Du kan lese om det her. Det er ikke firmaet som har vært dårlig, eller idéen, det er flaksen. Et firma har sin markedsføring og sin drift. Begge deler kan gå galt om man ikke passer på eller om man har uflaks. Avisen GD skriver om at de nå har begjært oppbud. Det er noe man er pålagt å gjøre om man ser at man ikke kan betale det man skylder. Man plikter å passe på å ikke kaste bort andres penger.
Den blinde ku er altså i denne situasjonen nå. Både e24 og Dagens næringsliv skriver også om saken og fortvilelsen til de som har drevet dette og har hatt tro på det. De opplevet først at ysteriet i Ås brant ned, leser vi. Deretter en omstendelig flytteprosess og så at bygget de flyttet inn i var fullt av muggsopp. Dermed måtte varer kastes, og omsetning uteble. Regninger uteblir ikke. Lønn må betales, kostnader av mange slag like så. Og da går det som det gikk...
Vi leser også at "konkursen ikke får følger for eierskapet til merkevarene." Det betyr at når en har skaffet seg et navn folk forbinder med noe - i dette tilfellet norsk kvalitetsost, så har selve merket en verdi i seg selv. Det gir et fortrinn i den fremtidige markedsføringen. Man kan kalle det en immateriell eiendel. Dette kan følge av at man eier retten til en innarbeidet merkevare, en rettighet til merkevare som er registrert.
Et merke er som du ser her et navn og et symbol, det kan være mange slags kjennetegn - som forenkler kommunikasjonen med kunder, som kan føre til gjenkjennelse og som har ulike betydninger både for de som driver markedsføringen og for kundene.
Så vi får håpe de får liv i kua på en måte igjen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar