 |
| Kvantitativ undersøkelse? |
- For å ta det siste først. Nei. Det stemmer ikke alltid. Og det gjelder selv lærebøkene, dessverre. Det var i sin tid noe av begrunnelsen for denne bloggen. Direkte feil og mangler i lærebøkene. Men husk - det du skal lære er ikke det som står i lærebøkene. Du skal lære det som er målet for faget. Både denne bloggen og lærebøkene er kun hjelpemidler for det.
Så til spørsmålet. For å kunne vurdere om en undersøkelse er det ene eller det andre må du skjønne hva begrepet beskriver. Vi begynner litt i forkant. Hva er egentlig en undersøkelse? - For det første er den dyr. Den koster både tid og penger, krever kunnskaper og innsats og har en del feilmuligheter. Derfor er det noe man gjør bare når man trenger det. Men av og til er det dyrere å ikke vite noe. En god situasjonsforståelse er grunnleggende for å kunne fatte gode beslutninger. Derfor gjennomføres mange underesøkelser.
En undersøkelse du gjennomfører selv kaller vi for en primærundersøkelse. Innhentede data kaller vi empiri, som kommer av det greske ordet "emperia" - erfaring. En undersøkelse er altså å skaffe erfaring. Andres erfaring i en eller annen variant.
Du har valget mellom å samle sammen og systematisere andres data (data betyr "det som er gitt" - svar, hva folk mener altså) som er det vi kaller en sekundærundersøkelse, eller du kan hente inn dine egne opplysninger fra folk (primærundersøkelse). Det siste er det mest krevende, men da kan du til gjengjeld hente inn akkurat det du mener du trenger av dem du finner mest passende.
Samler du sammen det andre har samlet inn, så får du det på deres betingelser. De som har samlet det inn har samlet data for formål som kan være ganske ulike dine behov. Så du må ha litt flaks om de er slik du trenger dem. Ofte er det ikke det, og da kan et alternativ å hente inn opplysninger fra såkalte respondenter selv. Respondenter er de som gir svarene - respons på dine spørsmål.
For at man skal kunne lage en god undersøkelse er det slik at man bør ha begreper om hva man vil spørre om. Skal du spørre noen om noe, bør du naturligvis vite om hva. Spørsmålene forutsetter altså en slags oppfatning av fenomenet du skal undersøke, en slags teori eller modell om hvordan ting henger sammen. Det du spør om kaller vi gjerne variable - fordi svarene kan variere. Det mulige svaret kan vi kalle verdien til en variabel.
Når du så har undersøkt og sammenligner svarene du fikk er dette gjerne også grunnlaget for analysen av det du fant, og hvordan du tolker det som kom fram. Man kan undersøke noen på et bestemt tidspunkt, eller man kan undersøke samme personer på flere tidspunkter for å se om tiden eller noe i omgivelsene til personene har skapt noen endringer hos de du undersøker. Det siste tar lang tid - og forutsetter at den som undersøker har kontroll på respondentene og kontakt med dem over tid. Derfor er de fleste undersøkelser undersøkelser på et bestemt tidspunkt eller over en ganske definert tidsperiode.
Kvalitative undersøkelser og kvantitative undersøkelser
Kvalitative undersøkelser er undersøkelser som leter etter dybdekunnskap (erfaringer). Formålet er å avdekke hvordan ting henger sammen. Skal man vite det bør man naturligvis prate med noen som man antar at kan vite det. Da er det ikke naturlig å spørre tilfeldige. Tvert imot bør man jobbe med å finne folk som kan vite noe om fenomenet man undersøker.
Det er sjelden man kan lage noen detaljert spørreskjema til slike kvalitative undersøkelser, fordi noe av formålet er å finne ut ting. Visste man om det, ville man ikke spurt på denne måten, men heller flere om de også synes det samme. Du trenger altså ikke nødvendigvis kjenne til verken variable eller mulige verdier. Da er kanskje en kvalitativ undersøkelse naturlig å starte med.
Ofte gjennomføres kvalitative undersøkelser før kvantitative. Man kan gjennomføre kvalitative undersøkelser for å lære, og for å skaffe seg oversikt. Deretter kan man gå over til en kvantitativ undersøkelse og sjekke om det man har antakelser om er vanlig eller utbredt, og hva som er vanligst blant folk med ulike kjennetegn, ved eksempelvis å spørre mange om det samme og sammenligne svar med opplysninger om for eksempel alder og kjønn, yrke, bosted eller utdanningstype.
En kvalitativ undersøkelse er en undersøkelse som er gjort på en kvalitativ måte. Dette kan gjøres på ulike måter rent praktisk. Det er altså måten man gjør det og tenker rundt det, ikke hva undersøkelsen heter som er avgjørende for om undersøkelsen er kvalitativ eller kvantitativ. Vi skal nå se på noen former for undersøkelser:
Intervjuer
En kvalitativ undersøkelse kan være et intervju med noen. Det betyr en innhenting av opplysninger fra en eller flere personer. Hvis dette er ganske utforskende og gjerne ikke så strengt strukturert hva man spør om vil det være en kvalitativ undersøkelse. En undersøkelse kan for eksempel handle om hva som skal til for å trives på jobben. Be respondenten si noe om hva som spiller en rolle for trivsel. Du trenger ikke så mange for å svare på dette, for folk vil gjerne svare ganske like ting. Du trenger derimot noen du tror at vet noe om det, for å få mye innhold i svarene. Svarene vil da sikkert handle om ting som innhold i jobb, oppgaver, utstyr, om sosiale nettverks betydning, om avlønning og om arbeidsforhold? Men hvor mange som mener hva er hvor viktig, det finner du ikke ut
Et kvantitativt undersøkelsesopplegg (spørreundersøkelse, kalles også survey) om det samme vil vanligvis ha mer struktur - og for eksempel be folk om å svare på i hvilken grad de trives på jobben, for senere å se for eksempel om yngre trives bedre ( i større grad) på jobben enn eldre, kanskje kvinner mer enn menn? Kanskje de med mange kolleger bedre eller dårligere enn dem med færre kolleger? Kanskje de høyt utdannede mer enn lavt utdannede? Du finner kanskje om det er sammenheng mellom jobbtrivsel og lønn, og kanskje mellom høy og lav utdanning og lønn - ja da er undersøkelsen kvalitativ. Du teller svar og ser etter sammenhenger. Du ser etter "mange mener" heller enn at "det er en mening at..."
For å kunne svare på disse spørsmålene om utbredelse av meninger og fenomener bør du ha spurt en god del - jo flere jo bedre. Og skal man bruke opplysningene til å generalisere til andre enn dem man har spurt - så bør man ha tenkt gjennom på hvilken måte man setter sammen dem man skal spørre.
Spør du bare noen du treffer på, så kan det være at de ikke er slik folk flest er. Det at du treffer på dem betyr jo at de er i nærheten av deg. De kan være mer eller mindre yrkesaktive enn folk flest, mer eller mindre utdannet enn folk flest. Du kan for eksempel treffe på mange ansatte fra en bedrift i problemer, fordi du spør folk i nærheten? Da trives kanskje folk mindre enn folk flest?
Hvordan du setter sammen hvem du spør har altså betydning for hva folk svarer. Det trenger ikke bli så representativt for den vanlige mening. De du spør, kaller vi et utvalg. Et utvalg er en gruppe som helst bør være representativ for populasjonen (befolkningen) vi vil vite noe om. Lykkes du med det kan du foreta generaliseringer - du kan si slik er det, om flere enn de du har undersøkt.
Observasjoner
Observasjoner er en undersøkelse som kan være kvalitativ hvis du ser etter fenomener, som for eksempel hva skjer blant kunder i en butikk. Undersøkelse kan også være kvantitativ hvis du ser etter for eksempel - hvor mye tid bruker vanligvis en kunde på sitt butikkbesøk. Hvor lang tid tilbringer en kunde foran hylla med knekkebrød?
Eksperimenter
En annen form som kan likne litt på observasjoner er eksperimenter. Da forandrer du litt på noen faktorer som spiller inn på situasjonen. Du kan for eksempel se om lys påvirker tiden foran knekkebrødhylla. Om varenes plassering. Skilting. Piler. Lyd. Hylletype. Farger. Plakater i inngangspartiet. Ulik emballasje. Du påvirker altså inntrykk folk utsettes for, og ser om du kan finne noen endring i atferd. Hvis du ikke vet noe om hva som betyr noe og du eksperimenterer fritt er kanskje undersøkelsen kvalitativ - hva spiller en rolle? Når du har mistanker om hva som spiller en rolle så teller du. Mer lys - mindre lys - farget lys - hva fører til mest? Telles opp for å finne ut. Kvantitativt.
Det er hvordan du gjør det som teller
Så som du ser. En og samme type undersøkelse kan bli enten kvalitativ eller kvantitativ. Det er hva utgangspunktet er og hvordan du gjør det som avgjør - ikke hva undersøkelsen heter.
I noen bøker står det for eksempel at observasjon er en kvalitativ undersøkelse. Det er det reneste sludder. Det kan absolutt være det, men vanligvis er det det ikke. Observasjoner ser vi mye brukt i trafikkundersøkelser av ulike slag. Fart, bilbeltebruk, trafikkatferd, lysbruk, blinklys, antall i biler, antall biler av ulike slag. Mer kvantitativt blir det ikke.
Undersøkelser kan være så mangt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar