Robotene overtar jobber

Noen, og jeg må innrømme jeg av og til er blant dem, reagerer med en viss bekymring over endringer som skjer i arbeidslivet. Stadig nye oppgaver overtas av maskiner - roboter.

Robotene har den fordel at de jobber stilt og billig med ensformige oppgaver. De snakker ikke sammen. Klager ikke. Miljøet mellom robotene er ikke noe tema, kun plass til bevegelser og ventilasjon. De har altså en del fordeler for den som skal betale for arbeidet som menneskelige tilsatte ikke har. Aldri noe drama... Når de i tillegg ikke skal ha lønn og mer lønn, kan de jo ha noe for seg? - Ingen tvil om det. Men er det riktig, vil mange innvende, at arbeidslivet blir slik at vi kutter ut folk for maskiner?

Nå er oppgavene som kuttes ut rutinepreget. Dette kan, om man ser positivt på det, frigjøre mennesker til andre oppgaver. Oppgaver som mennesker er bedre på, og som kanskje kan være mer interessante. Når kassen i dagligvarebutikken blir selvbetjent - man skanner selv, pakker og betaler, så kan betjeningen brukes til service og sikkerhet. Ikke sikkert det er så galt, kanskje?

Men det skremmende er omfang og hurtighet. I USA spås det at 36 millioner mennesker blir rammet av det, kan vi lese i en sak på tu.no - 36 millioner mister jobben, og må finne seg ny beskjeftigelse. Jobbe med noe annet. Det kan være krevende. Svaret er videreutdanning, omskolering eller jobbskifte. Med de konsekvenser det har. Tap av inntekt, midlertidig eller mer varig, omkostninger ved omstilling og menneskelige belastninger ved tap av mening og tap av sosiale relasjoner - arbeidskolleger og arbeid.

Blir det i tillegg nedgangstider i samme periode forsterkes problemet. Og problemet blir verst for dem som har verst for å omstille seg. Kompetanse blir nøkkelen til å kunne lykkes i arbeidslivet. Og omstillingsevne, kanskje også mobilitet. Man må ha villighet til å flytte dit arbeid er, noe som slett ikke behøver å være så lett hvis man har et hus man må selge i et område med lite aktivitet (les lite attraktivt) for å flytte til et mer presset område (les dyrt).

I hvilken grad gjelder dette Norge da? Vi har jo historisk hatt en tendens til å få problemer som andre har hatt en stund hit. Verden er jo ikke isolerte soner. - Jo, skal vi tro sjefen i Telenor, så kommer det også hit. Å bli digital er ikke noe valg. Det må man, sier han. Ikke bare må man være forberedt på omstillinger i arbeidslivet, man må også bli kompetent til et liv i en digital virkelighet, ellers blir alt vanskelig.

For mange har denne teknologien vært vond og vanskelig. Jeg har selv hatt en mor som nektet å forholde seg til eller ikke maktet å forholde seg til moderne teknologi. Hun vokste opp før - alt var annerledes. Hun skjønte det aldri. Mulig hun ikke prøvde hardt nok, men hun begrep altså ikke teknologien. Ikke engang fjernkontroller var til å begripe. Det var noe magisk nærmest, noe som hadde sin egen vilje. Noe man ikke kunne forstå. Det er flere som henne. Noen faller altså utenfor. Nå er tonen at det kan man ikke. Dette er et felt som muliggjør skiller - digital kompetente eller ikke.

At teknologien er fascinerende er sikkert. At man må omstille seg og sikre at man har rett kompetanse er like sikkert. At dette vil påvirke fag som markedsføring er også sikkert. Teknologien må utnyttes. Markedsføringen handler om konkurranse. Den som konkurrerer best vinner. Andre taper og blir glemt. En rekke bedrifter sliter for tiden fordi de ikke makter å omstille seg. Mange av disse vil legge ned og forsvinne. For i forretningslivet lever du av de pengene du tjener inn. Tjener du ikke inn, er det heller ikke noe å leve av. Så brutalt er det. Men mange vinner også - mange er smarte, finner bedre løsninger, tjener penger. Så helsvart er det ikke. Det gjelder å se ting i tide, ta grep, ha gode mål, strategier og planer og være god nok til å fortjene å bli valgt.

Teknologi inngår i dette...