"Reitan in Vegas" - faksimile fra NRK |
Programmet som gikk 17.3. kan du se her. Programmet ble oppfulgt i andre del av programmet Debatten den 19.3. Har du ikke sett disse to - gjør det nå!!! Det går rett inn i faget markedsføring og ledelse.
Poenget i disse to programmene er fokuset på at norsk dagligvarebransje er svært konsentrert. Størst er Norgesgruppen, deretter Coop og så Rema, som også har innkjøpssamarbeid med den relativt lille Bunnpriskjeden. Etter at ICA ga seg og solgte til Coop så er det bare disse. De kontrollerer utsalgsstedene for en samlet markedsandel på nær 95%. Det vil si, bruker du en hundrelapp på mat, så er det til disse 95 av kronene går. Dette omfatter storhusholdningsmarkedet (hoteller, institusjoner o.l.), dagligvarebutikker og conveniencehandel (kiosker og bensinstasjoner og hurtigmatbutikker).
Dette er problematisk. For en så konsentrert bransje medfører en voldsom makt til innkjøperne. Makt til å presse leverandører. Styrer du 95% så kommer ingen rundt deg. Og vi snakker da om tre innkjøpssjefer eller innkjøpssystemer. I denne kampen trenger de ikke tenke allverden på kunden, for kundene er så små og ubetydelige hver for seg at de knapt har makt. Dette betyr at utvalget blir slik de tre innkjøpssjefene bestemmer. Selvsagt er de opptatt av hva kunden vil ha... Sånn passe ihvertfall. Går du til andre land er utvalget varer vesentlig bedre.
I programmet hører vi om Hval sjokolade - og hvordan kjedene holder den prisvinnende sjokoladen utenfor markedet. Hval har opplevd en eventyrlig sympati og oppmerksomhet etter programmet.
For Remas del er forskjellen på de to programmene himmelvid. Forskjellen kan nok kalles medierådgivning, og naturligvis som de jo klager over - vinkling. Brennpunkt er ikke balansert. Det framstiller den arbeidssomme sympatiske sjokolademannen Forsberg mot gubber i dresser. Sliteren mot sløserne. Mot makta. Når det enkle er det beste, og du bruker 40 millioner på fest og stas på Holmenkollen og Fornebu, Norges største fest, det ene året, deretter drar til Las Vegas neste året, så tar det seg ikke pent ut. I tillegg figurerer eierne i den absolutte toppsjiktet på skattelistene. Tar du med i bildet at vi har Europas dyreste mat, så skinner det et skarpt kritisk lys mot aktørene i bransjen. Selv om Reitan nok har rett i at det nok ikke er deres skyld alene. Det må ligge flere forhold bak dette. Men måten de framstår gjør dem jaggu lagelig til hogg, for å si det slik...
De får nok ikke mer enn sånn passe sympati for klagen heller. De som sitter godt i det får sjelden svært mye sympati for sine klager. Det kunne nok PR-byrået fortalt dem. Blir du "for rik" og "for mektig", så forplikter det til ansvarlighet og tilbakebetaling til samfunnet. Folk synes sjelden synd på folk med milliardformue. Sånn er det nok, lik det eller ikke.
Dermed forsterker dette heller bildet av en sutrekopp enn å gavne dem, er jeg redd. Men det er nå mitt syn - hva du mener om saken står du fritt til å velge. Med sin atferd har de ihvertfall ikke forklart folket at "det enkle er ofte det beste".
Legg gjerne igjen en kommentar om hva du mener under saken her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar