fredag 29. mai 2015

"Vi har ikke gjort feil"

"Emballasje - ikke markedsføring"
Forbrukerombudet klagde inn en del kornblandinger for matvarebransjens etiske utvalg. Nå har dette utvalget behandlet saken og funnet ut at klagen avvises. Emballasje er nemlig ikke markedsføring, og en mystisk plastskje med inngravert navn er ikke spesielt rettet mot barn, mener utvalget

I april skrev jeg om saken. Du kan lese mer om saken og utvalget her. En litt merkelig kjennelse egentlig - en nokså snever og innskrenket definisjon av hva som er markedsføring. Et slikt utvalg av egen bransje bør egentlig være litt forsiktig med å frikjenne egen bransje på slike grunnlag, fordi de lett kan miste den legitimitet de sikkert prøver å oppnå.

Mener nå jeg - du trenger ikke være enig... Legg gjerne din mening i kommentarfeltet under.

torsdag 28. mai 2015

Konturflaska

Illustrasjon hentet fra Coca Cola samlerklubbens side.
Merkeelementer kan være så mangt, både former, farger, skrifter og nær sagt alt som gir opplevelse og gjenkjenning. En av de mest kjente merkeelementene i verden, om ikke det mest kjente feirer 100-års jubileum i år, nemlig konturflaska til Coca-Cola.

Flasken ble formgitt mellom 1913 og 1915. 16. november 1915 ble flasken patenter, leser vi på sidene til den norske "The Coca-Cola Collectors Club". For så innarbeidet kan et varemerke bli at det får egen fanklubb eller samlerklubb. I 1977 ble flaska varemerkegodkjent etter atskillige forandringer. Men preget kan man fremdeles kjenne igjen - selv i mørket.

I mars fikk Coca Cola Norge kritikk for å ha vist sin kampanje som hyller flasken for barn. Stadig nye generasjoner minnes på om flasken, fargen og skriften og slagordene "It's the real thing", "Things go better with Coke" og "Coke is it". Også slagord kan være del av et merke. Det handler om gjenkjenning og det handler om "Top of mind" plassering innenfor sine produkter.

På illustrasjonen ser vi opphavet til flasken, formlikheten med ingrediensene, kokablader (eng. coca leaves) og kolanøtter (eng. kola nuts).

Som du kan lese -  "Coca-Cola regnes som verdens mest kjente og verdifulle varemerke og er kanskje det beste eksempelet på global markedsføring av en merkevare. Markedsføringen er bl.a. kjennetegnet av at man har holdt på varemerkets grafiske profil gjennom historien". Tålmodighet og fokus er stikkord. Det andre er at mange av de sterke merkevarene har en lang historie.

Merkebygging is it!

onsdag 27. mai 2015

Hva ville du gjort?

Et par hundre tusen? - hva da?
I en sak i Adresseavisen TNS Gallup på oppdrag for Nordea stilt et representativt utvalg nordmenn hva de ville gjort hvis de uventet fikk et par hundre tusen.

Det er interessant fordi saken forteller noe om hvor "skoen trykker" på forbrukerne, og hvilke stemninger og forventninger som finnes blant de som jo utgjør "markedet" - eller forbrukerne. En del av markedet egentlig.

Og hva sier de? - Det er en ting de ikke ville brukt pengene på oppgir de, og det er på å gi dem vekk til veldedighet. Nedbetaling på lån derimot står høyt på lista, deretter ulik sparing og så forbruk/investering.

Bittelitt flere ville gitt pengene til slektninger enn de som ville brukt pengene på rent forbruk. Det lave tallet der tyder i følge saken på at vi er mettet på forbruk.

Så et par hundre tusen - en flott dagdrøm? - sukk! - eller?

Sykkel på kjøpet

Expert proudly presents: "en sykkel". Hvis du trenger en TV eller Støvsuger, eller 3 HD-dekodere til bare en krone, fire frimåneder med Norgespakken, fri montering med sykkel, og nei - det monteres ikke med sykkel. Og nei, sykkelen er ikke montert. Liten skrift, men bry deg ikke med slike detaljer. Det er Expert som har tilbudsavis.

- Eller hva med  nettbrett eller pc med sykkel på kjøpet, Tele2 mobil med sykkel på kjøpet - ja her dukket det opp en stjerne; 500 sykler i hele landet og 12 måneders bindingstid med Tele2, men hva gjør man vel ikke for en sykkel???

Hva med en vaskemaskin med varmepumpeteknologi, ullprogram og sykkel? Kjeramisk komfyr hvit med stort ovnsvolum, vaskbar emalje og sykkel? Kombiskap - Nofrost og sykkel. Nofrost og sykkel var kanskje ikke så dumt?

Og det hele kan du utsette betalingen på hvis du vil - til svindyr rente. Det siste sier de forresten ikke selv. Men renten på 15.000,- over 12 måneder blir på litt over 33 prosent effektivt kan man lese. Knappe 30% mer enn vanlig boliglånsrente for tiden. Tilbudsaviser kan virkelig få en til å lure på sine medmennesker...


Du lurer kanskje også på om slikt er lov - altså lokke med noe helt irrelevant? Eller folkelig sagt, lure med en sykkel for å få folk til å kjøpe en støvsuger? - Svaret er faktisk ja. Med markedsføringsloven av 2009 ble dette faktisk lov. For å gjøre vårt regelverk likt med det europeiske ble dette faktisk tillatt da. Så juridisk - innafor. Men det er ikke alt som er lov som er lurt, er det vel?

Tidligere var dette ikke tillatt. Man brukte et eget ord for det; Det ble da kalt for tilgift. En egen bestemmelse i den tidligere markedsføringsloven forbød det. Argumentasjonen var at dette tilslører og fjerner fokus fra det egentlige valget. - Trenger du en tv, bør du fokusere på det beste tv-kjøpet du kan få tak i. Slikt som dette gjør den vurderingen vanskeligere.

I tillegg har man den rent etiske biten - kan dette være egnet til å få folk til å kjøpe ting de ellers ikke ville kjøpt? Er dette forsvarlig forretningsdrift? Dette kan skaffe noen som ikke trenger det enda en sykkel, eller en flatskjerm.

Så: Hva synes du om dette? - Etisk innafor? Eller utenfor?

tirsdag 26. mai 2015

Rema får ikke kalle seg billigst

Billigst? - Hvilke varer, når og hvor?
Rema liker å skryte av å være billigst. De har brukt "Vi har Norges laveste priser" har de skrytt av - men har de det?

For skryter du av noe så må du kunne dokumentere det. Og når du skryter av Norges laveste priser, så holder ikke en test i Stavangerområdet, Oslo eller Vg-testens 75 varer. Det er rett og slett ikke god nok dokumentasjon, i følge Forbrukerombudet. Derfor får Rema smekk, leser vi.

Og hvem forbereder en slik smekk? - Forbrukerombudet selvsagt. Men hvem starter det. Jo av den offentlige elektroniske postjournalen kan man se at det har vært atskillig korrespondanse mellom Advokatfirma Ræder DA, Advokatfirmaet BA-HR DA, Advokatfirmaet Wiersholm AS for Coop og Norgesgruppen. Den harde konkurransen i dagligvarebransjen de stadig beskriver er en konkurranse blant få om å tjene best.

Det kan se ut som advokatbransjen heller ikke kommer så verst ut av denne.

tirsdag 19. mai 2015

Rema - Mer enn bare lave priser!

Rema 1000 skryter av at de har bare lave priser. Fristende å tro på, siden de gjentar og gjentar sitt budskap. Og er det ting man ikke overveier så nøye, så vil stadige gjentakelser ha en tendens til å virke.

Dessto større overraskelse når det ikke stemmer. Og dessto mer tenking når det ikke stemmer. Og det opplevde jeg i går på Rema Moholt. Jeg kjøpte først en boks blåbær, bare 10 kroner. Og så tok jeg likså godt med en pose moreller. Hva er vel 16 kroner...

Stor ble derfor overraskelsen når det viste seg at blåbærene koster 10 som det står. Men Morellene kostet 89,23!

For du ser vel som meg at selv om de står ved siden av blåbærene som koster 10,- for en boks så står det med meget liten skrift "HG" - hekto på morellplakaten. Og med liten, men ikke så liten skrift -  169, med "KG" i meget liten skrift foran. Så dette ser vel alle???

Jeg gjorde det ikke - og jeg er sikker på to ting; 1) Det er mange andre som ikke ser det, og 2) Rema ser dette selv. Fy Rema! Denne var stygg! Skjerp dere! Ikke ødelegg en møysommelig opparbeidet profil på å lure folk. Og ikke kom med at det står jo... Dette er lureri! - Lureri!

Prisopplysning er påbudt i markedsføringsloven, med en egen forskrift som fastsetter nærmere bestemmelser. Forbrukerombudet har egne temasider om prismerking, fordi det gjøres mye rart på dette feltet. I dette tilfellet klarer Rema å klusse til mitt inntrykk av dem. Det er nok ikke omsetning av moreller verdt.

Så folkens: Pass opp når dere handler. "Rema - Mer enn bare lave priser!" - forslag til nytt slagord fra meg.

Skjerp dere Rema! Sånn kan man ikke holde på!

fredag 15. mai 2015

En ny en i markedet

Faksimile fra nettsiden til ExtraOptical
Denne saken har sitt utgangspunkt i flere ting. Først en artig historie om noen som tør å utfordre et etablert marked. Deretter litt om å lese en fagtekst med "FancySmancy" bransjeord, for å låne et ord i saken. For i markedsføringsbransjen brukes ganske mange unødvendig tungvinte ord. Det er kanskje litt for å holde folk som ikke fortjener det utenom? Men ikke oss!

Først til saken som jeg fant på bloggen til Hans Petter Nygård-Hansen. Firmaet det er snakk om heter ExtraOptical, og saken er skrevet av en av grunnleggerne, Ole Langaunet. Kort fortalt kjøpte han for noen år siden kjempedyre briller som han mistet og måtte kjøpe nye i Mexoco. Armanibrillene han mistet kostet et halvt studielån, for brillegrunderen var på dette tidspunkt utvekslingsstudent. Forsikringene dekket inntil 4000,-. Langaunet gikk i gang med å skaffe nye - i Mexico. Han hadde brilleseddelen fra Norge, og med denne fikk han produsert et par nye briller (riktignok ikke merket Armani, men like gode og solide) for 350 pesos. Dette tilsvarer rundt 170,- norske kroner.

Den samme studenten i internasjonal markedsføring knyttet kontakter blant lokale optikere for å kunne få produsert briller til seg selv, venner og kjente. Deretter fant han noe senere ut at 2/3 av produksjon av briller og brilleglass foregår i østen. Og ved å studere markedet litt fant han ut at konkurransen var liten, og at kunnskapen var overførbar - brilleseddelen ble godt forstått også der.

Deretter kan man i saken lese om at han startet opp med å lære seg hva som skal til for å bli kjent og funnet på nettet - Google Adwords står nevnt, Analytics og SEO. Denne forkortelsen betyr "Search Engine Optimalization" - optimalisering av nettsiden i forhold til søkemotorere. Sørg for å bli funnet, ikke filtrert bort av automatiske søkeroboter. Dette er datamaskiner som søker og systematiserer og indekserer, slik at senere søk går fort. De siler ut det som ser ut som forstyrrelser og gir treff på det som ser relevant ut. Da er det viktig at man ser relevant ut. Det kalles søkemotoroptimalisering - SEO. Kan gjøres selv om du er kyndig, og det kan gjøres av andre for litt mer enn en god slump penger. Det er mange leverandører og mye skryt om slikt i bransjen. Legg merket til hva han skriver bakert i saken, i tipslista, det er enklere enn du tror.

De fem konkurransekreftene i et marked
Denne saken gir et artig innblikk i en firmaetablering, nytenking og evne til å gripe fatt i en forretningsmulighet. I tillegg gir den oss også en innføring i konkurranseanalyse. Vi leser at de kaller seg disruptiv - En disruptiv innovasjon er det man man kan kalle en nyskapning i forhold til en bransje -  som utfordrer eller forstyrrer roen i dette eksisterende markedet. I konkurransekraftmodellen til Porter her kan du se hvilke krefter det kan være snakk om.

Det vi ser her er at hvis konkurransen i en bransje gir (for) gode tider for dem som er med i bransjen vil bransjen utfordres av andre løsninger utenfor bransjen eller nyetableringer. Verden sitter ikke rolig og ser på at du tar høy betaling for noe som andre - kanskje andre steder i verden - betaler veldig mye mindre for.

Her leser vi om at briller kan koste ca 170,- i Mexico. Tilsvarende koster flere tusen her. Differansen kan ligge i ulike ting. Det ene er en rolig og beskyttet bransje. Gjerne beskyttet av krav om autorisasjon (godkjenning gjerne knyttet til utdanning) for å kunne drive i bransjen. Det andre kan være det praktiske - du liker din optiker og stoler på henne eller ham. Du får god service og brillene blir ettersett og justert hvis du trenger det. Du kontrolleres for øyesykdommer og passes på. Trygghet. Slike ting er pluss for en lokal og kompetent fagmann. Sist som forklaring på prisdifferansen kan være merket.

