Økonomi for ikke-økonomer

Økonomisk forståelse er av en eller annen merkverdig grunn ikke tatt med i læreplanen for dette faget jeg skriver om - markedsføring og ledelse. Nå er du advart. Du leser videre kun for å bli opplyst, ikke fordi det tilhører læreplanen i faget.

Regnskapet settes opp på en spesiell måte, av bestemte grunner

Jeg synes det er litt underlig at et fag som i høy grad sikter mot økonomiske gevinster, ikke har med i det minste noe orienterende om økonomi i læreplanmålene sine. I tillegg - jeg har jobbet med dette, og vet at du ikke slipper unna det du heller, om du skal jobbe med markedsføring. Denne artikkelen er derfor ment å hjelpe deg bittelitt på vei i så måte.

Økonomisk informasjon og kunnskap

Alle virksomheter må ha oversikt over økonomien sin. Dette er lovpålagt. I tillegg er det mange gode grunner for det, i forhold til å ha styring over bedriften. Dernest - skal du få finansiert et prosjekt, er det en betingelse at du kan sette opp en troverdig økonomisk oversikt. Videre, når du skal sammenligne ulike prosjekter - Hvordan kan du det, uten å kjenne hvordan man kan sammenlignbare tall? Regnskap og økonomi standardiserer hvordan tall for en bedrift settes opp. Da blir det lettere å sammenligne. Det er viktig i flere sammenhenger.

Hvor finner vi økonomisk informasjon? Som sagt må alle bedrifter levere regnskaper. Hvem dette er kan du lese på sidene til Brønnøysundregisterne. Lett tilgjengelig informasjon om foretak kan enhver finne på proff.no sine sider eller purehelp.no. Der finner du tall, som du kan benyttes til for eksempel en konkurrentanalyse. Gjør deg derfor kjent med disse sidene.

Hva beskrives i et regnskap

Denne artikkelen har fokus på å lese økonomisk informasjon, ikke å frambringe informasjonen. Det kan være greit å skjønne hva noen ulike økonomiske begreper sier oss. Derfor beskriver jeg noen økonomiske begreper, og hva de sier oss.

Resultat
Økonomi er egentlig veldig lett. Kan du pluss og minus kommer du langt. Og legger du til litt enkel forståelse blir det helt genialt.

Økonomi handler kort og godt om to størrelser - hva du tjener og hva du bruker. Forholdet mellom disse to gir oss med enkel pluss eller minus et resultat. Resultatet av for eksempel et år er enten overskudd (da blir vi glad) eller underskudd.

Overskudd betyr at du har tjent mer enn du har brukt opp. Underskudd (eller negativt resultat) betyr at du har brukt mer enn du har tjent i den perioden du ser på, og er jo ikke bra. Dette beskriver økonomiske bevegelser. Senere i artikkelen her behandles balansen, et økonomisk stillbilde - beskrivelse av en nåsituasjon. Det er altså to dimensjoner - økonomisk tilstandsinformasjon - balanse og økonomisk periodeinformasjon - resultat.

I et resultatregnskap er man altså ute etter å finne/vise resultat. Dette kommer nederst i et resultatregnskap, og kaldes derfor ofte for bunnlinja.  Da begynner man med inntektene. Den viktigste inntekten er salgsinntekten eller omsetningen. Av og til kalles denne for topplinja, siden den kommer først.

Man snakker av og til om røde tall. Det er fordi negative tall i regnskap ofte angis i rødt, mens plusstall angis i sort eller blått. Dette er rent historisk. Noen ganger kan negative tall også markeres med paranteser.

Etter inntektene kommer kostnadene. Kostnad er noe som er brukt opp. Man kan kjøpe inn varer, uten å bruke dem opp. Varekostnaden har tatt hensyn til slikt. Man kaller det å periodisere. Det forbruket som gjelder dette året er det som kommer fram i resultatregnskapet, for resultatregnskapet skal vise hva som er resultatet av det året vi ser på.

Det som kan være dumt med dette, er at kun forbruk kommer med i resultatregnskapet. Hvis du har handlet ufornuftig mye inn, så kan du ha fått en stor lageroppbygging som ikke resultatregnskapet viser, siden det bare viser hva som er brukt opp. Hvis dette lageret senere viser seg vanskelig å selge, kan faktisk regnskapet være misvisende.

