torsdag 29. januar 2015

Feiler de med vilje?

"Kjell-Brynjar" i Bergen
Har du vært på Starbucks noen gang, for eksempel bestilt en Caramel Frappuccino® og sagt navnet ditt, ventet litt og blitt ropt opp?

Det har jeg. Jeg har også oppgitt navnet "Kjell-Brynjulf" når de spør hva jeg heter. Artig, særlig utenlands. Det hele var en spøk som startet i Budapest sommeren 2013. "Curious name" var svaret bak disken etter å ha fått stavet gjennom navnet. Artig. Litt krevende å holde seg alvorlig.

Det vil si - jeg er ikke konsekvent. På Kastrup stavet jeg meg gjennom navnet jeg egentlig heter, altså Svein. Resultat - Det ble "Sveine" på begeret.

I Bergen dukket igjen den skøyeraktige "Kjell-Brynjulf" opp - og gjett hva? Det ble feilstavet til "Kjell-Brynjar", enda jeg var ganske nøye når jeg sa det...

"Sveine" i København
Rar ting å skrive om? Ja, egentlig. Bare tull og tøys så langt. Men så fikk jeg et tips, som fortalte at de faktisk skriver navnene feil med vilje. - Kan det stemme da?

Tanken skal angivelig være at hvis de skriver navnet feil, så synes folk det er morsomt eller oppsiktsvekkende og forteller andre folk om det - og deler det på sosiale nett. Instagram eller Facebook - "Ha, ha! De skrev navnet mitt feil"... Men hvem ler sist? Kanskje Starbucks, hvis folk deler og forteller at de har vært på Starbucks. Kanskje noen i tillegg får lyst til å gå dit for å se om det skjer med dem? Lure folk altså, eller hva? Utradisjonell markedsføring ihvertfall.

Hvis de gjør det med vilje, bryter de da egne retningslinjer? Fra forretningsidéen deres leser vi: "Når vi er helt til stede, møter vi kundene og ler med dem og sprer glede i hverdagen – selv om det bare er noen korte øyeblikk. Det begynner så klart med et løfte om en perfekt laget drikk, men arbeidet vårt går langt utover det. Det handler egentlig om møter mellom mennesker."

Innenfor dette er det rom for litt tull og tøys, særlig hvis det gir gode resultater. De har et etisk regelverk som sier at de skal unngå trakkasering og være inkluderende mot alle. Du skal være temmelig nærtagende om du oppfatter dette som trakkasering - men man vet aldri? Folk er ulike.

Hvis de gjør dette med vilje, så er det litt oppsiktsvekkende. Ikke egentlig så veldig galt kanskje? Smak litt på den. Litt sjanse å ta omdømmemessig? Kanskje de ser an litt hvem de gjør det med - og kanskje det ikke stemmer, men er tilfeldig.

Jeg tror ikke det. Gjør du? Har du opplevd det samme? - legg igjen en kommentar under.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar