En telefonselger ringer en næringsdrivende. Den næringsdrivende har utenlandsk klingende
navn. Han blir i salgssamtalen spurt om hva han driver med - om han er taxisjåfør.
Saken leser vi i VG. Taxisjåfør er et bra yrke det, men det er ikke bra om man blir antatt å være taxisjåfør fordi man har utenlandsk navn. Dette er et eksempel på den menneskelige vurderingsevnes begrensninger.
For å lette behovet for å tenke nøye gjennom alle mulige ting lager vi oss bilder og tanke-helheter om hvordan ting henger sammen.
Hvis du treffer en som sitter med slitte klær på en benk i parken, så vet du kanskje hva slags person du har med å gjøre, tror du. Og snakker du med en person av pakistans opprinnelse som driver bedrift, så tror du kanskje du vet hva slags næring, ut fra hva du oppfatter som vanlig?
I mange situasjoner fyller vi ut de begrensede opplysninger vi har med våre forventninger og tanker.
Det har skjedd i denne saken. En selger antar at han har med en taxi-sjåfør å gjøre når han snakker med Wasim Zahid, som er selvstendig næringsdrivende. Wasim Zahid er lege. Og en lege med hodet med seg når Telenor spør om hvorfor han er NetCom-kunde. Les saken og få med deg den nokså gode kommentaren...
Det hører med til saken at Telenor legger seg skinnflate, og har kontaktet Zahid for å beklage. Han tar raust nok saken som en ren tabbe fra Telenor.
Man kan som det står i saken oppfatte dette som hverdagsrasisme. Om man velger å tro dette ikke har med rasisme å gjøre, så er det ihvertfall et eksempel på at vurderinger vi gjør baserer seg på tidligere opplevelser, og holdninger vi har fra tidligere. Dette er viktig å være klar over, slik at man tar en sjekk med seg selv av og til - at man tillater seg tanker som "tror jeg dette, eller vet jeg det, og kan noe annet også tenkes?".
Og så må man passe seg litt - ikke alt man tenker må sies. Ihvertfall ikke om man er opptatt med salg.
Enig? Synspunkter? Legg inn en kommentar...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar