En praktisk markedsundersøkelse

Hva med Fredrikstad?

37 prosent av de spurte i Norfaktas undersøkelse sier at de er i sentrum ukentlig eller oftere for å handle. 17 prosent av sier de handler i sentrum flere ganger i uken.Slik åpner saken  om markedsundersøkelsen fra Fredrikstad.

Det er Fredrikstad Næringsforening som har fått gjennomført den for å kartlegge befolkningens handlevaner. Hensikten er å finne ut om folk er fornøyd, og hvordan de kan planlegge videre ut fra det. Interregprosjektet «Urban stedsinnovasjon» er dem som har betalt for undersøkelsen. En markedsundersøkelse koster ofte litt. De har leiet inn Norfakta Markedsundersøkelse for å gjennomføre utspørringen av 601 personer over 16 år i Fredrikstad. I forkant av dette må de ha hatt en runde om hva de lurer på, hvem de skal spørre, når, kostnadsnivå og en rekke praktiske beslutninger rundt undersøkelsen.

Undersøkelsen du kan lese litt mer om ved å følge lenken her er en ren kvantitativ undersøkelse - som ikke er undrende til hvordan det er å gå rundt i Fredrikstad - Nei den er langt mer konkret enn det. Den spør - hvor ofte besøker du Fredrikstad sentrum. Antall. Når er du der - klokkeslett. Hvor trygg føler du deg - skala for hvor stor grad, og så videre. Alt handler om telling. Og så kan de se er det flere av de som føler seg svært trygg som er der ofte, for eksempel. De finner ut omfang og kan sammenligne samvariasjoner i svar, om de som svarer høyt eller lavt på noe har noen felles trekk. Konklusjonene på slike ting kan bli tiltak rettet mot eldre, yngre, ammende mødre, eller en eller annen gruppe som mener noe spesielt som kan gjøres noe med. De finner ut hvor mye, hvor ofte, hva hvor mange mener - tall, tall, tall... Det er derfor dette kalles kvantitativt.

Skulle denne undersøkelsen vært gjort kvalitativt ville man kalt inn langt færre enn 601, og så ville man spurt de mer i dybden, mer undrende. Da ville man kunne funnet ut nye ting man ikke selv kom på å spørre om. Ulike forholds omfang som hvor mange som bruker hvor mye tid og slikt ville man da ikke fått presise svar på. Da ville det vært en del svar av typen: "det er nok en del som er ofte i sentrum" - "hvor mange?" - "vet ikke"... For slike ting gir ikke kvalitative undersøkelser svar på. De går i dybden på fenomener, men beskriver ikke omfang og utbredelse presist. Det er det kvantitative undersøkelser som gjør.

Et godt eksempel på skillet kvalitativt - kvantitativt altså