Om glidelås og behov

Glidelåsmaskin. Foto: Personal Robots Group, M.I.T. Media Lab

Det er ikke alltid lett å se fordelene med enkelte oppfinnelser. Men da er det kanskje den som vurderer som er litt trangsynt?

Når vi vurderer ting, vurderer vi dem i lys av våre tidligere opplevelser og erfaringer, ikke i lys av morgendagens utfordringer. Derfor var det lite etterspørsel etter apper før mobilteknologien kom. Ikke dermed sagt av vi ikke trenger dem, appene altså...

Dette viser oss med tydelighet at det er forskjell på produkter og behov. Vi kan med sikkerhet si at vi greier oss uten motorstyrte glidelåser, slik vi kan lese om dem i en sak på e24.no. Men på den annen side kan det godt være at enkelte kan løse sine utfordringer i livet bedre med nettopp et slikt produkt også. Derfor er det fint at det finnes slike som forsker og utvikler slike ting, selv om vi kan si at dette her vi helt sikkert ikke behov for. For behov for et produkt, det har vi ikke. Behov er mye mer grunnleggende enn som så. Men produkter kan tilby (stadig bedre) løsninger på våre behov på nye måter.

Behovene våre er medfødte tilbøyeligheter. Den mest kjente inndelingen av behov står Abraham Maslow for. Han skrev i 1943 en artikkel som het "A Theory of Human Motivation". I denne fastslo Maslow at vi har drivere som er kroppslig betinget, slik som sult, trøtthet og at vi fryser hvis det er kaldt. Praktisk talt alle lar seg motivere. Behovene våre organiserer seg selv i et slags hierarki - de er  mer eller mindre potente - det vil si at de i situasjonen man er i har mer eller mindre sannsynlighet for å føre til noe - handling altså. 

Behovene fører til motivasjon, som sannsynliggjør handling. Men det er samtidig forskjell på behov og handling. Motivasjonsteori er ikke atferdsteori. Motivasjone er bare en del av det som fører til atferd. Handlingene er biologisk, kulturelt og situasjonsbestemt hevder Maslow. Så han er full av forbehold. Disse forbeholdene til tross så stiller Maslow opp behovene i et hierarki, og fastslår at behovene har en rolle i forhold til å gi oss motivasjon. Nettopp derfor er de også interessante for de som er interessert i markedsføring.

Behovspyramiden basert på Maslows inndeling av behov

Nederst og mest grunnleggende er utvilsomt, sier Maslow, de kroppslige behov. Ulike behov ikke bare etter mat som sultstillende, men også ned til et detaljeringsnivå hvor vi kan ha behov for visse mineraler eller vitaminer for eksempel, som gjør at vi vil foretrekke mat som inneholder nettopp dette framfor annen mat.

Det er viktig å vite at behovene er knyttet til hvilke forventninger som finnes. Det er få i vårt land som forventer å dø om de ikke får mat. Vår forventning til mat er dermed apetitt heller enn livredding. I andre kulturer vil det kunne være forskjellig. Dette har betydning for hvordan vi vurderer andre muligheter i livet, selv mens vi er sultne. Antar du at du vil dø om du ikke får ordnet med mat, vil dette kunne fortrenge andre behov. Hos oss gjør ikke sult det, vanligvis.

Videre oppover i behovshierarkiet søker de fleste fred, orden, forutsigbarhet og stabilitet, eller i truende situasjoner sikkerhet. Vi søker videre kjærlighet og tilhørighet og sosialt fellesskap, og med få unntak søker vi anerkjennelse hos andre, og til sist å være den vi er, som Maslow kaller "self-actualisation", eller å søke hva vi kunne være. Finne sin egentlige plass, sin identitet - som kan være alt fra en idrettsatlet til en perfekt mor, en pianist eller kunstmaler. Å bli det man egenlig er. I mange norske bøker er dette oversatt med selvrealisering, men Maslows definisjon av dette er videre. Å realisere er noe mer resultatpreget enn å aktualisere, som er mer en prosess - å være noe, å ha fokus på noe, å prøve heller enn å oppnå.

Tilbake til den opprinnelige saken - har vi bruk for motoriserte glidelåser? Vi har ikke behov for det, fordi det er et produkt. Som sagt har vi ikke behov for noe produkt. Behovene er generelle, og knytter seg ikke til hvorledes de blir løst. I en periode er det en viss type produkter, senere en annen som hjelper oss å ha sosial kontakt, bli anerkjent, og kanskje nå våre potensialer. Kanskje kan en oppfinnelse som dette få andre til å få ideer. En artig ide ihvertfall.

Så får vi se hva det blir av det...