Næringslivsetikk i plastposens tid

"Coop har aldri rådet kundene til å gå over til papir", fra saken

Næringslivet tar hensyn til miljøet. Eller gjør de det? - Eller prøver de? Eller får de det til? Eller skryter de av det uten å få det til? Eller villeder de oss?

For å prøve og svare på disse spørsmålene bør man først avklare hvem er næringslivet. Næringslivet er bedriftene. De som jobber for å tjene penger for eksempel på å selge deg og meg matvarer eller andre varer eller tjenester.

Når de går hjem om dagen er de mødre og fedre, tanter og onkler, og besteforeldre. Vanlige mennesker altså. De fleste vil gjøre det som er rett, både for seg og samfunnet. Du møter dem igjen som trenere og supportere som støtter  barn og barnebarn, i fjellet på tur, og rundt om kring. Det er derfor ikke noe skarpt skille på næringslivet og andre.

Imidlertid har man en rolle i jobben. "Som næringsliv" kan det settes andre krav til en enn man kan til andre. Det finnes lover man må holde seg innen, og alminnelig etikk. Man må vise ansvar.

Ansvar er ifølge Jørn Bue Olsen og Henrik Syse evne til å svare for seg - ansvarlighet altså. Man har ansvar før man gjør noe, og i etterkant. Dette krever at man er orientert og bevisst sin rolle. Og så her man et ansvar etterpå for konsekvenser av det man har gjort og måten man har opptrådt. Med ansvaret følger også et omdømme - hva folk synes om en når de hører om hva man har gjort, og hvordan man har håndtert det. Man har både direkte ansvar, og ansvar for medvirkning, og for følgene av det man har gjort, eller unnlatt.

Å være ansvarlig handler dermed om både opplysthet, om delaktighet og om ansvarlige standpunkter og handlinger. Å være ansvarlig handler også om å organisere seg på en måte som gjør ansvar synlig og som oppfordrer til å avstå fra og si fra om uetisk ansvar. Så forretningsetikk er en sammensatt greie.

Og sist men ikke minst; Næringslivsetikk handler om å prøve å gjøre rett. For eksempel som i denne saken - flere i næringslivet har forsøkt å gå over fra plastposer til papirposer for å bidra til å berge miljøet bare litt. Nå viser det seg at det stemmer ikke. I saken kan du se en kort oppsummering av hva som er verst av papir, bomull eller plast. Firmaer har fått kunder til å velge papir i stedet for plast. Det er et dårlig råd. Var det da basert på kunnskapen man hadde, eller rådet man til dette mot bedre vitende? Fordi vi har jo vært gjennom en tid med bilder av plastkvalte hvaler på tv eller i nyhetsbildet. Ekle saker om konsekvenser av vårt forbruk og atferd.

Nå blir spørsmålet - hva har de visst, hva har de gjort - hvor gode er rådene de gir kundene når de også prøver å tjene penger på dem.

Og av og til gjør man feil - da handler ansvar om hva man da gjør. Hvordan man vedgår og tar konsekvenser, eller bortforklarer og nekter. I moderne bedriftsledelse snakker man gjerne om trippel bunnlinje. Det er for det første regnskapets bunnlinje, som er resultatet av hva man greier å tjene i forhold til bruke - altså overskuddet hvis det går bra. Samfunnsbidraget er neste resultatnivå. Hva tilbakefører man til samfunnet? Det er tiltakende en viktig greie, i og med at vi ser en tendens til økende opphoping av rikdom. Hva tilbakeføres til dem som gjør jobben og dem som kjøper, som danner grunnlaget for inntjening? Det er viktig å ha et bilde på dette også. Og sist miljøet. Hvilken innvirkning har vår virksomhet på miljøet. Som de profesjonelle har næringslivet et ansvar ut over det vi har som privatpersoner til å fatte bærekraftige valg.

Kilde her: Jørn Bue Olsen og Henrik Syse "Næringslivsetikk og samfunnsansvar", Fagbokforlaget, Oslo 2013