Hva styrer man etter?

Jotun - Optimal måte å lede et stort firma? kanskje...

Hva styrer man etter? Og hvilke konsekvenser har det? Dette spørsmålet ble jeg sittende og reflektere litt rundt etter å ha lest en liten artikkel på hegnars nettsider - om noe så stort som Jotunkonsernet, som styrer uten budsjetter, i følge saken.

Saken kan du lese her. Du tenker kanskje - er det mulig? I markedsføringen lærer man noe annet, er det lett å tenke. I markedsføringen tenker man at man skal tenke mål - middel. Opplys deg først med en situasjonsanalyse, fastsett gode og konkrete og målbare mål, og lag strategi. Deretter velges handlinger man gjør som best kan oppfylle strategien - basert på tanker man har om målgrupper og hvilke konkurransemidler man har bestemt seg for å bruke. Deretter er det gjennomføring og kontroll. Stadig kontroll. Når vi målene? Må vi korrigere? Jo hurtigere man oppdager at man må korrigere, jo mindre penger suller man bort. Det er tanken. Men er det slik?

For det første. De gode har som regel gode og langsiktige planer. De tenker i et langt perspektiv, og holder fast ved og foredler måten de gjør ting på. De har så gode planer at de blir glad i dem - nesten. Hvis man blir for opptatt av avvik vil man kanskje kunne bli for vinglete. Derfor er en overordnet visjon viktig. Den forteller noe om hvor vi vil, og hva vi tror på. Et korrektiv til mer kortsiktige planer. Den hindrer at kortsiktige opportunister forandrer på viktige verdivalg - for å oppnå kortsiktig gevinst.

Mål kan også få oss til å bli suboptimaliserende. Hver jobber for sitt delmål, noe som kan bety at ingen jobber for helheten. Dette er lett å kjenne igjen i en del organisasjoner med klare avdelingsskiller.

Mål kan også gjøre at en glemmer eller overser noe. Man blir så fokusert på målet at man kanskje overser mulige løsninger og forbedringer, fordi det ikke harmonerer 100% med et kortsiktig mål. I de verste tilfellene kan også målene gjøre at man overser eller fortrenger etiske aspekter man burde vektlagt. For en stund siden skulle Ford lage en bilmodell som skulle koste under et visst beløp. De ble så fokusert på det at de forkastet mange løsninger, fordi de var fordyrende. Blant annet et billig lite råd om å legge bensintanken noe mer beskyttet. Det ville bare kostet noen hundrelapper, men ble forkastet siden det jo ville gjøre bilen dyrere - og de var presset på det. Denne vurderingen kostet en del mennesker livet, fordi biler eksploderte etter påkjørselskollisjoner bakfra. En detalj kunne hjulpet på dette og spart rettssaker, omdømme og erstatninger. Men da hadde de kanskje nådd målene noe dårligere.

Mål fører også til en del jobbing. Det å lage planer og behandle dem, iverksette dem koster tid og innsats. Det blir en del formaliteter rundt, og man må vente på at de er behandlet, ha møter og sende ut og sette seg inn i disse. Hvis det er mulig å tenke seg alternativer er det ihvertfall interessant å høre om tenker jeg. Og så har de helt sikkert underliggende budsjetter for mindre enheter. Nyheten i denne saken er at de ikke styrebehandler budsjetter lengre i Jotun. Det betyr ikke at de ikke kontrollerer. I tillegg jobber de med nøkkeltall - altså måltall for hva som er bra nok. Så tall har de, og kontroll driver de med. Men de leder altså på en litt annen måte enn mange andre. Og har suksess med det.

Mål har altså ikke bare gode sider. Man bør være oppmerksom på dette. I saken dette begynte med er altså nyheten at Jotun har kuttet ut budsjett som styresak - de behandles ikke på toppnivå. Man har utviklet andre styringsmekanismer som fungerer godt. Man satser på organisk vekst gjennom medarbeidere som er i stand til å ta organisasjonen i riktig retning. Betingelsene for dette er verdier, kunnskaper og lagånd. Og det viser at det finnes alternative måter å styre.

Interessant for oss med interesse for markedsføring - eller hva?