tirsdag 5. august 2014

Dyrt og mye

Illustrasjon fra Tine mediebank.
Som regel er det slik... Dette er en måte å tenke på, en slags tankemessig forenkling.

Vi legger til grunn en sammenligning med tidligere når vi oppfatter verden rundt oss. På den måten kan vi oppfatte og forstå nye situasjoner raskt. Men det lurer oss også. Fordi det behøver slett ikke være slik det var tidligere, slik vi så raskt har en tendens til å vurdere det som.

Et slikt eksempel kan vi lese om i Adressa. Det handler om Tine yoghurt. Store begre bruker å være billigere, det er noe alle vet. Men det viser seg å ikke stemme. Det at det skal lønne seg å kjøpe stort, stemmer ikke.

Vi kan lese PR-rådgiver Veronika Skagestad i Tine sin forklaring på dette. Det er nemlig det at små yoghurter selger så bra at det blir rasjonelt og billig å pakke dem, selv om man må ha både beger, lokk og papp rundt. Mer konkurranse og prispress på de små begrene anføres også som en grunn. Og at det er gledelig for barnefamilier.

Jeg vet ikke helt om jeg "kjøper" forklaringene. Konkurransetilsynet virker heller ikke som de er overbevist, der de følger nøye med hvordan matbransjen driver. Det er nemlig få og store aktører i matbransjen. De har vel ikke allverdens å tjene på noe særlig konkurranse.

En måte å få inn mer penger på er å skru opp prisene, i alle fall der en prisoppgang fører til en prosentvis mindre nedgang i mengde enn den prosentvise oppgangen i pris. Denne prisfølsomheten kaller vi priselastisitet, og styrer nok mange beslutninger om pris. Hvis for eksempel solgt mengde faller med bare 1% hvis du øker prisene med 5%, så vil det jo kunne ses på som lurt å øke prisene litt, siden etterspørselen ikke er tilsvarende følsom som prisendringen skulle tilsi. Dette sier ikke nødvendigvis noe om lønnsomhet, men inntekt er nå den ene siden av lønnsomhet. Den andre heter kostnader. Hvis inntektene er større enn kostnadene, så tjener du penger. Hvis inntektene øker, uten at kostnadene øker like mye, så tjener du mer penger. Slik er det. Det vet Tine også.

Vi får litt innblikk i tankegang bak prissetting ihvertfall av denne saken.

Så får vi heller vurdere hva vi tror på av grunner...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar