Sunn konkurranse?

Norsk dagligvare har vært en gjenganger her på bloggen. Det skyldes i hovedsak konsekvensene av det du ser på illustrasjonen her. Den viser markedsandelene i det norske dagligvaremarkedet. Det er tre store innkjøpsorganisasjoner som dominerer totalt.

Jeg har beskrevet det før. Det er en markedsform som man kan kalle oligarki. Få store aktører som deler total makt. Illustrasjonen er lånt fra en sak i adressa, bak betalingsmur dessverre. Men er du abonnent kan du se den.

Saken forteller om at konkurransemyndighetene skal granske bransjen, og følge med. Orkla, Tine, Ringnes og Nortura skal sammen med minst fire andre dominerende leverandører under lupen de neste månedene. Prisen på varene de selger til Norgesgruppen, Coop og Rema skal granskes, fordi de er så store at de er dominerende på leverandørsiden. De styrer mange av de viktigste merkevarene i dagligvarehandelen, som er helt avgjørende for om vi handler der. Innkjøpsprisen vil være bestemmende for om man kan konkurrere. Og størrelse er makt. De som kjøper mest får de beste prisene. Slik er det. Men det har konsekvenser. Det holder for eksempel konkurransen unna. Ingen små kan konkurrere med disse store. De er store nok til å kunne nedkonkurrere en etablering med priskrig. I tillegg har de gunstigere innkjøpspriser fordi de er store. Det er altså bedre å være stor enn liten i denne bransjen.

I november ble en egen handelsnæringsmelding lagt fram for Stortinget. Du kan lese om denne her på denne nettsiden.

Konkurransetilsynet skal altså ansette 6–7 nye økonomer og jurister for å følge med bransjen. Tilsynet skal jobbe med følgende:

• terskelen for å etterforske saker blir lavere
• raskere oppfølging av tips og klager
• mer omfattende markedsovervåking
• følge trendene i bransjen tettere
• se på distribusjon av matvarer

Så får vi se om det hjelper på konkurranseforholdene i bransjen.