 |
| Melkebilen i Surnadal i tidligere dager... |
Dette kan vi lese i en artikkel i Handelsbladet på nett. I stedet for å kjøre ut varer til søndre Nordland fra Harstad, så skal de altså kjøre de ut fra Trondheim, og spare penger på dette.
Melk og matvarer er spesielle varer i forhold til distribusjon. Det er varer med ganske kort holdbarhet. Ferskvarer. Dette betyr utfordringer for dem som skal selge dem. Hvordan skal vareflyten (med melk, helt bokstavlig) foregå mellom produsent og forbruker. Hvor mange ledd skal man ha, og hvordan organiserer man dette for å ikke tape holdbarhet (koster penger)?
I tillegg har man de problemstillingene som alle som skal selge noe har - hvordan skal de plasseres og selges i butikk. Meieriprodukter er spesielle i forhold til dette. De står gjerne langt inne i en matvarebutikk, fordi de er blant nødvendighetsvarene, de varene man har på handlelista, og som driver folk til butikken. Andre varer kan plasseres fristende i forhold til dette. Melk er varer som er i grunninnkjøpet til husholdningen på en måte. Men også disse har sine konkurrenter innenfor produktgruppen og innenfor det behov de dekker. I tillegg er melk bare ett av mange meieriprodukter.
Når det gjelder distribusjonsformen på melk, så tenker nok mange at denne må nå være gitt. Det får man i matvarebutikken og sånn må nå det være? Må det det? Kunne melkeprodukter vært solgt på andre måter. På døra hjemme? I egne meieriutsalg? Hvis man ser på historien, ser man at dette ikke er umulige løsninger, men i vårt samfunn ser man ikke dette lengre. Det har med rasjonell stordrift å gjøre. Mange varer skal ut til mange forbrukere raskt og billig. Dette gir rammer for hvordan man kan løse dette. Men å bruke distribusjon som konkurransemiddel betyr at man er villig til å strekke det vanlige og opplagte, og spørre - er det noen annen måte vi kunne løst dette på som var bedre eller billigere for et behov der ute?
Så - melk i butikken, på nett, på døra???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar