søndag 9. februar 2014

Kan reklame skade?

OL i Sotchi om dagen...
Rar overskrift? Den blir aktualisert av OL nå, eller rettere sagt hvordan vi opplever OL. Reklame med idrettspauser vil mange si.

Folk raser over reklamepausene. Hvordan er det da å være annonsør? Oppi det hele, så har noen planlagt å få spredd sitt budskap. Telenor for eksempel har leid inn Steven van Zandt, som er kjent fra Lillyhammer og Bruce Springsteens E-street band. Nokså lange reklamesnutter. Sikkert "grisedyrt". Da er det jo fint om de virker. Men hvis folk sitter og nærmest spytter av sinne mot sin egen tv... Hvis folk krever å få OL tilbake på NRK, fordi de ikke vil få brutt opp idretten. Har virkelig sett noen "friske" facebookstatuser og twittermeldinger om dette. Kan reklame virke da?

Aftenposten reiser i en sak på sine nettsider en interessant diskusjon om dette; Kan reklame slå negativt tilbake på avsenderen? Ikke godt å si, kan vi lese at Ingebrigt Steen Jensen mener. Folk er rasende. Mer rasende enn han har sett før. Og dette er en meget erfaren reklamemann. Han tilskriver dette to ting - her har tv2 fått over en del seere som er meget lojale til nrk. Når de nå opplever tv-reklame nærmest for første gang blir de rystet. Dernest - dette er OL. Det kødder du ikke med, mener nok mange.

Heiders P-O-X modell
Men så: Kan dette skade avsender av budskap. Tvilsomt kanskje. Folk glemmer fort. Dessuten er det tv2 de er sint på.

Imidlertid skal man være oppmerksom på holdningspåvirkning kan forklares som Heider i sin tid gjorde gjennom sin balanseteori.

Hvis du har en person (P) som liker en annen (O - other på engelsk) og de forholder seg til en sak X, så vil dette være et trekantforhold (en triade) som vil påvirke holdningsdannelsen. Personen P vil kunne like saken X og like personen O, og kanskje liker også den andre personen også saken X. Da kan man snakke om det og "...ja ikke sant, det synes jeg og" - altså harmoni. Men hva hvis person O - den andre personen som man liker - ikke liker sak X? Da er det ikke noe særlig til hamoni i trekantforholdet.

En slik situasjon vil kunne føre til at man tenker gjennom - hæ - liker hun/han X? Kanskje det ikke er så bra person allikevel? Altså at man får et mer negativt forhold til en som liker noe man misliker, og dermed er det bedre balanse i modellen. Skjønner du poenget. Gang sammen plusser og minuser. Blir det + har du harmoni i triaden. Blir resultatet negativt er det ikke harmoni. Dermed kan endring av holdninger lettere skje. Enten kan forhold til den andre (O) eller til sak (X) bli påvirket, for å gjenvinne en harmonisk situasjon.

Hvis vi oversetter dette til den situasjonen vi nå ser med reklame i OL - Personen (P) blir mottaker av reklame. Man forholder seg til annonsør (som blir O) som har et positivt forhold til tv2 som er modellens X. Hvis man er negativ til tv2, og deres reklame i beste OL-tid, så kan det være naturlig å bli negativ til Telenor for eksempel.

Ikke noe kjempeutgangspunkt for å bli likt altså. Det er dumt, for det er faktisk ganske viktig, særlig i kommunikasjon når mottakeren ikke tenker så mye på budskapet. Telefonsignal fra her eller der, spiller kanskje ikke så stor rolle?

Hvis folk tenker mye over budskapet som vises vil det være budskapets egenskaper i sterkere grad enn hvem sender er og liker som er utslagsgivende for hvilken holdningsendring som skjer. Dette har jeg skrevet mer om på bloggen her, om når kommunikasjon virker og betingelser for det. Bare søk det opp og les, om du synes dette var interessant.

Så - virker reklame under OL? Hva tror du?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar