Norsk matvarebransje er spesiell. Det er matvarekjedene - tre stykk - som kontrollerer. Denne utviklingen har skjedd i løpet av få år. Tidligere hadde de som hadde sterke merkevarer makten, og kunne velge hvor de ville selges. Etterhvert ble det mer et spørsmål om å bli valgt som leverandør av kjedene. Listing kalles begrepet. Komme inn på lista over matvarer som kjøpes inn. Delisting er det motsatte. Da er det kroken på døra. Hvis ikke matkjedene vil ha inn leverandørenes varer på varelista. Når matvarekjedene dominerer så totalt som de gjør, betyr delisting at man ikke har tilgang til markedet.
Det er Bondebladet som melder frustrasjonen fra matvareleverandørene - altså de som er eiere og utviklere av merkevarer innen matbransjen. Når de kommer med nye produkter opplever de å bli hevet ut av hyllene om produktet ikke er en umiddelbar suksess. Og er produktet en suksess blir de kopiert og konkurrert med av matvarekjedenes emv - egne merkevarer. De lanserer altså sine egne merkevarer for å konkurrere. Du kan lese mer om dette og det økende omfanget i en artikkel i DN fra tidligere i år. Fra denne er illustrasjonen hentet. Dette er et jevnt økende fenomen ser vi av oversikten.
Når du bare kjøper varer nærmest som råstoff så oppnår du andre priser enn for merkevarer. Dermed står de selv for merket og bestiller bare produktet innpakket som eget merkevare. Og så konkurrerer de med de etablerte merkene, som de i tillegg kan hive ut som leverandører. Et ganske rått spill altså, og med spilleregler som gjør det vanskelig å drive merkevarebygging i for konkurrerende merkevareleverandører. Kjedene styrer både adgangen til markedet, og er samtidig konkurrenter.
Kamp om hver omsatte krone - og de tre matkjedene Norgesgruppen, Rema og Coop vil ha mest mulig. Og ser ut til å få det. Ulempen for dette bærer leverandørene sammen med kundene.
Det blir mindre mangfold av dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar