onsdag 26. august 2015

Reklame fra regjeringen

Skjermdump fra filmen - justisministeren og en fornøyd politimann
Markedsføring kan være så mangt. Og for ulike formål. Ofte er det for produkter eller tjenester, men det trenger ikke å være det for at det skal være markedsføring. 

Markedsføringens tenkemåter kan også brukes innen non-profit virksomhet, veldedige organisasjoner og som nå i valgkamp. Et av de mer utradisjonelle eksempler på dette var den såkalte "skrytevideoen" fra Justisminister Anders Anundsen (Frp). Du kan se den på departementets hjemmeside.

Anundsen er ikke fornøyd med omtalen han får i media, men det han gjør med det har vekket oppsikt og ramsalt kritikk.

Han framstår som en slags programleder som går rundt og tar opp bevisene på at alt går riktig vei. Samtidig er han på en måte sjefen for dem han tar med i filmen - og spør "går det ikke fint nå". Kan ikke huske å ha sett noe liknende i Norge før. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Selvsagt ikke - også fordi vi er i en valgkamptid, og alle venter på en anledning til å tyne sine motstandere. Men ikke bare derfor. Det stilles spørsmål blant annet rundt finansiering og om forhold mellom politikere og embedsverk.

I tillegg kan det stilles spørsmål om effektivitet. Hva får en slik film til å virke eller ikke virke egentlig? Skal du påvirke noen så finnes i grunn tre kilder til påvirkning. De tre er:
- opplevet troverdighet
- attraktivitet eller liking
- makt.

Skal du oppnå troverdighet, så kan du oppnå at tilhørerne gjør tankene som kommer fram til sine egne, fordi de opplever det som riktig og troverdig. For å få til dette må man framstå som en som kjenner sannheten og en som er ærlig.  Man må ønske at sannheten kommer fram, og være uselvisk i forhold til dette - altså ikke ville tjene på det selv. Det går an til å lure litt på dette. Har Anundsen mulighet til å framstå slik med denne filmen, eller oppleves han å ha en politisk gevinst om han skulle lykkes? Ikke godt å si, men verdt å tenke gjennom når man planlegger en slik aktivitet. Hvis han nå framstår som en som manipulerer eller bruker embedsverket så er det ihvertfall ikke heldig.

Attraktivitet og liking er neste. Man overbevises best og lettest en som man liker. Man identifiserer seg med dem og oppfatter tanker lett som sine egne - vi-følelse. Og motsatt - ingen hører på en de synes er en dust. Denne videoen har derfor trolig særlig overtalelskraft kun til dem som liker Anundsen og hans politikk, eller eventuelt de som ikke har noen mening. Det er det kanskje for alt jeg vet gjort noen målgruppevurderinger vedrørende. Viktig er det ihvertfall å være klar over når man skal planlegge markedsaktiviteter. For det begrenser eller utvider dine muligheter for å påvirke noen. Hva setter deg i posisjon til å få til påvirkning. Og hvem - det er disse som må være målgruppen. De andre har man et problematisk utgangspunkt med.

Det siste er makt. Det er sjelden man kan bruke makt for å påvirke folk. Eksempler på at man kan det er tobakksrestriksjoner, alkoholrestriksjoner, pålagte stengetider, fartsgrenser, fartsdumper, bøter og kontroller, bilbeltepåbud, påbud om hjelmer og sikkerhetsutstyr. Slike ting påvirker folks atferd på en ganske effektiv måte. Men makt er stort sett ikke særlig sjarmerende som overbevisning, og lar seg ofte ikke bruke, selv om det utvilsomt er effektivt.

Ofte kan man også se at man bruker teknikker for å overbevise. Dette er gjerne eksempler på det samme vi ser i punktene over. Man bruker uniformer for å signalisere makt og troverdighet eksempelvis. Dette ser man også i videoen til Anundsen og co.

Men om videoen virker - det blir spennende å se. En del bråk rundt den stiller spørsmål ved de grunnleggende ting ved troverdigheten.

Videre som sagt - liking vil påvirke hvem den virker på. FrP-sympatisører vil nok synes den har noe for seg. Rødt-tilhengere vil sikkert se rødt, for å si det sånn. Det er helt usannsynlig at videoen vil overbevise noen uenige. Det er holdingspåvikerens generelle problem - holdningene som er der fra før stritter imot endringer. Les mer om holdninger for eksempel i de tidligere sakene på bloggen her om:
Holdninger
Mislykket holdningskampanje eller artikkelen
Påby refleks

Påvirkning av holdninger er nok ikke det letteste du gjør...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar