Saken er den at det er ventet at billigbiler vil komme på markedet og påvirke bransjen framover. Bakgrunnen er et svar på manglende kjøpekraft, kan vi lese i en artikkel på NA24.
Liknende har en også sett når bransjer tar seg "for godt" betalt for varer eller tjenester.
 |
| Konkurransekreftene i en bransje - fritt etter Michael Porter |
Først: Konkurransen som er i bransjen. Høy mulighet til fortjeneste gir normalt høyere konkurranse. Det vil si at hvis det er lett å få mye for varene eller tjenestene, og kostnadene er lave, så er det en attraktiv bransje å være i. Da vil bransjen tiltrekke seg nye konkurrenter.
Dette glemmer mange. Det tror gode tider er entydig godt, en god skjebne omtrent - og så glemmer de å effektivisere, og så glemmer de å utvikle nye bedre produkter, eller de tror de kan fortsette å ta høy pris av kundene sine. Mange kaller dette for suksessfellen.
Gjør du det nemlig, så kommer det konkurrenter. Og da presses ofte prisen ned. Du kunne justert ned prisen først, kontrollert i forhold til dine kostnader, og så ville konkurrentene fått problemer eller ikke etablert seg. I stedet får kanskje du disse problemene, når du har vent deg til å ha (for) høye kostnader, fordi du tjener gode penger? Markedsføring handler om å se slike ting før de kommer, og handle på forhånd - være proaktiv, som man kan kalle det. Handle før man må. Få ting til å skje, heller enn å måtte handle.
Konkurransen fra nyetableringer er en konkurransekraft i modellen, ser du sikkert. Det å gjøre bransjen lite attraktiv å gå inn i, er et mottrekk til dette. Et annet er konkurransehindringer. Hvis reguleringer eller patenter eller store investeringsbehov gjør det vanskelig å etablere seg i en bransje, så kan det hindre nyetableringer.
To av kreftene i konkurransen i en bransje er makten til leverandører og kunder. Hvis et ledd i en distribusjonskjede tar seg for godt betalt kan ofte svaret være at kunden - eller leverandøren overtar selv. Tenk følgende to eksempler med frukt som eksempel:
1) En matvarekjede kjøper inn frukt billig og selger det dyrt. De som selger frukt til matvarekjeden ser dette, og etablerer egne utsalg - for de vil tjene pengene selv. De er ikke dummere enn at de ser at her er det gode penger å tjene. Det er ihvertfall ikke sikkert at de aksepterer at andre skal tjene bedre på "deres" varer enn de selv gjør over lang tid.
2) En matvarekjede kjøper inn frukt som de vet ikke er svært dyr fra landene den kommer fra. De må betale leverandøren mye for dette. På grunn av det kan de bare ta et lite påslag selv, fordi frukten allerede er dyr. Det er grenser for hvor dyr den kan være til kunder. Hva gjør så matvarekjeden? De sjekker om de kan kjøpe inn selv, de etablerer seg selv i fruktimportørbransjen - for de vil tjene pengene selv.
Lærdommen av dette da? Hvis man blir for dyr, så risikerer man i større grad konkurranse - også fra nye konkurrenter enn de som allerede er i bransjen.
Den siste kraften i konkuransebildet er trusselen om at kundene går til andre løsninger. Blir sydenturer for dyrt, så kjøper kanskje folk hytter eller drar på ferie med bil - eller lar være å dra på ferie? De gjør helt andre ting altså - ting som ikke behøver å ha noe med bransjen å gjøre. Husk, dette handler om folks behov - se annen sak på denne bloggen.
Har du flere eksempler på bransjer som tar seg (for) godt betalt - legg inn en kommentar i kommentarfeltet.
Meget bra artikkel, veldig interessant. Jeg likte spesielt den ene delen.
SvarSlettBransjer som tar seg godt betalt er bransjer som er i et monopol, der det ikke finnes alternativer. Flygelederne, med deres fagforeninger i spissen, har presset opp lønnsnivået i flere runder, fordi Avinor ikke har andre alternativer eller sørger for mer bemanning.
SvarSletthttp://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8338754
Klesbransjen er også en bransje der produsentene/butikkene kan ta grov pris for merkeklær som er laget billig i land der manuelt arbeid er bilig. Grunnen til at de kan ha en såpass høy pris er fordi vi er villige til å betale den prisen.
Takk skal du ha. Hvilken del? Hvorfor? Interessert i ting som kan gjøre bloggen bedre. :)
SvarSlettJeg synes flygelederne tar seg for godt betalt. Dette er kanskje ikke bare flygeledernes feil, men de har jaggu ikke holdt tilbake noe i kravene iforhold til lønninger. Men kritikk til Avinor som ikke har klart å bemanne stillingene, men fagforeningen har ikke akkurat holdt igjen noe når det gjelder lønn.
SvarSletthttp://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8338754
En annen bransje som melker "kua" godt er klesbransjen. De flytter produskjonen av klær til land der arbeidskraft er billige, men prisene holder seg jevnt, ihvertfall i Norge. Det er fordi vi aksepterer prisen og synes det er verdt det.
Flygelederne har tatt seg godt betalt ja. Men der er det noe med reguleringene som gir dem en særstilling. Når de utnytter en slik spesiell situasjon, så utsetter de seg selv for et ønske om å ta fra dem privilegiene. De har vel også hatt en rolle i forhold til det som gir dem et monopol, nemlig utdanningen/sertifiseringen. Økes kapasiteten på dette, mister de særstillingen de har. De har vel selv derfor ønsket å holde kapasiteten nede, ikke så tydelig kanskje, men gjennom de kanaler de jobber.
SvarSlettI klesbransjen er det mer konkurranse. Merker brukes for å skille varene fra andre. Klær er på grunn av synligheten et symbol for vellykkethet. Høy pris har en symboleffekt. I tillegg assosieres høy pris med kvalitet. Men først og fremst brukes høy pris som symbol på vellykkethet og status.
I artikkelen her gjelder det først og fremst produkter eller tjenester som er forholdsvis like eller ihvertfall substituerbare - dvs at de greit lar seg bytte med andre produkter. Klær er pga merker, design og navn ikke typisk det. Det er også en av strategiene man kan benytte for å klare seg i sterk konkurranse, det å bli unik på en eller annen måte.
Tobakksvarer er jo noe som har blitt ekstremt dyrt i Norge over de siste 20 årene.Og her er det stor konkurranse, det finnes mange ulike type røyk og snus varianter som blir produsert av ulike selskaper. Mange kiosker og "småbutikker" selger tobakk til enda dyrere pris enn i dagligvarekjeder. En av grunnene er nok fordi folk er villige til å betale såppas for å dekke sine "behov".. Men også fordi vi ønsker å minke andelen røykere. Ved å øke prisen, vil trolig flere slutte, men fordi nikotinet gjør deg avhengig, ettersom hvor mye man vil bruke det er det ofte lettere sagt enn gjort. Tobakkselskaper tjener seg søkkrik på at andre mennesker ødelegger helsa si og blir avhengige av produktene deres. Men her har folk sitt eget valg, det står til og med på røykpakken at dette er helsefarlig, men det overser man ofte.
SvarSlettTobakk er et interessant markedsområde, fordi de er så regulert. Fører til mye, både i form av kriminell virksomhet knyttet til smugling, men også oppfinnsomhet fra de som prøver å markedsføre det. Markedsføringens midler deler man gjerne opp i fire/fem P'er. Reklame er en underart av P'en påvirkning. Å forby det, betyr bare fokusforskyvning til de andre P'ene man kan gjøre noe med, og påvirkning som ikke rammes av reklameforbudet.
SvarSlettNår folk røyker, så gjør de det fordi de røyker. Røykere er mindre påvirkelig for anti-røyke informasjon enn befolkningen generelt. En forklaring på det finnes i artikkelen om holdninger på bloggen her.