Dagligvarebransje i bevegelse

Faksimile fra Adressa.no

Norsk dagligvarebransje er i endring. Den viktigste endringen om dagen er Coops oppkjøp av ICA, og salg av ICA-butikker. Og dette kan kanskje virke litt rart på mange? Kjøper for så å selge...

Det er nemlig slik at konkurransetilsynet vil ha et ord med i laget dersom enkelte aktører blir for dominerende. Ved å ha et så dominerende og ensidig forhandlernett havnet Coop i denne situasjonen, og ble pålagt å selge en del av butikkene. «Konkurransetilsynet godkjenner Coops kjøp av Ica Norge. Coop har forpliktet seg til å selge 43 dagligvarebutikker til Bunnpris og 50 butikker til Norgesgruppen for å unngå at oppkjøpet svekker konkurransen», het det i beslutningen til Konkurransetilsynet.

Dette betyr endringer i dagligvarebransjen. Noen blir større og hvis noen blir større, blir andre relativt mindre.  Adresseavisen viser i sin sak markedsandelene i dagligvarebransjen, kopi vist i denne saken.

I denne blir det altså trolig endringer, siden Norgesgruppen og Bunnpris øker noe. Det blir altså færre og større aktører. Hvilken rolle spiller det?  Magnus Gabrielsen, avdelingsdirektør for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet oppsummerer effekten av oppkjøpet med følgende:
"For øvrig vil totaleffekten av denne transaksjonen være at Rema, som har innkjøpssamarbeid med Bunnpris, og Coop vil øke sine markedsandeler og innkjøpsmakt mer enn hva Norgesgruppen vil øke. Dette fordi butikkene Bunnpris skal kjøpe har høyere totalomsetning enn de butikkene Norgesgruppen kjøper."

Basert på denne kan du jo prøve å tenke gjennom - hvordan vil den nye markedsandelfiguren se ut.

Uansett vil konkurransen i dagligvarebransjen være et såkalt oligarkisk, fåmannsvelde, fåmannskonkurranse. Det betyr preget av de få. I slike systemer vil få naturligvis jobbe for egen vinning, og få blir enda rikere og mektigere enn de allerede er. Konkurransen er preget av få sterke aktører, og i matmarkedet mange små uten særlig makt (forbrukerne).

Dette er naturligvis fjernt fra hva mathandlerne selv sier. De vil argumentere med at de konkurrerer som bare det. I en viss forstand gjør de også det, men på bekostning av mangfold, og for å oppnå stadig høyere egen vinning, enda høyere egen fortjeneste, sterkere egen markedsmakt. Som du kan lese i denne saken, også den på adressa, er Reitan kommet inn på lista over verdens rikeste ved å selge mat i lille Norge. Presser prisene akkurat så mye han behøver altså...

Interessant bransje å følge med på i alle fall...