Faksimile av sponsorbilde: Therese Johaug - Foto - Tag Heuer |
Markedet er ikke andre enn du og meg og alle andre. Det problematiske med dette markedet, rent verdimessig er at det er ulikt hvor mye makt man har. Størrelse gir styrke. En liten kunde er liten og har meget liten makt. Et stort konsern har stor makt. Drivkraften bak er hva folk vil ha. Mange tviler på dette også, og mener store markedsaktører manipulerer massene. Markedet er også moralløst mener en del. Mulig de har rett. Som før på denne bloggen overlater jeg det til deg å konkludere. Min hensikt er å få deg til å tenke, ikke gi deg noe "rett" konklusjon. Men jeg tar med igjen - de vurderingene du gjør skal du leve med. Det er ikke et adskilt liv - ett for livet og ett for næringslivet. Ting du gjør på jobb - som privat - gjør du. Og du må leve med de moralske sidene ved dem.
Rent politisk er synet på markedet slik at høyresiden har mer tro på markedets evne til å ordne opp ting enn venstresiden har. Venstresiden mener i større grad at myndighetene må regulere markedet. Hvem har rett? Igjen, spørs hvilke argumenter man legger til grunn, og velger å legge mest vekt på.
Et eksempel på markedskreftene er idretten. I en sak på hegnar.no kunne vi for en tid tilbake lese om at Therese Johaug soper inn millioner. Fortjener hun det? - spør mange. I kommentarfeltet leste jeg følgende synspunkt fra Oddrun Kaspersen, som tydeligvis hadde meninger i saken:
"Mulig velfortjent, men syns nu det er litt urettferdig at det bare er sportsfolk som får bonus og sponsing. Tenk om vanlige folk som har en krevende jobb fra morgen til kveld også kunne fått noe sponsorpenger, for eksempel hjemmesykepleien, de er jo på farta hele dagen¨året rundt ."
Synspunktet ble nokså kontant karakterisert som "tullprat" av en annen kommentator. Men det er mulig å forstå synspunktet. At andre som jobber hardt, burde tjene mer eller være med å dele?
Det som gjør at idrettsstjerner eller andre kjendiser tjener godt, er at de innehar noe som folk beundrer. De vinner og mestrer ting. De har en smittende glorie på en måte. Vi liker å assosiere oss med dem, og vise at vi heier på dem. Therese Johaug har sikkert mange kjente, men neppe alle de 248 752 som liker henne på Facebook når dette skrives. Det at hun likes av så mange ukjente forteller noe.
Stjerner har appell. Næringslivet vet dette. Derfor plasserer de etter beste evne sine merker i nærheten av denne typen personer. Prøver å få stjernenes egenskaper til å skinne over på produktene. Som sammenhengen merkene ses, assosiasjonsverdi.
Firmaer konkurrerer om å gjøre det. Dermed går prisen opp. Og stjerner som Therese Johaug kan sope inn penger. Ca 10 millioner i året antydes. Grunn - status har verdi. Det genererer inntekter for noen. Idrettsstjerner får noe av disse inntektene for å stille opp. Og så blir det kjempeinntekter hvis de tiltrekker seg kjempeinteresse. Det handler nemlig ikke om at de for å gå på ski eller spille fotball eller golf fortjener å tjene så mye for idrettsinnsatsen de gjør. Poenget er at folk liker dem, ser opp til dem, de er kjent. Det er denne forståelsen som ikke ligger i innlegget om rettferdighet for hjemmesykepleiere over.
Men som sagt - det er ikke vanskelig å forstå at noen ser på dette som dårlig fordeling...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar