The Millennials

Eksempel på en amerikansk variant om den samme gruppen

Hvordan snakker du til the Millennials er tittelen på en artikkel Kantar-TNS har på sine sider, de som tidligere het Gallup - oppkalt etter den kjente pionermeningsmåleren George Gallup.

Du kan lese artikkelen her. Det handler om at ulike segmenter og mulige målgrupper har ulike kjennetegn. Ulike ting de gjør. De leser, forholder seg til media forskjellig - bruker ulikt mye tid, og bruker forskjellige media. Beslutningene får dermed ulike impulser. Det betyr at skal du påvirke disse, kan det være en fordel å vite litt om dem. På den måten kan du treffe bedre, kanskje. Noe garanti har du ikke, men det er som å skyte på blink - det skader ikke å sikte. Noen bommer uansett. Men du er nokså sikker på å bomme uten å vite hvor blinken er og sikte.

Det samme kan sies om segmentering. Segmentering er markedsførerens siktesystem. Kjenn til hvem som er mulige kundergrupper - grupper fordi det er rasjonelt hvis det går an. Skaff deg kunnskap om segmentene, og velg så dem som passer best. Deretter handler markedsføringens lureste plan om å gjøre det som treffer dem best. Så lett og så vanskelig.

Millennials er gruppen som er født fra 1980 og fram til årtusenskiftet - de som har vokst opp med moderne teknologi. Jeg for eksempel er før dette. Jeg har hatt mobil siden midt på nittennittitallet. Epost var jeg tidlig ute med i 1993, siden jeg jobbet i høyere utdanning. Men jeg har tross det erfart et arbeidsliv uten både web, mobiltelefoner og epost. Millennials har vokst opp med dette som en naturlig ting. De som kommer etterpå også. Men millennials er de første og dermed en interessant gruppe.


TNS har undesøkt dem. Og funnet interessante ting. Som for eksempel at millennials bruker mer tid på elektroniske medier enn snittet. De bruker en time og 20 minutter mer på elektroniske medier enn andre. Og det er særlig på mobiltelefonen. Det blir jo en del - så mye at det sikkert påvirker hvordan de kan nås, hvordan de kan påvirkes i forkant av for eksempel kjøpsbeslutninger.

De er relativt unge og sosiale modeller også for andre. Og de aksepterer i større grad å gi fra seg informasjon mot fordeler. Interessant. Og de er ingen ensartet gruppe. Det er forskjeller internt i gruppen the millennials også.

TNS oppsummerer med en del råd om du skulle være interessert i denne gruppen. Og et av rådene er å tenke nytt. Denne gruppen responderer dårligere på tradisjonell markedsføring. Du må være der gruppen er, i de mediene. Du må gi dem hva de ønsker, og i større grad tenke kunderelasjon som begge parter tjener på enn man kanskje tradisjonelt har vært vant til å tenke.

Mennesker er mennesker, og har i bunn og grunn ikke forandret seg stort. Men ny teknologi gjør noe med vaner, forventninger og tålmodighet. Er du ikke der, leveringsdyktig og relevant, så kundene til andre som er det. Markedsføring før og nå handler om konkurransen med andre om å vinne kundenes gunst og penger. Slik har det vært og slik vil det være. Men reglene og tempoet kan endre seg med endringer i samfunnet. Samfunnet er i endring, og det må markedsførere forholde seg til.

- for å vinne!

Subjektiv - jeg?

Det er ikke alltid sant eller usant -det kan være avhengig av hva du tror og ser

Er du en av dem som mener at du er objektiv og har god dømmekraft, og ikke lar deg lure av noe som helst. Ok - tenk på denne: Leser du helst ting som bekrefter eller drar denne antakelsen i tvil. Helt sikkert foretrekker du noe som bekrefter det du allerede tror.

Røyker du så leser du gjerne artikler som trekker i tvil om det er så usunt, snuser du så gjør du det samme, trener du mye, så leser du sikkert artikler som forteller hvor mange ekstra år smarte du kan regne med å leve på grunn av det.

Det vi aller helst liker er informasjon som knytter oss til sosiale grupper vi gjerne vil tilhøre, leser vi i den interessante artikkelen på forskning.no. Er vi uenig i konklusjonen forholder vi oss deretter, selv om faktiske opplysninger stemmer, leser vi videre. Til og med folk med anlegg for å forholde seg til tall og fakta "skrur av" dømmekraften, de dropper vurderinger om "er det noe som tyder på det motsatte her?" når de forholder seg til et budskap de deler konklusjonen ved. Spennende og litt skremmende - men ikke helt umulig å gjøre noe med.

Bakgrunnen for denne dømmekraftsvikten kommer av at vi rasjonaliserer med tenkevirksomheten. Livene våre er fulle av tankeforenklinger og innøvde "slik er det". Dette sparer oss for mye energibruk i det daglige. Men det kan også lure oss.

De fleste friske mennesker vedlikeholder et positivt selvbilde. Det er en fordel for mestring og for å forholde oss til sosiale situasjoner. Vi filtrerer bort ting og tar inn ting etter automatiserte vurderinger. Disse stemmer bra, men ikke alltid. Det som hjelper oss generelt sett, lurer oss også i visse situasjoner.

Rådet for å bøte på dette er enkel - innrøm at du er subjektiv. Let av og til etter tegn på om det er mulig at det motsatte kan stemme. Vær oppmerksom på dine egne holdninger og oppfatninger, og vit at de påvirker dannelsen av nye oppfatninger.

Som pattedyr har du også visse biologiske tilbøyeligheter, til å unngå farer, til å unngå tap, til å søke sosiale relasjoner. Dette preger hva du ser og hva du prioriterer.

Kan være greit å være klar over.

En side av omorganiseringer

Kontrollutvalget i Tromsø, Foto: Øystein Antonsen / NRK

Tromsø kommune har anstrengt økonomi for tiden. Trolig i den sammenheng omorganiseres administrasjonen. En av de kommunale avdelingsdirektørene fikk i den forbindelse et lønnshopp på over 156.000,- eller 17% til 1.080.000,-

Det skal lønne seg å omorganisere. Nå begrunnes lønnsøkningen med endret ansvar, og det kan saktens være riktig. Men det er ofte dyrt  å endre på organiseringsmodeller. De fører sjelden til at noen går ned i lønn eller mister stillingen. Derimot er det mer sannsynlig at noen får mer, som her. Leder av kontrollutvalget i Tromsø kommune, Rolleiv Lind, er skeptisk leser vi i saken. Han mener en slik endring burde være politisk behandlet. I en kommune skal det være det politiske nivået som bestemmer.

I private foretak er det normalt styret som bestemmer, da de fleste store selskap er aksjeselskaper - og styret i følge loven er det bestemmende nivået i aksjeselskaper. Ellers er lønnsforhandlinger den typiske måten å fastsette lønn - forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere gjennom forhandlinger. Direkte fastsettelse av lønn som dette er mer vanlig i private virksomheter.

Ellers er valg man foretar knyttet til organisasjonsmodell oftest tuftet på hvordan man antar organisasjonen vil fungere best. I denne saken handler omorganiseringen også om en endring av politisk styringsmodell for kommunen, som da igjen gir endring i ansvar i den administrative ledelsen - de som er ansatt for å iverksette det som blir politisk bestemt, nå de mål som settes og for å følge de bestemmelsene som gjelder for virksomhetsfeltene. 

Det er interessant og lærerikt å se hvordan organisasjoner velger sine løsninger, og hvilke konsekvenser det får, slik som her - nokså ramsalt kritikk.

Både i privat og offentlig virksomhet har ulike valg forskjellige konsekvenser.

Krutt-Toyota

Bilde fra den refererte saken, Foto: Hegnar.no

Toyota har ulike bilmodeller. En av disse er Yaris. Den kommer snart i ny versjon. Bilen selger ganske godt. De fleste forbinder den nok med en praktisk småbil, som er rommelig inni og liten utenpå. Toyota har tradisjonelt vært et "fornuftsmerke" - men ikke bare det.

De har også hatt noen versjoner som har vært litt vassere. Yariser har hatt en versjon som het TSport tidligere, som var en nokså "våken" liten bil. Følsom for press på gasspedalen, og med litt sportslig preg.

Og de har ikke gitt seg med det tydligvis. De har angivelig nå brukt 90 millioner Euro, drøye 800 millioner norske kroner altså, på å utvikle en versjon som heter GRMN - mange bokstaver bakpå betyr ofte mer futt - også her. Den vesle bilen har fått 210 hestekrefter, og vil være nokså god til å bevege seg fra A til B, som man jo bruker biler til. Et eksempel på produktutvikling vi leser om i denne saken. Og dette er en bil som bare skal lages i 1000 eksemplarer. La oss håpe de kan bruke erfaringene til noe mer. Eventuelt at det har en effekt på omdømmet de kan gjøre seg nytte av.

Artig å se hvordan bransjen tenker for tiden, både med henblikk på type løsninger, drivstofftyper og biltyper. Bilmarkedet er utvilsomt i endring for tiden.

Så la oss følge med, vi som er litt interessert i markedsføring...

Nyheten markedsundersøkelse

Mette Myran ved meningsmålingsautomaten. Foto: Fredrik B. Lange

Oppdal er en trivelig og rolig liten bygd. Gode skimuligheter, og egen avis, Opdalingen. Jeg leser denne av og til, siden jeg har hytte ikke så langt unna. Ikke alle nyhetene er verdensnyheter. En av oppslagene var at det var markedsundersøkelse på bensinstasjonen Cirkle K, gamle Statoil altså.

Når du har vært der kan du trykke på helt grønt smil, lysegrønt littsmil, orange ikkesåsmil eller rødt surt. Din respons telles og overføres - de som står bak det kan måle hva og når du har trykket. Og det er det. Hva kan man bruke noe slikt til da?

Man kan anta at fornøyde kunder kommer oftere igjen, kjøper mer. Derfor er det viktig å legge opp servicen slik at kunder blir fornøyd. Hva er fornøyd egentlig da? Det er når forventningen ble innfridd, og gjerne litt til. Hvis du ikke forventer noe, og blir møtt hyggelig, så opplever du at det var bra. Hvis du forventer at døren åpnes for deg og rød løper rulles ut, så er akkurat den samme servicen ikke så bra. Så det er subjektivt. Avhengig av hva du forventer.

Fornøydhetsmålinger kan brukes til å motivere medarbeidere. Til å skaffe tall på situasjonsforståelse. Mange mener nok de er gode - men oppfattes de som det? Tall på det kan brukes til å sette mål på hvordan tilstanden er, og til å sette mål. Man kaller gjerne dette for benchmarking. Sette merke for å se hvor man er, så gjøre noe, så se på nytt hvor man har kommet. Målinger som dette kan hjelpe. Og det kan motivere - man kan se at det nytter. Slik vi leser om at Mette Myran ved Cirkle K sier.

Vi leser også om at de får noen røde sure tilbakemeldinger. Kanskje har de suringer på besøk - litt svakt oppdratte folk kanskje? Eller kanskje har de noe å hente på hvordan de møter folk.

Når de får tallene kan de ihvertfall diskutere dette på et litt høyere nivå enn at "jeg synes vi er flink"... Hvordan slike systemer virker har også mye med hvordan de innføres. Hvis de ansatte involveres og vil er utgangspunktet best. Inviteres man med på laget som skal bli best, så er det mer inspirerende enn hvis sjefen måler og "bruker det mot deg". Så måten man gjør det avgjør suksessen. Det er også mulig å lure slike systemer. Man kan gå bortom og like litt selv i ny og ne, for å booste tallene. Folk kan tulletrykke - så tallene trenger ikke bli helt pålitelige. Slike ting må vurderes når man sjekker tallene.

Et eksempel på markedsundersøkelse er det ihvertfall - en kvantitativ en.

Salt er salt

Man bør være forsiktig med saltinntaket. For mye salt kan være farlig. Da er det vel litt nøye hvilket salt man spiser også da? For det er vel stor forskjell?

- Nei, det er ikke så stor forskjell på saltet. Men det er stor forskjell på prisen, og da blir vel opplevelsen litt annerledes også. For det er da vel slik at hvis noe er dyrt så er det bedre - oftest...

Det er ihvertfall stor forskjell på emballasjen og på benevnelse og på farge til og med på fargen. Velger du "sydet" flaksalt, velger du også å betale en hel del mer. Da får du en blikkboks, og lurer du på hva "sydet" er - hold deg fast - kokt. Ikke så "Wow!" som man skulle tro kanskje. Heldigvis er det mye dyrere, for da føles det mye bedre.

Kjøper du mindre pakning må du ofte betale noe mer. Less is more, liksom - et triks i handelen, ofte. Det er ikke alltid slik. Siden folk tror det er det med noen produkter som vaniljeyoghurt for eksempel slik at jo større beger du kjøper, jo dyrere er yoghurten regnet i literpris.

Folk flest har lært seg til å oppfatte det slik at hvis en ting er dyr er den nok bra. Dette er en tankeautomatisering som stort sett fungerer. Vi bruker slike tankeforenklinger - tillærte forestillinger og oppfatninger for å håndtere dagligdagse situasjoner uten å bruke for mye mental energi på dem. Dermed slapper man mer av, og har et bedageligere liv, men vi får også noe redusert dømmekraft av at disse tankeforenklingene ikke alltid behøver å være helt sanne. Saltselgerene bruker dette. Det trenger nemlig ikke være sant, men vanligvis er det vel det? De fleste tror det. Dyrt salt er bedre, tror nok mange.

Himalayasaltet fra Supernature for eksempel blir solgt i helsekostbutikker over hele Norge, leser vi i saken som er referert. Det følges av et dårlig råd om å drikke saltvann, og er bare dyrt - kjemisk sett et helt vanlig salt. Men dyrt, og spesielt - fra Himalaya, de ville vel ikke dratt det derfra uten grunn, og solgt i helsekost - må vel være bra? - Eller? Helt ordinært?

Så pris virker. Det forteller en slags historie. Dyrt er bra. Billig er ikke så bra.

Pris er et artig konkurransemiddel...

Not just another Bottle of Water

Hva skal til for å ta la oss si 840,- for en flaske vann? Du kommer langt med å mangle litt skamvett og - forstå betydningen av storytelling og eksklusivitet. Det finnes kundegrupper som leter etter denne type historier.

Og det er målgruppetenking som ligger bak leser vi i saken: "-et premium watermarket der ute som for tiden er et av de hurtigst voksende drikkevaresegmentene i verden".

"- Her snakker vi luksussegmentet. Så er det jo en sak som vi normalt ikke tenker på, og det er at det er rundt 1,5 milliarder muslimer i verden som i utgangspunktet ikke drikker alkohol. Det er faktisk et stort marked for alkoholfrie drikkevarekonsepter som kan benyttes til de store anledninger".

Og hva som skal til for å lykkes med noe slikt. Det spesielle må synliggjøres. Skal du betale en tusenlapp'ish for en flaske vann, så må det synes. Her er det imponeringsfaktoren det er snakk om.

Det viser med all mulig tydelighet at prising er mer enn beregning av kostnader og litt fortjeneste. Av og til er det at det er dyrt nettopp poenget. Man kan ta utgangspunkt i hva de konkurrenter man ønsker å sammenlikne seg med tar - ikke nødvendigvis bare samme type produkt, men den type produkter man kan sammenlikne kjøpet med - i dette tilfellet altså for eksempel alkoholholdig drikke. Og man kan sammenlikne med hva ønsker kunden å betale? Det er ikke alltid minst mulig, nemlig.

Interessant sak når man tenker på prissetting - pris er et facinerende konkurransemiddel

Morgendagens arbeidsliv?

Skal det være en automatisk svele? Foto Johannes Eisele, AFP

Du har kanskje hørt om det eller tenkt på det - tar robotene og datamaskinene over jobbene våre? Blir arbeidslivet i fremtiden annerledes enn dagens. Forsvinner jobber? Blir det bruk for oss?

Nylig var det en sak i nyhetene om Finnland. De prøver ut en ordning med borgerlønn. Du før penger for å være en borger i et verdiskapende samfunn. Ikke alle klarer å finne seg jobb, og de får litt penger fra samfunnet for å greie seg. Lurt eller ikke lurt er det ikke enighet om, men det viser at det finnes mange muligheter. Noen jobber forsvinner. Man ser stadig saker om dette, for eksempel har HR-Norge en sak om det - 20 yrker som kan forsvinne innen 2035. Får de rett - sikkert til en viss grad. Viktig å tenke på for den som skal velge vei videre i livet.

Og hva gjør at roboter utkonkurrerer ansatte? De skal ikke ha lønn, de krever lite, de er ikke syk, de får ikke barn, de er nøyaktige, de håndterer det drepende kjedelige med stor presisjon over lang tid. Mange ting altså, men først og fremst økonomi. Det blir mer effektivt og billigere. Den er vond å argumentere mot. Det er derfor interessant å lese om Bill Gates som foreslår skatt på roboter. Hvis ansatte blir dyre fordi de må betale skatt, så er det vel rimelig at erstatterne blir avgiftsbelagt også da - eller? Jeg overlater til deg å trekke konklusjonene her. Dette ser folk ulikt på. Jeg skal ikke presse på deg et synspunkt annet enn et "hmmm, interessant". Vi som liker markedsføring og ledelse følger med og tenker stadig vekk - hva skjer rundt oss, hva kan skje, er det noe her som vil påvirke oss? Situasjonsanalyse altså - hele tiden når nye ting skjer eller kommer opp.

Det er viktig å følge med - nemlig! Det er da man kan være forberedt.

Få med deg rester fra restaurant

Fra tv innslaget¨på NRK

At næringsliv tar samfunnsansvar er fint. En av tingene man kan ta ansvar for er at vi kaster for mye mat.

Nå innføres det resteposer på restauranter i sørlandsbyen Kristiansand. Og erfaringene er gode. Peppes Pizza i Kristiansand har drevet med dette en tid, og folk tar med seg i stedet for at det blir spist. Det er bedre for miljøet. Det reduserer unødvendig sløsing. Et gledelig eksempel på at næringslivet kan være med å ta samfunnsansvar. Og gjør det. Tommel opp - tipp topp til alle de involverte.

Se saken her.

En gladsak - synes du ikke?