Av og til er det fristende å ønske seg en sjef som er klar, tøff og tydelig. Som forteller "hvor skapet skal stå", og som er utålmodig over at det ikke er gjort allerede.Særlig de som er litt kritisk etterlyser gjerne slike sjefer. Sjefer som er litt strengere mot de andre. Som tør å si fra, og som gjør det. Viser handlekraft.
Så er det bare det at det fungerer ikke særlig bra. I en kommentar i serien Endelig Mandag på DN kan du lese om dette. For når du som leder er grinete og tøff, tydelig om man skal si det på en positiv betont måte, så er du også ikke-anerkjennende, ikke spesielt lyttende, indirekte kritiserende og initiativ-stjelende. Du risikerer bare at folk strekker opp henda og sier "ok, fortell meg hvordan du vil ha det", og så har du som leder overtatt ansvaret for metoder og framdrift - eierskapet til at ting skjer.
Skal du få til "action" må du som leder få til at dine ansatte tar eierskapet til at ting skjer. Jobben som leder er å være tydelig, og korrigerende, men også støttende og byggende. Den viktigste motivasjonstypen er den indre motivasjon. Den som er knyttet til viljen. Denne er både mer varig, mer stabil og en sterkere årsaksforklaring for ytelse viser forskning.
Illustrasjonen viser Niccolo Macciavelli, som er kjent blant annet for "Fyrsten", en gammel bok om en annen tids ledelse. Han er kjent blant annet for at det er bedre å være fryktet enn elsket, hvis du ikke får til begge deler.
Det er mange måter å lede på, litt avhengig av hvem du har med deg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar