 |
| Fra markedshallen i Budapest sentrum - eksempel på et marked |
Den første markedsfører er ikke lett å peke ut. Sikkert er at handel har foregått i lang tid. Så lenge folk har hatt noe de kunne bruke til å bytte til seg det de ikke hadde, har handel foregått.
I gamle tider byttet man skinn, fisk, kjøtt, husdyr, redskaper, øl, vin, håndtverks- og pyntegjenstander. Ulikhet i muligheter utfylte hverandre gjennom handelen. En begrensning var at handel foutsatte fysisk nærhet. Handelen fulgte derfor de ruter det var mulig å følge. Det betød i praksis i stor grad sjøveien. Men når man tenker på martnan - martn, markedsdager - så kunne de også skje ved at folk fraktet seg fram over fjell og gjennom dal med hest og slede. For eksempel Rørosmartnan skjedde derfor på vinterstid. Da var man i mindre grad opptatt med produksjonen av de varene man skulle handle med, og man kunne komme seg fram. Man overvant på best mulig måte de hindringene som fantes.
Dette var tiden for småhandelen. Handelen ble også sentralisert til handelshus. I Hansatiden opprettet man handelsruter mellom Norge og kontinentet, som sikret tilførsel av fisk dit. Omvendt trengte fiskere utstyr og forsyninger.
Ser man tilbake i tiden så er det ingen tvil om at handelen har medført både samarbeid og strid, og utnytting av dårligerestilte. Et trekk i handelen var også opprettelsen av kooperativer - produsent- eller forbrukereide enheter. Enheter som tross at de ikke var eid av enkeltpersoner allikevel har representert store handelsinteresser.
Man ser også at handelsfolk har dratt mye lengre på handelsreiser - til østen og vestover. Kolonitiden gjorde at handelsfolk fikk tak i råstoffer fra koloniene som fantes. Ikke alt i handelshistorien er til å være stolt av.
Handelen i gamle tider var preget av småskala og primærnæringer, samt handel med råstoffer, og foredling av primærnæringsprodukter i form av håndverk. Et skille skjedde når ulike ressurser som ga tilgang til kraft (strøm og damp) ble oppfunnet og gjort tilgjengelig, og industrialiseringen muliggjorde produksjon i større omfang. Da skulle plutselig større kvantum varer selges. I tillegg gjorde det at folk flyttet til byene for å arbeide i industrien at mer av handelen ble pengebasert. Man fikk lønn å kjøpe for, som erstattet byttehandelen. Hurtigheten i produksjonen steg. Og man fikk fokus på lønnsomhet. Man jobbet med å rasjonalisere produksjon og frakt. Og folk - de trengte det de fikk tak i. Det foregikk en form for velstandsøkning, materielt sett. Mediene begynte å komme ut. Annonseringer startet.
Folk sto tålmodig i kø. De manglet alt. Det var gode tider for handelsfolk en periode.
Men gode tider fører gjerne til at flere vil ha en bit av kaka. Etableringene var mange. Etterhvert kom overskuddet på tilbudte varer i markedet. Flere kunne levere det folk ville ha. Forbrukerene kunne velge mellom ulike leverandører. Med dette kom en fase med fokus på å bli bedre på salg og reklame. Fra denne fasen har reklamen ennå sitt smålurvete rykte. Man var ikke så nøye på hva man lovet, og ikke så nøye med om det ikke tjente andre enn selgeren.
Etterhvert som kunnskapen og fokus mot kunden økte, økte interessen for å forstå kunden. Rundt 1950 skjedde for eksempel utviklingen av begrepene rundt de menneskelige behov. Man undersøkte folks kunnskaper, interesser, og behov, i håp om å kunne forstå og treffe kundene bedre. Man oppdaget at kundene kunne deles opp i grupper, og forskning på dette skjøt fart. Markedsføring ble virkelig et fagområde - som hentet kunnskap fra der kunnskap var å hente.
Markedsføringen er derfor et svært sammensatt og lite presist fagfelt, det er litt herfra og litt derfra fra ulike fagområder. Mange slags folk driver innenfor fagfeltet. Og markedsføring brukes i mange ulike fagområder, både for å tjene penger og i mindre kommersielle sammenhenger. For eksempel driver offentlige organisasjoner markedsføring, organisasjoner og lag som har idelle hensikter, som Blindeforbundet, Amnesty international, Røde Kors og mange mange flere.
Allikevel er altså markedsføring blitt et fagområde man kan lese og studere. Fagfeltet handler, ikke bare, men altså i stor grad om å skaffe omsetning (salg) på en lønnsom måte. Det vil si å bruke mindre penger enn man tjener inn, slik at man sitter igjen med noe etterpå. Og da så mye som mulig. For å få til dette må den som jobber med markedsføring være i stand til å definere målsetninger for hva man vil få til, og deretter vurdere hva som er lurest å gjennomføre. I dag finnes en stor industri av tilbydere til de som skal drive markedsføring også. Det å finne effektive og lønnsomme tiltak, krever mye tenking og kritisk sans.
I utviklingen av markedsføringsfaget regnes også med at man har fokus på å ta hensyn til det samfunnet man lever i. Skal en bedrift lykkes, må den bety noe positivt for samfunnet den opererer i. Det er viktig at bedriften tenker på sitt samfunnsbidrag, og sin relasjon til samfunnet utenfor. Siden de som jobber i ulike bedrifter også er normale folk - mødre og fedre, onkler og tanter, naboer og samfunnsborgere, så vil de også gjerne det. Men det er alltid en balanse mellom egen inntjening og samfunnets beste. Denne må markedsførere ta hensyn til.
En trend i nyere markedsføring er fokus på nettverk og langsiktige relasjoner. Det er billigere og mer effektivt å beholde en kunde enn å skaffe nye kunder blant fremmede folk. Markedsføreren må derfor legge til rette for langsiktige relasjoner til sine kunder, og kjenne kundene sine. Mange dataprogrammer finnes, som hjelper markedsføreren med dette. Vi kaller ofte denne form for kunderelasjoshåndtering for CRM, customer relation management.
Relasjonene trenger heller ikke bare å være mellom butikk og kunde. Det er en trend at mange (de fleste?) tilhører en eller annen kjede, man kan samarbeide løst eller mer forpliktende, og dele ansvar og kostnader for markedsføring med flere. Dermed er man også mer bundet. Flere av markedsføringsbeslutningene foretas kanskje - på godt og vondt- sentralt i kjeden. Vondt fordi man mister styring og inflytelse over markedsføringen. Godt, fordi det gjerne foretas av mer proffe folk enn den lokale kjøpmann.
En annen trend er at utsalgssteder er under press. Bysentrum konkurrerer med kjøpesentra utenfor bykjerner. I tillegg konkurrerer alle mot netthandelen, som har vært økende. En del bransjer har nærmest forsvunnet, eller blitt svært mye mindre i løpet av kort tid. Eksempler på dette er reisebyråer, som det fantes mange av før. Det samme gjelder banker og forsikringskontorer. Helt nye måter å selge produktene gjør at utsalgsstedene er overflødige. Vi ser også at netthandelen øker, og gjør at mange butikker fungerer som visningssoner for kunder som går på nettet for å kjøpe produktene. Forbrukerene får helt nye måter å skaffe seg informasjon om markedet, og de har en helt annen valgssituasjon enn de før hadde.
Samtidig representerer det å handle - der og da - noe trygt. Det å kjenne noen kan være viktig for mange. De opparbeider et tillitsforhold til den de handler hos. Handelen i seg selv kan være en sosial "greie". Man opplever sosial kontakt, og får i noen grad bekreftelse på hvem man er gjennom handelen. En del av forbruket vi har er synlig, og er med og gjør oss til de vi er. Det å handle på rette steder kan være et poeng for noen. I tillegg representerer stedbundet handel ofte at man vet når man får varen.
For de som driver handel ut fra utsalgssted har definitivt nettet blitt til en konkurrent, men også noe som utfyller utsalgsstedet. Se på IKEA for eksempel. Du kan gå på IKEA og handle, eller du kan gå på nettet; På nettstedet, eller du kan laste ned katalogen på datamaskinen eller via en app på nettbrettet eller telefonen på hvilket språk du måtte foretrekke.
Og så kan du gå i varehuset og se, og du kan bestille på nettet eller ta med varen fra varehuset. Det er altså et samspill mellom nett og utsalgssted. Via nettet kan du også laste ned interiørplanleggingsprogrammer for å se om møblene passer i huset ditt, som du kan måle opp og legge inn tegninger av. Mulighetene er mange.
Teknologien spiller altså en sentral rolle i faget framover. Den gir muligheter. Men - fremdeles må den som er markedsfører tenke - hva er lurt. og hva er ikke lurt - ut fra et mål med markedsføringen. Det er ikke alt som endrer seg, nemlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar