Endringer i medievalg og ordvalg

Markedsføring består av valg - hva skal man få til og hvordan?

Tall fra mediebyråer har kommet for januar til oktober, og de sammenlignes med samme periode året før. Endringene er store. Hvorfor skjer disse endringene egentlig?

- Og man kan også undres litt over ordbruken. "Mediebyråene kutter reklameinvesteringene" står det i saken på Kampanje. Er det snakk om investeringer? - tenker jeg da.

Hva er en investering
Investeringer er en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Dette er ofte maskiner eller utstyr, som mister sin verdi etterhvert. Og så kan man regne på hvilken inntjening de gir, og dermed om de blir lønnsom - og over hvor lang tid. På denne måten kan man vurdere risiko - hvor stor er sjansen for at vi kommer til å tjene penger eller tape penger, og kanskje til og med hvor mye. Slikt kan man regne på for en investering. Når man investerer i noe har det man investerer i ofte en verdi, som taper seg etterhvert. Investerer du i eiendommer eller hus, taper de seg kanskje ikke så mye i verdi. Kjøper du en datamaskin faller restverdien som ligger i denne raskt.

Et kjøp av reklame da, er det på samme måte? Er det slik at du kjøper det, og så har du en verdi som faller litt etterhvert? - Nei. Kjøper du en reklame, så koster det å utforme den, litt ulikt mye avhengig om det er trykt reklame, trafikkreklame, eller film eller elektronisk reklame. Og så koster det å få den inn - om du skal sende den på tv, må du leie tid. Om du skal vise den på kino - må du leie tid, om du skal ha trykket reklame et sted, så må du kjøpe plassen. Og så vil du få  noen kostnader knyttet til tilrettelegging til mediet og overføring ofte, samt til produksjon - hvis du skal lage plakater eller trykte bannere eksempelvis, eller folie for å lime på biler som trafikkreklame. Alt koster.

Men er dette investeringer? Er det penger som brukes og som taper seg i verdi etterhvert, og som kanskje kan selges? Nei - reklame er forbruk. I det øyeblikket reklame er kjøpt, må du betale den. Da er pengene vekk. Så kan du håpe den virker slik du hadde tenkt. Det er ikke sikkert den virker - da er pengene vekk. Så kan det tenkes den virker, og da får du kanskje inntekter av den - verdi.

Og hvis det er slik - at man får verdi av det - hvorfor endrer salget seg sånn da. Hvis det er en investering  som forventes å gi salg framover. Hvorfor kjører ikke bare bedriftene på da? - Vil de ikke tjene penger? Jo. Men de er usikker på hva som fungerer.

Hva fungerer?

I saken kan du lese om hvor mye mediebyråenes har solgt i  januar-oktober i år sammenlignet med samme periode i fjor:

Kanal	Okt. 15	Okt. 14	Endring i prosent
Avis	794.597	1.049.921	- 24,3
Ukepresse	159.005	185.367	-14,2
Fagpresse	29.305	34.740	- 15,6
Tv	2.896.708	2.951.312	- 1,9
Radio	347.353	338.228	+ 2,7
Internett	2.184.634	1.970.199	+ 10,9
Kino	52.858	38.198	+ 38,4
Utendørs	341.285	308.241	+ 10,7
DM	764.596	814.983	- 6,2
Andre	65.084	50.199	+ 29,7
Totalt	7.635.425	7.741.388	- 1,4

 Alle tall i millioner. 

Mye penger. Men litt mindre penger enn i fjor. Og på litt andre ting enn tidligere. Kino er den store vinneren, og internett går fram. Mange trykte medier går tilbake.  Og hvorfor det er slik - har med tro på medienes effekter å gjøre - kan ha litt med hva man finner på, og hvilke råd man får. Reklame er en aktivitet som bør ha rot i en situasjonsanalyse, en målsetning for hva man skal få til og i en strategi som konkluderer med at å kommunisere kan oppnå målsetningene våre. Som jeg har sagt før - reklame er et valg.

Man må ikke reklamere hvis man kan gjøre andre ting som har større effekt.