Liberalisme og markedsføring

Belgisk frimerke fra 1996 som feiret det liberale partiets 150-års jubileum

I disse dager er vi inne i oppløpet av den politiske behandlingen av søndagsåpne butikker. En debatt som dukker opp i forbindelse med dette er statens rolle som regulator. Bør noen blande seg inn i markedet eller ikke? Mener man det siste, altså at staten ikke skal blande seg inn, så mener man altså at markedet selv vil regulere seg.

En slik "ikke-innblanding" kan man kalle liberalisme - etter liber, fri og -isme som er en ideologisk retning. Retningen vokste fram i skillet mellom 1700 og 1800-tallet. Tanken er å oppfordre til og tillate privat initiativ - statens rolle er å skape sosial ro og orden gjennom lover. Resten tar det private initiativ seg av. Hvis din lykke blir avhengig av din innsats, stimuleres skaperkraften er tanken. Denne tanken er dypt rotfestet i blant annet franchisetenkingen. Overlat risiko og fortjenestemuligheter til den enkelte kjøpmann, og hun eller han vil blomstre, ta vare på butikken og ønske at den skal gå bra. Da vil kjøpmannen bli på jobb for å få butikken til å gå bedre heller enn å gå hjem for å slappe av. Det er tanken.

Mest kjent for dette er kanskje filosofen Adam Smith (1723-1790), og hans tanker om konkurransen som "den usynlige hånd". Markedet gjør at den enkelte handler etter sin egeninteresse, som igjen fører  til en utvikling mot en harmonisk tilstand til det beste for alle. Følgende av dette er igrunn prinsippene om frihandel, fri konkurranse og handelsfrihet, som dominerer den vestlige verden.

John Locke (1692-1704) var også en talsmann for det moderne liberale demokrati preget av åndsfrihet, ytringsfrihet og toleranse. Folkesuverenitet og rettssikkerhet er viktige begreper, og gjør at mennesker grunnleggende sett må tillates frihet. Disse frihetene er også vårt land bygget på, deriblant næringsfrihet. I grunnlovens §110 heter det "Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring."

Også Jeremy Bentham (1748-1832) var blant de viktige tenkere som la grunnen for liberalismen. I hans tenking var avgjørende for et menneske i en valgsituasjon var hvor mye lykke og smerte valget kan forventes å føre til for alle som berøres av valget. Individets interesse (egoisme) tenkes da å stemme med allmennhetens interesse (interessenes harmoni). Gyldigheten av dette forutsetter uselvisk sympati for andre (altruisme), har det vært påpekt. Men igjen altså - den enkeltes frihet til egeninteresse er i fokus. Man tenker seg at dette samlet sett vil gjøre alle noenlunde fornøyd.

Framveksten av liberalismen, og erfaringer med denne, viste at de rikeste, dyktigste og heldigste ganske rett lykkes og blomstret. Men baksiden av dette var også klar. Det skapte sosial nød og fattigdom. Arbeiderklassen vokste fram. Sosialliberalismen vokste fram. Staten skulle spille en viktig rolle i samfunnslivet, særlig i økonomien. Men for at alle skulle få sjanser til å lykkes måtte det settes inn noen restriksjoner som begrenset de rikeste og sterkeste, for å skape bedre utvikling for alle. Det er denne formen for liberalisme som har hatt størst forståelse i vårt land, og representerer et forsvar for det vi omtaler som velferdsstaten.

I dag kan vi lese om Frps Bente Thorsen som ikke er fornøyd med Venstres nei til søndagsåpne butikker: - "Venstre vil så gjerne være liberale, men er for mer detaljstyring enn noe annet norsk parti", sier en oppgitt Thorsen  til NTB.

Så hva er dette i forhold til liberalisme? Søndagsåpent eller ikke? Skal vi overlate dette til markedets egen regulering, den usynlige hånd -  eller skal vi styre det? Svært mange mener noe om det, meg selv inkludert. Hva du mener må du selv finne ut. Dette handler både om frihet og likebehandling av næringslivet, og om i hvilken grad samfunnet skal blande seg inn med noen rammer for forretningsdrift. Hva tjener best samfunnet og dermed indirekte næringslivet som lever i og av dette samfunnet?

For tiden er det høring på forslaget om endring i helligdagsfredloven. Du kan lese om hva som er på høring på departementets side. Du kan også lese hva de som mener noe om dette mener. Og nederst - under alle høringssvarene, kan  du legge inn ditt eget innspill om du har synspunkter, så vil det kanskje bli tatt litt hensyn til. Men du må gjøre det før 30.6.2015, for det er høringsfristen.

Så får vi i tidens fylde se hva som blir bestemt...