Marked, markedsmakt - og en razzia

Porters modell for de fem konkurransekreftene i en bransje

Norsk matvarebransje har vært og vil bli et tema på denne bloggen. Det er fordi den illustrerer markedskreftene på en god måte. Markedskreftene slik de kan slå ut under ufullkommen konkurranse.

Man kan nemlig skille mellom ulike markedsformer ut fra forholdene i bransjen, hvor mange selgere og kjøpere det er, og hvor konsentrert de er. Porter beskrev i sin modell som du kan se her hvilke krefter som er bestemmende for hvor sterk konkurransen i en bransje vil være. Det er altså konkurransen i seg selv i bransjen, maktforholdene mellom bransjen og leverandører og kunder og trusselen om at nyetableringer vil komme til eller at andre produkter og løsninger vil ta over, at et godt busstilbud vil kunne føre til lavere bilsalg for eksempel.

Markedsformen vil også ha mye å si, derfor skal vi se på noen former her.

Fullkommen konkurranse 

Prisdannelse under fullkommen konkurranse

Den reneste form for konkurranse er fullkommen konkurranse. Du kan lese mer om denne og de forutsetninger den forutsetter på snl.no. Det er når det finnes mange kjøpere og mange selgere. Da vil ulike selgere selge avhengig av hvilken pris de kan få. Ulike tilbydere har ulike kostnader, og tilbudet vil tilpasse seg den pris det er mulig å få, både i pris og mengde. Blir prisen god vil mange se sin mulighet for å tjene penger og tilbudet øker, blir prisen dårlig vil en del droppe det. Tilpasningen kalles gjerne "markedets usynlige hånd" - markedet regulerer seg selv. Men det forutsetter at ingen er så store at de dominerer eller manipulerer markedet. Det forutsetter også at man kan bytte leverandør og at informasjon flyter noenlunde fritt, og at alle aktører prøver å maksimere sine fordeler i markedet.

Monopol
Den motsatte formen for konkurranse er når det bare finnes en selger, altså når en tilbyder har enerett. Denne formen var vanligere før enn nå, men man finner den ennå på noen områder. Vinmonopolet er et eksempel på dette. I et monopolmarked setter tilbyderen prisen, og så blir det tilbudt så mange som kundene da vil kjøpe. En monopolselger er derfor mengdetilpasser. Man setter prisen, og selger så mange man selger ved den prisen. Pris kan fortsatt være et konkurransemiddel - fordi ulik pris gir ulik mengde, men uten konkurranse da. Så "konkurransemiddel" blir litt rart begrep kanskje?

Monopsoni
Et litt snodig navn på denne markedsformen - som er http://www.konkurransetilsynet.no/når det bare finnes en kunde og mange som vil tilby, så er det hva man kaller monopsoni. Gir naturligvis kjøperen makt til å presse mulige leverandører noe gresselig mot hverandre.

Oligopol
Når det er som i matvarebransjen og en del andre bransjer at få leverandører dominerer markedet. Dette vil gi leverandørene markedsmakt. De kan presse leverandørene. Siden vi har konkurranselovgivingen og et eget tilsyn for å passe på dette, har de ikke lov til å samarbeide om priser til kundene - derfor har konkurransetilsynet nå hatt razzia mot matvaregigantene, for å klarlegge om det har skjedd ulovlig prissamarbeid. Alle nekter naturligvis. Ikke godt å si om noe galt har skjedd. På den ene siden kan man si "ingen røk uten ild". Noen mistanker finnes gjerne når tilsynet går inn og sikrer bevis, som dette. På den annen side kan man si at myndighetene nok vil være på den sikre siden, ettersom markedsforholdene er slik. Det blir interessant å høre i hvert fall. Og så er det bra at noen passer på, når markedet er som det er.

Oligopsoni
Er en markedsform som er det motsatte av oligopol - en tilstand hvor det finnes bare noen få store kunder og mange tilbydere. Så dette er tilfelle for matvareleverandørene.Kjøperne vil ha prismakt på grunn av at markedsandelene er så store at hver og en av dem kan påvirke prisen i markedet, særlig den største om det er forskjell på dem. Dette ser vi i matvarebransjen.

Mye interessant å få øye på for den som er interessert i faget og følger med...