørmessig, men vurdert som det - greit nok. Teksten derimot er full av alle mulige feil, og kommuniserer dårlig. Apellerer nok lite til studenter, antar jeg. Bidrar til å fjerne tillit til virksomheten "Rihanna frisør". I tillegg er den lite poengtert. Når man kommuniserer bør man være tydelig på hvilket budskap man vil ha fram. Det er vanskelig å se noe hovedpoeng fra disse. Hva står de for? Hva tilbyr de? Grunnen til å gå dit? Er de flinke? Er de billige? Lite poengtert.

Lovlig er den heller ikke. Det er nemlig ikke tillatt å sette en pris for herre og en for dame. Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling av kvinner og menn. Prisen må være knyttet til slike ting som hvor mye tid som brukes eller frisyrens kompleksitet, ikke til kundens kjønn. Men det er lite trolig at noen vil slå ned på den, om de ikke blir anmeldt av en eller annen.

Men som sagt - også småskalamarkedsføring kan være god markedsføring. Det er ikke størrelsen det kommer an på.

Det handler om hvordan man tenker og hva man gjør - og hvordan.

torsdag 27. februar 2014

Reklame for ofte?

Å kommunisere er en kunst.  Kan man gjenta? Selvsagt kan man det. Nesten alle gjør det. Bør man det?

I en sak på kampanje på nett behandles noe av dette - i lys av Telenors Ol-kampanje.

Generelt er det slik at gjentakelser antas å være positivt - noen ganger - man skal nemlig være bevisst  betingelsene i den kommunikasjonssituasjonen man er i.

Hvis du gjentar en ting som betyr lite for mottakerne - ting de tenker gjennom i lav grad, ja så er det lettere å tenke seg at man kan gjenta. Gjenta, gjenta, gjenta, betyr at man kanskje husker noe etterhvert.

Men, hvis man tenker noe mer - at det budskapet man fikk forelagt førte til en tydelig reaksjon, så vil det å gjenta budskapet trolig bare forsterke den reaksjonen som først skjedde. Gjentakelser skaper ikke nødvendigvis noen ny reaksjon. Det betyr at man får motstandere enda sikrere i sin motstand, og kanskje tilhengere noe mer nikkende?

Og da er spørsmålet - var det det man ville? Man bør ha klare mål med det man gjør, noe som ikke alltid er så lett.

Men du bør ha det skal det bli effektivt - og det vil du vel?

Salg av bil før og nå

Bygg din bil - Legobil?
Mange handler på nett. Så mange at holdningene til det å handle på nett er i ferd med å bli endret, rett og slett fordi våre holdninger preges av det vi gjør. 

Det nye i dette, en sak på nettavisens side3, om man skal kalle dette for en nyhet, er at nettet spås å overta et marked for dyre viktige produkter. Produkter man legger mye energi i å velge riktig kjøpes nå på nett. Tidligere gikk man til en forhandler man kunne ta i hånda og stole på. Dette får betydning for hvordan man tenker kommunikasjon og distribusjon av produkter, når man skal planlegge markedsføringen.


Tidligere, som nå, var det å kjøpe bil en alvorlig handling. Man vurderte og dro rundt til leverandører og sammenlignet. Man gransket og så på bilene. Pratet med selgere og kjente, så på biler, man kjente kanskje på bildekket, og så under panserlokket og latet som man hadde greie på bil. Og bilene, de sto utstilt i bilbutikkene. For å bli forhandler av biler før måtte forhandleren forplikte seg til å ha biler til utstilling. Nå ser man bilene på nett. Man forandrer utstyr og personaliserer utstyrsnivå.

Bilmerkene nå har avanserte nettsider, hvor du kan "bygge din bil", eller bare prøvekomponere en - og få et tilbud. Gjør du det, så kan forhandleren kontakte deg og kommunisere videre.

Prøv - det kan faktisk være litt gøy. Du ser også interessant nok hvordan prisen presenteres og endrer seg. Først dyrt (bil er dyrt) - deretter dyrere, men ikke så mye dyrere siden det allerede er dyrt fra før.... Du vil aldri se at bilmarkedsføringen opererer med prisene for en ferdig utrustet klar bil. Alt kommer i tillegg. Prisen kan være ganske misvisende.

Produktet bil har utviklet seg. Det er forskjell på biler. Det lar seg gjøre å produsere biler tilpasset den enkelte kundes valg. Dette har naturligvis forhandlerene også tilpasset seg. Det betyr også at når man bestiller en bil, så går det måneder før bilen kommer. Det er altså ikke som på denne måten; "- jeg trenger en bil (behov), jeg søker litt, jeg går og kjøper en bil - nå har jeg bil - problemet løst". Det å anskaffe en ny bil har blitt et litt mer langsiktig prosjekt for en kunde. Man må planlegge det. Vente på det.

Noe av det de tjener gode penger på er det som kalles ettermarked. Det du trenger når bilen er kjøpt. Service, deler, stell og ekstrautstyr. Det er en god måte å tjene penger på, for da har kunden allerede et forhold til deg, og du kan logge hva kunden kjøper, hva kunden spør om, hvor langt kunden kjører og mye mer. Kunnskap om kunden er en stor kilde til å kunne tilpasse markedsføringen mot kunden. Og et godt og stabilt kundeforhold gjør at det koster lite å holde på kunden - år etter år.

Hvordan tilrettelegge for kommunikasjon rettet mot nye bilkunder? Det er verd å merke seg at kommunikasjon når det gjelder svært viktige produkter trolig vil ha en vekt på budskapet mer enn sender-/mottakerrelasjonen, som er mer sentral for produkter som ikke er så viktig. Med klartekst, kanskje kan man ikke kommunisere fram så mye effekter hos folk man ikke allerede har et forhold til når det gjelder et såpass dyrt og viktig produkt. Folk har de holdningene de har - oppfatninger om at VW er en bedre bil enn en Ford, eller omvendt, eller at Volvo er sikrere enn Opel? Eller at Toyota er et kvalitetsmerke...

Det du kan påvirke er vurderingskriterier og oppfatninger. Merkets posisjonering blir viktig - hva legger man i merket? Hva lover merket? Hvordan oppleves dette? Hvilke kjerneverdier og egenskaper forbinder man med det enkelte bilmerke? Dette kan markedsføringen påvirke, gjennom målrettet og langsiktig jobbing.

Her er det markedsføring på ulike nivåer - en for de som skal ivareta merket, og hvordan oppfatningen av dette er. Og en som skal foreta den praktiske salgsrettede markedsføringen rett mot kunden. Disse to markedsføringsnivåene må naturligvis henge noe sammen, og ikke motarbeide hverandre.

Så - hvordan ville du tenkt om du skulle markedføre biler?

søndag 23. februar 2014

Ny brunostgutt

Brunostgutten - illustrasjon fra filmen til Tine
Tine er i ferd med å lansere brunost på tube. I den forbindelse lanseres eller gjenlanseres brunostgutten de hadde suksess med for noen år siden.

Never change a winning team, er et gammelt ordtak. Du kan gjøre igjen det du har suksess med. Og Tine hadde suksess med dette kan vi lese i kampanje.com. De har forsåvidt også hatt suksess med forrige reklame leser vi, men det har ikke helt slått ut i salg, noe som definitivt bør være med i en liste over kriterier for vellykket markedsføring.

Det de har hatt suksess med er liking. Det er viktig når man skal kommunisere. Det åpner opp filtre for god kommunikasjon. Som et av flere kilder til å påvirke noen. Troverdighet er allikevel enda viktigere. Og til sist - budskapet i det du kommuniserer, særlig hvis det er noe som kommer til å bli tenkt grundig gjennom. Mange budskap farer forbi uten å bli gjenstand for noen grundig gjennomtenking, og da er liking og troverdighet viktige stikkord for om kommunikasjonen vil virke.

Budskapet i denne filmen er - flytende brunost er gammel tradisjon - det går an, det er godt. Virkemidlene er en sympatisk pjokk som blir strengt behandlet, og som skal felle en tann - tenner godhet og omtanke og sympati....

Gjør det ikke?

mandag 17. februar 2014

Øker prisen - prisen uforandret

Yoghurt kan brukes til så mangt... Bilde: Oxytousc
Ja du leste riktig. Det er mulig å øke prisen uten å forandre den. Nei, det er ikke april ennå, men man kan faktisk det.

Noen ganger er konkurransen eller folks villighet til å betale noe for en vare slik at det er vanskelig å skru opp prisen. Hva gjør man da? Som Tine kanskje - skrur opp prisen, men lar prisen stå. Høres kanskje rart ut, men trikset er enkelt nok. Litt mindre for samme pris. Litt mer presist; ca 19% dyrere.

Eller man kan legge litt mer i pakken, og ta mye høyere pris, slik Polly gjør i eksempelet. Litt mer presist 18,7% dyrere.

Påfallende likt mye dyrere? Kanskje.

En ganske kraftig prisoppgang, nesten helt uten at man legger merke til det. Det fokuseres naturligvis ikke på dette.

Nyheten er ny pakning, nytt lokk eller ny større pakning. Og så er jo ikke 22,90 og 29,90 så ulikt ved første øyekast - ikke når du får større pakning ihvertfall.

Litt vassere er Schweppes - ny form på flaske. Ny flaske 1 liter. Samme pris som for gammel 1,5 liter. Det er 50% dyrere pr liter.

Les saken på Adressa.no, og la deg facinere over hvordan pris kan brukes - nesten så man ikke merker det. Men det er klart at besparelsen for den som skal levere blir ganske store hvis man selger ganske mange enheter.

Litt rart hvordan vi oppfatter pris? Eller hva?

fredag 14. februar 2014

Tar ikke selvkritikk

Samarbeid for å få markedsføring til å virke
Flere store annonsører har trukket seg fra OL-øvelser. De ønsker ikke være de som forstyrrer seere midt i konkurransen. Men rådgiverne deres ser ikke problemet. De "får levert det de har booket" mener de.

Dette kan vi lese i en sak på kampanje.com, reklamebransjens egen nyhetsnettside. Og dette forteller noe om reklamebransjen som er verdt å vite for en som kanskje skal drive med markedsføring. Hvorfor er de ikke litt mer ydmyke? Hvorfor innrømmer de ikke at dette kanskje ikke var så lurt? Det er kunden selv - annonsøren, som tar denne erkjennelsen. Er ikke det litt rart?

Litt om reklamebransjen - rolledeling
Når du markedsfører et produkt , så prøver du å få til noen målsetninger for ditt produkt; Det kan være å øke synlighet, påvirke hvordan ditt merke blir opplevet, skaffe markedsandeler, øke omsetningen eller noe annet konkret målbart.

Som hjelp for dette kontakter man gjerne noen som kan hjelpe en med det - som kan blant annet reklame, nemlig reklamebyråer. De kan tilby et mangfold av tjenester. De kan hjelpe deg å lage markedsplanen bedre og mer poengtert. De kan hjelpe deg  og komme med ideer for å finne ut hvilke tiltak som kan gjennomføres, og de kan formgi og til og med bestille (booke) plass i det mediet du ønsker. De gir også medieråd - timing, hvordan treffe flest mulig, og hvordan treffe de rette seerne. Så langt alt vel.

Men en ting skal man vite om denne reklame- og markedsføringsbransjen. De kan hjelpe deg, men de tar aldri ansvaret for at din markedsføring virker. Det gjør du selv. Lykkes du så er byrået med deg og feirer. Mislykkes du derimot så er de stille eller sier du har fått det du har bestilt. Og de har på en måte rett. Det er du som tar risikoen for din markedsplan. Den får du aldri overført til noe reklamebyrå.

Det er dette vi ser et eksempel på her. Reklamebyråene hjelper til med ting, men markedsplanen er det markedsførende firmaets plan (altså for reklamebyrået kunden). Og går det på trynet, for å si det folkelig, så sier reklamefolkene; "dette vil de lære av", "det har jeg ingen kommentar til", "vi står ved rådgivningen vi har gitt", "medievirkeligheten er i forandring"... Den type ting. Ikke; dette tar vi ansvaret for.

Dette er det viktig å vite for deg som kanskje skal jobbe innen markedsføring. Du må komme med kunnskap nok til å kunne bære et slikt ansvar. For å kunne si - "dette er min markedsplan og den er gjennomtenkt og god."

Har du en plan - eller kan du lage en?

torsdag 13. februar 2014

Vareplassering i butikk

Tror du det er tilfeldig hvordan varer er plassert og utstilt i butikk? Ofte er det ikke det. Det finnes en tanke bak.

Du kan lese mer om dette i denne artikkelen i kvinneguiden på klikk.no. Både i fysiske butikker og i nettbutikker er det folk som følger med, og prøver å legge til rette for at salg kan skje. Av de rette produktene. Det er også derfor billigprodukter sjelden har samme gunstige plassering. Det er heller ikke likegyldig om det er velfylt og bugnende eller utplukket for om du handler. Alt dette har betydning, og det vet butikkene. Og det gjør de flinkeste butikkene noe med.

Interessant felt. Og nok et eksempel på at vurderinger innen plass som konkurransemiddel slår ut i mer eller mindre salg. Derfor er også vareplassering et eget fagområde som noen jobber med. Med vareplassering, lyd, lys og til og med duft.

Opplevelser om dette? Legg gjerne igjen en kommentar...

Nei til samarbeid

Konkurransetilsynet har nå sagt nei til samarbeidet mellom Norgesgruppen og ICA.

Dette kan vi lese i en sak på E24.no. ICA fortviler og forbrukerrådet jubler. Grunnlaget for at de få nei til dette samarbeidet er en frykt om for store konsentrasjoner i matvarebransjen. Det er få store aktører innen denne bransjen. Ytterligere samarbeid vil gjøre konkurransen enda mindre. Lav konkurranse betyr ofte høyere priser, selv om det for de som ønsker å samarbeide ville bety kostnadsfordeler.

Du kan lese mer om Konkurransetilsynet på deres nettsider.

Så distribusjonsspørsmål har også en rettslig og konkurransemessig side.

Det er nettopp derfor man kaller distribusjon et konkurransemiddel.

Flappy Birds for tusner

Flappy birds ble trukket fra salg. Det betyr at det ikke lenger skal være å få i app-butikkene. Nå tilbys spillet av kreative selgere med nettbrett eller mobil for noen tusenlapper.

Ja du leste rett, bare se her: lenke til Finn.no.

Spillutvikleren, som angivelig tjener 300.000,- om dagen på reklamene du ser når du spiller dette - visninger og klikk er grunnlag for betaling, har nemlig funnet ut at spillet er for vanedannende, kan vi lese i omtalen på vg-nett. Men det finnes løsninger. Og det finnes morsomme kommentarer - som denne for en som utgir seg for å hete Smirnoff: "Hver dag mister jeg litt etter litt mer troen på menneskeheten....". Folk er rare - og det er det viktig å være klar over om du skal drive med markedsføring. Og - det er masse uærlige folk som er klar over dette. I kjølvannet av denne dilla dukker det også opp utallige svindelforsøk.

Det vi ser er egentlig et eksempel på et kjent fenomen at muligheten for å miste en mulighet er sterkt handlingsdrivende. Mer drivende for handling enn de fleste tilbud hvor man kan oppnå noe. Det er nemlig forskjell på å oppnå noe, og ikke lengre kunne oppnå noe. Det siste er verst, og mye mye mer aktivt for å drive folks atferd.

Folk er rare... Synes ikke du og?

Asko gjør det bra

Flere store firmaer kutter ut egen distribusjon og bruker Asko.

I 2013 var topplinjen for ASKO på 48,2 milliarder kroner, kan vi lese i saken på Hegnar Online. Hva betyr nå egentlig det, lurer du kanskje på? Jo, når man snakker om topplinjen så handler det om regnskap eller budsjett - altså en oversikt over økonomien til et firma.

I et regnskap så er topplinjen nesten alltid salgsinntekter, normalt der de største inntektene kommer fra. Og av og til så hører man også snakk om bunnlinjen. Da er det nederste linje i et regnskap - altså hvor mye som blir igjen av inntektene man hadde øverst, etter at alle kostnader mellom topp og bunnlinje er trukket fra - overskudd altså, eller underskudd (tap).

Ellers i saken leser vi bekymring om at når noen leverandører i en bransje blir for få og sterke, så får de en enorm makt over markedet, her dagligvarer og storhusholdningsmarkedet. Det er ikke bra. For da kan de diktere vilkår for andre, og kreve uforholdsmessig stor fortjeneste - siden de er eneste alternativ.

På den annen side gir dette muliheter til å drive rasjonelt. Man sparer penger på at bare en lastebil skal til en liten utkant for å levere varer. Og på planlegging av det, og lagring og en hel haug andre oppgaver knyttet til distribusjonen.

Så distribusjon handler om konkurranse, av og til om samarbeid, og om å gjøre ting mer rasjonelt, og smartere enn konkurrentene.

Spare penger, vinne konkurransefordeler...

onsdag 12. februar 2014

Penger å spare på kjøring av melk

Melkebilen i Surnadal i tidligere dager...
Tine legger om sin distribusjon av meieriprodukter til Helgeland. Det tjener de 2,7 millioner på, og kunden merker ingen ting.

Dette kan vi lese i en artikkel i Handelsbladet på nett.  I stedet for å kjøre ut varer til søndre Nordland fra Harstad, så skal de altså kjøre de ut fra Trondheim, og spare penger på dette.

Melk og matvarer er spesielle varer i forhold til distribusjon. Det er varer med ganske kort holdbarhet. Ferskvarer. Dette betyr utfordringer for dem som skal selge dem. Hvordan skal vareflyten (med melk, helt bokstavlig) foregå mellom produsent og forbruker. Hvor mange ledd skal man ha, og hvordan organiserer man dette for å ikke tape holdbarhet (koster penger)?

I tillegg har man  de problemstillingene som alle som skal selge noe har - hvordan skal de plasseres og selges i butikk. Meieriprodukter er spesielle i forhold til dette. De står gjerne langt inne i en matvarebutikk, fordi de er blant nødvendighetsvarene, de varene man har på handlelista, og som driver folk til butikken. Andre varer kan plasseres fristende i forhold til dette. Melk er varer som er i grunninnkjøpet til husholdningen på en måte. Men også disse har sine konkurrenter innenfor produktgruppen og innenfor det behov de dekker. I tillegg er melk bare ett av mange meieriprodukter.

Når det gjelder distribusjonsformen på melk, så tenker nok mange at denne må nå være gitt. Det får man i matvarebutikken og sånn må nå det være? Må det det? Kunne melkeprodukter vært solgt på andre måter. På døra hjemme? I egne meieriutsalg? Hvis man ser på historien, ser man at dette ikke er umulige løsninger, men i vårt samfunn ser man ikke dette lengre. Det har med rasjonell stordrift å gjøre. Mange varer skal ut til mange forbrukere raskt og billig. Dette gir rammer for hvordan man kan løse dette. Men å bruke distribusjon som konkurransemiddel betyr at man er villig til å strekke det vanlige og opplagte, og spørre - er det noen annen måte vi kunne løst dette på som var bedre eller billigere for et behov der ute?

Så - melk i butikken, på nett, på døra???

XXTra lave priser?

Du har sikkert sett det. Jubeluke, helsprøe dager, sjokkuke eller Ryddesjau. Rydd fram de svulstigste superlativene - det er salg? Eller - det skal selges? Ikke så godt å vite...

XXL har det - sier de. Ryddesjau altså. "Opptil 60%" og opptil "50% på våre allerede lave XXL priser", skriver de. Vel og bra? Eller vel, vel, og ikke så bra?

Ihvertfall har Forbrukerombudet en klagesak på XXL, leser vi i en artikkel på kampanje.com. Det er konkurrenten som har klaget dem inn etter at XXL klaget inn Gresvig detaljhandel (G-Max) for det samme. Aner vi katteslagsmål? Hard konkurranse. Men oppi selv det må man være sannferdig og ikke villede. Forbrukerrådet truer nå med bot for å bruke salg uten å ha reelle førpriser å ha salg i forhold til. Hvis du setter en pris på en vare, så gjør du det. Det er ikke salg fordi om du setter den slik at du mener det er salgspris. Du har ikke lov til det i markedsføringen, nemlig. I markedsføringen skal alle påstander kunne dokumenteres når du sier dem.

"Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer." står det i markedsføringslovens §3.

Det gjelder også sportskjedene.


tirsdag 11. februar 2014

Vær relevant

Vær relevant. Skal du lykkes i markedsføring, vær en god hjelper for kunden.

Dette skriver Torstein Norendal som kaller seg innholdsmarkedsfører i firmaet Inhalt i en kommentar på Kampanje.com . Hans budskap er "Du skal ikke lenger selge, men hjelpe kunden med å kjøpe" - en litt annen måte å tenke på? Eller kanskje heller en litt mer fokusert - finn kunden(e), vit hva de behøver, og hjelp dem å dekke sine behov. Så enkelt, og så krevende er det.

"Ifølge webguru Gerry McGovern er tradisjonell markedsføring etter AIDA-modellen effektiv i en verden der folk er dårlig utdannet, har lite informasjon og mye tid til rådighet. Det er ikke tilfellet i Norge i dag." kan vi lese i nettartikkelen. AIDA er forkortelsen som hjelper oss å forstå hva som skjer i forhold til adopsjon av et nytt produkt - du må vinne Attention, gjøre om denne til Interesse, og til Desire (ønske) og få denne til å konkretisere seg til handling - Action. Blander engelsk og norsk litt her...

Innen digital markedsføring åpner muligheter seg til å være relevant - til stede der interessante mennesker ferdes (konkret eller gjerne digitalt) - du kan identifisere hva folk er interessert, og plassere deg "riktig". Men er dette en ny måte å tenke på, eller er det en måte å gjøre det samme på - i et medium, digitalt? Jeg heller til det siste.

Den opprinnelige artikkelen til Helge Lislevand om at AIDA var utgått på dato kan du lese her. Som igjen ble kommentert av Helge Tennø her. Interessant å lese for en som vil følge litt med i markedsføringstenkingen som foregår i dag. Men de er nok litt opptatt av å framstille den virksomheten de lever av som det nye gullet, tror jeg.

Det er nemlig ikke helt konkurrerende nytenking til markedsføringen slik den har vært noen år, etter min mening - det er versjoner av de opprinnelige modeller. Og det er annen rekkefølge enn man kanskje er vant til å liste opp - men det mener jeg å huske å ha sagt til mine elever allerede - rekkefølgen kan variere, i kjøpsprosess og her i adopsjonsprosess. Men trinnene er der i en eller annen rekkefølge - og de handler om å føle - handle og lære, i en eller annen rekkefølge.

Som markedsfører må man handle så smart det går an i forhold til dette - hva er interessant for kunden. Legge planer - ha fokus og handle.

Enig? Legg gjerne igjen en kommentar under...

søndag 9. februar 2014

Kan reklame skade?

OL i Sotchi om dagen...
Rar overskrift? Den blir aktualisert av OL nå, eller rettere sagt hvordan vi opplever OL. Reklame med idrettspauser vil mange si.

Folk raser over reklamepausene. Hvordan er det da å være annonsør? Oppi det hele, så har noen planlagt å få spredd sitt budskap. Telenor for eksempel har leid inn Steven van Zandt, som er kjent fra Lillyhammer og Bruce Springsteens E-street band. Nokså lange reklamesnutter. Sikkert "grisedyrt". Da er det jo fint om de virker. Men hvis folk sitter og nærmest spytter av sinne mot sin egen tv... Hvis folk krever å få OL tilbake på NRK, fordi de ikke vil få brutt opp idretten. Har virkelig sett noen "friske" facebookstatuser og twittermeldinger om dette. Kan reklame virke da?

Aftenposten reiser i en sak på sine nettsider en interessant diskusjon om dette; Kan reklame slå negativt tilbake på avsenderen? Ikke godt å si, kan vi lese at Ingebrigt Steen Jensen mener. Folk er rasende. Mer rasende enn han har sett før. Og dette er en meget erfaren reklamemann. Han tilskriver dette to ting - her har tv2 fått over en del seere som er meget lojale til nrk. Når de nå opplever tv-reklame nærmest for første gang blir de rystet. Dernest - dette er OL. Det kødder du ikke med, mener nok mange.

Heiders P-O-X modell
Men så: Kan dette skade avsender av budskap. Tvilsomt kanskje. Folk glemmer fort. Dessuten er det tv2 de er sint på.

Imidlertid skal man være oppmerksom på holdningspåvirkning kan forklares som Heider i sin tid gjorde gjennom sin balanseteori.

Hvis du har en person (P) som liker en annen (O - other på engelsk) og de forholder seg til en sak X, så vil dette være et trekantforhold (en triade) som vil påvirke holdningsdannelsen. Personen P vil kunne like saken X og like personen O, og kanskje liker også den andre personen også saken X. Da kan man snakke om det og "...ja ikke sant, det synes jeg og" - altså harmoni. Men hva hvis person O - den andre personen som man liker - ikke liker sak X? Da er det ikke noe særlig til hamoni i trekantforholdet.

En slik situasjon vil kunne føre til at man tenker gjennom - hæ - liker hun/han X? Kanskje det ikke er så bra person allikevel? Altså at man får et mer negativt forhold til en som liker noe man misliker, og dermed er det bedre balanse i modellen. Skjønner du poenget. Gang sammen plusser og minuser. Blir det + har du harmoni i triaden. Blir resultatet negativt er det ikke harmoni. Dermed kan endring av holdninger lettere skje. Enten kan forhold til den andre (O) eller til sak (X) bli påvirket, for å gjenvinne en harmonisk situasjon.

Hvis vi oversetter dette til den situasjonen vi nå ser med reklame i OL - Personen (P) blir mottaker av reklame. Man forholder seg til annonsør (som blir O) som har et positivt forhold til tv2 som er modellens X. Hvis man er negativ til tv2, og deres reklame i beste OL-tid, så kan det være naturlig å bli negativ til Telenor for eksempel.

Ikke noe kjempeutgangspunkt for å bli likt altså. Det er dumt, for det er faktisk ganske viktig, særlig i kommunikasjon når mottakeren ikke tenker så mye på budskapet. Telefonsignal fra her eller der, spiller kanskje ikke så stor rolle?

Hvis folk tenker mye over budskapet som vises vil det være budskapets egenskaper i sterkere grad enn hvem sender er og liker som er utslagsgivende for hvilken holdningsendring som skjer. Dette har jeg skrevet mer om på bloggen her, om når kommunikasjon virker og betingelser for det. Bare søk det opp og les, om du synes dette var interessant.

Så - virker reklame under OL? Hva tror du?

onsdag 5. februar 2014

Spareprank1?

Faksimile fra Adressa.no
Koster på meg et lite ordspill i overskriften, og spøker med den spøkefulle Sparebank1. De har prøvd seg med litt utradisjonell markedføring. Og nettopp tradisjonell, det blir neppe denne formen for markedsføring.

De har vel hørt at markedsføring gjennom sosiale medier er svaret på alt... Mye ihvertfall. Og da er det lett å glemme sin egen kritiske sans. De har prøvd seg på Tinder og så har "Line" fra spareklubben "Labb og Line" tydelig blitt voksen nok til å flørte litt. Saken kan du lese på adressa.no.

Denne bryter mot to bestemmelser i markedsføringsloven. Denne loven er den som regulerer hva som er lov å gjøre i markedsføring mellom markedsfører og forbruker, og mellom markedsfører og annen næringsdrivende konkurrent.

Først: Er det markedsføring, så skal man oppfatte det. Man skal være tydelig på det, og man skal ikke utydeliggjøre at det er markedsføring. Dette slås fast i markedsføringslovens §3.

For det andre har man reservasjonsrett i forhold til visse typer markedsføring, som du kan lese om i samme lovs §15. Her er de sosiale mediene ganske nye, slik at noen praksis på området er ikke ferdig etablert. Dette jobber Forbrukerombudet med, som er de som er satt til å håndheve loven, som du kan lese i nevnte lovs kapittel 7. Nå vurderer de Sparebank1 sin markedsføring.

Så - morsomt reklamestunt eller lite verdig en seriøs bank? Legg gjerne igjen en kommentar...

tirsdag 4. februar 2014

Nok en pristest

Rema kommer igjen billigst ut på en pristest som er foretatt i dagligvarebransjen, leser vi.

Det er Klikk.no som har gjennomført testen, og testen er gjennomført uten varsling, leser vi.

Slike målinger kan være vanskelige å vurdere, fordi forhandlerene tilpasser seg at de blir målt. Dette har jeg omtalt tidligere på bloggen. Visse varer har en pris som er vesentlig lavere enn tilsvarende priser på andre produkter. Videre er det vanskelig å vite hvilke motiver de som foretar pristestene har. Hvis du får en hyggelig påskjønnelse for jobben - så er det jo mulig å sette sammen produktene eller ta ut ett og annet uten noe oppstyr om det, for å pynte på en leverandør eller gjøre en konkurrent verre. Man skal derfor ha en viss skepsis når man leser slike tester.

På den annen side - tester er tall. Omtale er gull, særlig når det går denne veien. Så vi får bare gratulere Rema igjen...

Billigst - eller hva?

mandag 3. februar 2014

Vanskelig å finne god plass

Starbucks holder på å bygge seg opp i Norge. Gode nyheter for "frappuchino med karamell"- eller "gingerbread-latte"-elskende kunder.

For Starbucks er plass viktig. De skal ha 32 til 36 butikker i Norge. I en nyhet på e24.no leser vi at de sliter med å finne gode nok lokaler. De har en meget bevisst holdning til både størrelse og plassering av lokalene, leser vi. Foruten dette er lojale kunder et poeng, kan vi lese i en tidligere sak.

Interessant bransje for oss by- og reisefolk dette, for det er der mange mennesker er samlet, i byer og på flyplasser vi ser at de dukker opp. Norge har en interessant blanding av (omtrent) verdens høyeste kaffepris og høy mengde drukket kaffe pr innbygger.

I tillegg har vi det som vi kan kalle forbrukssentiment - mengdens psykologi, tonen i markedet, eller i dette tilfellet en generell villighet til å bruke penger på slike ting som kaffe. I Norge har vi en forbruksvillighet som nok slår mange andre land. Andre land sliter tungt med følgene av en finanskrise, ledighet og manglende aktivitet. Så at Norge er et interessant marked for denne bransjen er det liten tvil om. Det blir interessant å følge den, og hvordan ulike aktører finner sine grunner til at de skal vinne konkurransen. Markedsføring handler om det - finne en markedsstrategi som gjør at du fortjener å vinne.

Doble frappuchinotanker om dette? Legg igjen en kommentar da vel...


søndag 2. februar 2014

Vi som vil ha Abercrombie?

Illustrasjon: Fra åpningen i Brussel
Abercrombie and Fitch er et amerikansk motehus. De driver både nettsalg og de har egne butikker med A&F.

A&F har en interessant måte å drive på, og framstår nærmest som litt mystisk. Det lukter svært parfymert av klærne og i butikken. De har muskuløse "mottakere" (nærmest vakter). Da jeg var innom butikken i Brussel i for en tid siden var det kaldt. Da sto "vaktene" med bar overkropp halvskjult under store boblejakker. Og det var sixpacks å se - Veltrente gutter dette, som kan få en til å tenke, er dette litt spekulativ bruk av kropp?

Ikke så lett å finne
A&F Brussel. Bilde tatt over gata
Butikken var ikke så lett å finne. Det var en tre-/fireetasjes bygning uten noen skilter foruten dette smijernsskiltet i portrommet. Ikke dekorerte vinduer eller vindusutstillinger som man gjerne ser hos klesbutikker. Men ikke denne. Denne er annerledes.

Inne var det stinn brakke - masse folk. Så folk vet å finne fram dit. Det var lange køer i kassene for å få betalt. Kunne like gjerne vært kontorer i bygget, eller leiligheter, eller en nattklubb.

Et annet kjennetegn ved denne butikken, eller disse butikkene rettere sagt, er at den nærmest er en eneste lang gang. Minner nesten mer om en nattklubb enn en butikk. Parfymeduften henger over lokalet.

Og butikken er ikke spesielt godt merket, som sagt. Det er altså et drag av mystikk over det hele. Stilen er litt norsk/kanadisk - som en kollega beskrev den - litt "Lodge-stil". Tømmerhytte i skogen med utstoppet elghode. Elghodet henger også i butikken.

Du finner kjedens butikk på nett her. De har også laget en egen app, som kan lastes ned.

Egen facebookgruppe
Det er en interessant måte å drive markedsføring. Engasjerer en del dette, kan vi lese på siden"Vi som vil ha Abercrombie & Fitch til Norge". 4182 likes i skrivende stund. Hvem som står bak denne er ikke godt å si. I en del tilfeller har man sett slike folkeaksjoner eller "grasrotaksjoner" som de gjerne har blitt kalt har kommersielle interesser bak seg. Om denne har en kommersiell bakside vet jeg ingenting om. Men en folkeaksjon for å få en bestemt butikk til Norge? Tja.

Hvis de ikke står bak det selv, så kan man anta at de har lykkes med å spre et budskap - "hard to get, easy to want".

Abercrombie & Fitch er ellers aktive på flere sosiale medier. Du finner dem for eksempel på Twitter, (med nær 500000 følgere), Instagram, Pinterest, Youtube og selvsagt Facebook. Du kan finne vines med Abercrombie, og sikkert en haug andre sosiale medier. Du kan se åpningen av Abercrombie & Fitch i København på Vimeo, som gir et inntrykk av butikk-konseptet.

Med sosiale nettverk oppløses senderens betydning i et budskap, eller det kan bli tydeligere - alt etter hvordan det er gjort, og hvor relevant temaet oppfattes. Les mer om sender - mottakerforholdet ved å søke opp kommunikasjon på bloggen her.

Smart markedsføring? Annerledes er det ihvertfall  - meninger, legg gjerne igjen en kommentar...