Briller er en tydelig del av forbruket ditt, og kan som nevnt i saken være "Armani" eller et annet merke du føler deg komfortabel med. I så tilfelle er du kanskje villig til å strekke deg litt økonomisk for å få "riktig" brille på din nese? Det handler jo litt om hva du plasserer i fjeset... Liten er vel da betydningen av det faktum at uansett hvilket merke du velger er det nokså sannsynlig at samme produsent kan stå bak. De objektive kvalitetsforskjellene er ikke så store. Men opplevelsen er det kanskje. Det er i dette merkevaren kommer inn. Det er ikke objektivt det er opplevelsesbasert. Og hvordan du opplever det er en del av merkevaren. Hvordan den er, tilhører beskrivelsen av det fysiske produkt - akkurat det samme, men en annen del av beskrivelsen av produktet altså. Og en annen del av opplevelsen også.

Men det er jo interessant å lese at snittprisen for briller i Norge er 3.200,-. Det er 1880% av brilleprisen i Mexico, raskt regnet. Kan være at prisene har endret seg noe. Men det er interessant at vi også leser at 78% av brillebrukerne mener at briller er for dyrt i Norge. Dette er tall som sannsynliggjør økt konkurranse. Og det er nettopp det vi hører om med ExtraOptical.

I tillegg ligger det et betydelig potensiale i at mange bare har ett par briller. Hvis du kan selge flere til samme kunde kan det bety gode tider for en prisutfordrer. Du kan nemlig tjene mye penger på på to måter: Ved å få  lite mange ganger, eller mye noen få ganger.

Det er sjelden man får mye mange ganger, som naturligvis ville vært det aller beste...

fredag 8. mai 2015

Penger kommer til kort

Trenger vi penger? Sånn fysisk altså?
Penger kan forsvinne. Vi trenger dem stort sett ikke. Og vi snakker da om mynter og sedler. De fører ikke stort godt med seg. De fleste betaler allikevel med kort.

Mange vil være enige i dette. Noen ikke. Spesielt eldre kanskje. Men penger fører til et behov for håndtering, og de fører til ran og tyveri. Kortbruk løser noe av dette. Men da blir også alt du gjør sporbart.

I vårt nabo- og ferieland Danmark skjer dette kanskje nå fra 1. januar neste år leser vi i en sak.

Med kortbruk blir transaksjoner 100% mulig å spore, teknisk sett. Om det blir gjort? - sikkert ikke, men det vil bli mulig. I dag feirer vi 8. mai - frigjøringsdagen fra tyskerne i 1945. For 70 år siden og litt ville nemlig tyskerne elsket et system som dette. Hvem kjøper hva, når, og hvor? Eller sovjettiden etter det, i alle de totalitære statene, eller i Norge. Noe å berike en mappe med om du skal overvåke noen?

Det gir litt skumle perspektiver. Det er ikke lenge siden samfunnsforholdene var nokså annerledes. Kan de bli det igjen? Ikke godt å si. Det er grunner og perspektiver i flere retninger i en sak som dette.

Legg gjerne ditt synspunkt igjen som kommentar under...

Spennende sak for retten

Haxisa symbol i speilet - lovlig? Bilde fra blog.haxi.no
På mandag en interessant sak i tingretten i Stavanger. Saken dreier seg om sjåfører som er anmeldt etter kjøring ved bruk av appen Haxi. Dette er en norsk app fra Stavanger som ble lansert i desember 2013, hvor man kan avtale kompiskjøring og henting med andre medlemmer.

Omtale av saken kan du se ved å følge lenken her. Haxi mener at dette er innenfor loven, mens Stavanger-politiet har hele tiden ment at appen er pirattaxivirksomhet og ulovlig.


Saken reiser spørsmål om politiet har fremprovosert en ulovlig handling og lovligheten i dette. Videre er det kanskje mer interessant for oss som er interessessert i markedsføring hvorvidt samkjøring via apper og sosiale medier er i strid med yrkestransportloven.  Haxi gir uttrykk for at det vil være interessant å få belyst om det er ulovlig å organisere samkjøring gjennom app og teknologi, men vet ikke hvor mye fokus det vil få under rettssaken i første omgang, sier de. De hevder dette er det de ser på som stridens kjerne. Det at sjåførene har fått fri rettsprosess tyder på at man er interessert i å skape presedens på området, sier Haxi-gründer Aleksander Soender.

For oss markedsføringsinteresserte er det interessant å se hvordan ny teknologi utfordrer etablert tenking og markeders egne reguleringsmekanisme for konkurranse. I en bransje er det ulike krefter av betydning for konkurransen. Det er de som er i bransjen, og konkurransetrykket de sammen skaper. Jo høyere konkurranse, jo tøffere er det for nye å etablere seg eller utfordre de som er i bransjen. Tøff konkurranse er derfor en slags garanti mot for mye ny konkurranse. Tjener man mye penger og konkurransen er slapp, så må man nesten påregne å bli utfordret av nye konkurrenter. For de som er i en bransje vil det derfor være gunstig med etableringshindre og lovreguleringer. Dette gjør det vanskeligere for nye konkurrenter å komme inn.

Av og til ser vi slike etableringshindringer blir forsøkt utfordret - gått rundt eller satt spørsmål ved gyldigheten. Dette er interessant, fordi det vil være bestemmende for bransjens logikk videre. Drosjebransjen er derfor hard i sin tale "piratkjøring satt i system". Men de tjener all verden på dette standpunktet. Det blir derfor interessant å se hva rettssystemet mener om dette. Stortinget gir lovene, men rettssystemet avgjør tolking og håndhevelse.

Så vi får se nå. Lovlig? Interessant!

fredag 1. mai 2015

Medarbeidersamtaler?

Også i Børge Lunds tegneserie "Lunch" har medarbeidersamtaler vært tema
Et av kompetansemålene i faget markedsføring og ledelse 2 er at eleven skal "drøfte hvordan medarbeidersamtaler kan brukes som verktøy i personalarbeid". Altså ikke om de er et egnet redskap for å få til noe eller ikke, eventuelt hva - nei i ordet hvordan ligger nærmest et premiss at medarbeidersamtaler er egnet.

- Er de det? Det virker kanskje som et rart spørsmål. Hvem kan vel være mot eller kritisk til en samtale med en medarbeider? - ingen!

Men det er altså litt som å spørre om noen er mot håndsag for snekkere, - kan man være mot det? En håndsag er et verktøy som kan være egnet, men som har sine klare begrensninger også. Det samme gjelder medarbeidersamtaler. For snekkeren er det ikke noe mål i seg selv at man skal bruke håndsagen? Poenget er vel at bygget skal bygges godt og rasjonelt? Det samme gjelder medarbeidersamtaler. Allikevel brukes tidvis spørsmål om medarbeidersamtale er avholdt som et kvalitetstegn. Er det egentlig det? - er en medarbeidersamtale noe tegn på kvalitet?

For å ta det først som sist - hva er egentlig en medarbeidersamtale? - Jo det er en samtale som man har planlagt mellom leder og ansatt, og som har en viss struktur som man har bestemt på forhånd. Ofte er den noe standardisert, slik at alle ansatte får grovt sett de samme feltene de er innom i en samtale med sin leder. Dette kan jo være fornuftig, for det skaper en likhet. På den annen side - er de ansatte like da? Ikke godt å vite, kanskje? Så vi vrir litt på det: - kan de være ulike? - I kunnskaper og motivasjon? Ja, det kan de. Er samme samtale effektivt da?

Medarbeidersamtaler planlegges ofte til en gang i året. Hvis ledere synes det er praktisk å ta litt vanskelige ting opp da, så risikerer man kanskje i verste fall at lederne blir litt avventende, viker litt og utsetter ting?

Dernest - hva man kan oppnå, og hvor realistisk det er at man vil oppnå noe, avhenger jo av hvilke mål man har. I 2010 avslørte en undersøkelse InFact utførte at 48% av de som rapporterte at de hadde hatt medarbeidersamtaler sier at samtalene i liten eller svært liten grad fører til forbedring i arbeidssituasjonen.

Motiverer en medarbeidersamtale? Fører den egentlig til økt motivasjon? BI-professor Bård Kuvaas har studert dette. Han fant ingen sammenheng mellom en positiv opplevelse av medarbeidersamtalen og bedre arbeidsprestasjoner. Han skiller ansatte i to de som er selvgående og motiverte fra før, og dem som ikke er det. Studien viser at de beste og mest selvgående medarbeiderne har negativt utbytte av samtalen, selv om de opplever den som nyttig, fremholder Kuvaas, som selv ble overrasket over funnet. Samtalen virker altså ikke bare ikke - den tar vekk motivasjon hos noen.

Rådet fra Kuvaas er å gjøre samtalene individuelle. Tilpass dem den type ansatt din ansatte er. Man bør også ha realistiske mål for hva man kan eller vil oppnå. Og ikke minst - de må komme i tillegg til god daglig ledelse. Medarbeidersamtaler må komme i tillegg til det, man må ikke utsette å ta tak i ting - samle opp til en "magisk samtale". Medarbeidersamtaler er ikke slik.

Medarbeidersamtaler kan gi tid og rom til samtaler man ellers ikke finner ro nok til å ta. Så dumme trenger de slett ikke være. Men man skal ha litt realisme i hva man kan oppnå. Og - det er grunn til å minne om at medarbeidersamtaler er et redskap - ikke et mål. Det er viktig at man tenker gjennom det man gjør i forhold til det.

Da treffer man kanskje bedre?