I tillegg til varekostnaden, som normalt er en av de store kostnadene er lønnskostnaden høyt oppe i resultatregnskapet, siden dette er en stor kostnad vanligvis. Og etter vare- og lønnskostnadene kommer de andre kostnadene. Forholdet mellom inntektene og kostnadene gir et driftsresultat, altså resultatet av driften. Så ser man på renter og inntekter og kostnader av penger man har, eller har lånt. Man kommer så fram til resultat før skatt. Skatten trekkes så fra, og man kommer til årsresultatet. Ut fra det kan man vurdere om man skal dele ut utbytte til eierene. Det jeg har beskrevet her gjelder aksjeselskaper, som er en vanlig foretaksform. Det blir litt annerledes om foretaket har en annen eierform, men jeg kommer ikke inn på det her.

Balanse
Balanseregnskapet viser hva som finnes av verdi i foretaket, og hvem som eier det. Det er to muligheter når det gjelder eierskap - en selv eller andre. Er det andre som eier noe, så har vi lånt det, altså har vi gjeld. Eier vi det selv, kaller vi det egenkapital.

En viktig ting å få fram i regnskapet er evnen til å betale. Vi kaller dette for likviditet. God likviditet betyr at man er betalingsdyktig (har penger). Dårlig likviditet betyr at man mangler penger til å betale med.

Man kan faktisk tjene nok penger uten å ha god likviditet. Det vil si at man tjener bra med penger, men mangler kontanter. Det er ingen bra situasjon, som må løses. Man kan løse det med å ta opp gjeld, eller få inn penger. Det betyr for eksempel å få de som skylder oss penger til å betale dette. Det er vanlig at man ikke alltid får penger for salg med det samme. Da kaller man det for at man har en fordring. Et økonomisk krav som er utestående hos noen. Man venter å få inn penger, men de har ikke kommet enda. Det er jo dumt hvis vi selv har regninger å betale... Men av og til er det nødvendig å gi kreditt for å få til salg. Det er også en risiko med dette, for at fordringene ikke betales og at vi får et tap i stedet for et oppgjør.

En annen ting som en del firmaer sliter med er at de har for mye av verdiene plassert i utstyr og eiendom. Det kan jo heller ikke brukes til å betale med - da måtte man jo selge det først? Og det kan man jo ikke alltid. Firmaer må finne ut av dette, men her er det ulike hensyn som må veies mot hverandre.

I balanseregnskapet står eiendelene først. Først anleggsmidler, hus, biler, maskiner og utstyr av ulikt slag. Deretter varer. Dette er eiendeler som må selges først, før de blir penger som kan brukes til å betale. Det betinger jo at varene er uskadet og salgbare. Og så tar det som sagt litt tid.

Etter varelager kommer fordringene. Det vi forventer å få inn, som noen skylder oss. Vi nærmer oss rene penger - disse også tar gjerne litt tid. Til de betales - hvis de betales. Det kan være litt usikkerhet rundt det også.

Til slutt - kommer penger - penger som står i banken og kontanter vi har. Disse kan brukes kjapt til å betale med.

Summerer vi alt på balansen til nå, kommer vi til sum eiendeler. Vi er halvveis.

Halvveis i hva? - Jo i oversikten over hva vi har. Siden det heter balanse, så er eiendelene i en balanse med noe - hva da? Jo, hvem som eier det. Det er som tidligere nevnt to muligheter - vi selv eller andre - egenkapital eller gjeld.

Fordi gjeld også har betydning for likviditeten - evnen til å betale raskt - er også denne ført opp i en bestemt rekkefølge. Først det mest langsiktige - egenkapitalen først, som vi selv eier, og ikke må betale tilbake. Deretter langsiktig gjeld, som vi har god tid på å betale tilbake. Til sist kortsiktig gjeld. Den gjelden som snart må betales. Regningsbunken som skal betales til de vi skylder penger, leverandører og andre.

Da er vi ferdig med balanseregnskapet - og det balanserer - alltid! Det er alltid noen som eier de eiendelene vi har. Vi har ingen eiendeler som ikke eies av noen. Derfor vil en eiendel enten kunne finnes igjen i egenkapital, langsiktig eller kortsiktig gjeld. Hver krone!

Regnskapsanalyse

I et regnskap står det også ofte tall som analyserer tallene i regnskapet. Dette gir oss noen tall som er sammenlignbare med andre firmaer eller andre år. Da begynner økonomien å bli nyttig. Vi beveger oss over fra å kunne beskrive om tallene er bra, til om de er bra nok. Skal vi uttale oss om det, må vi spørre oss - bra nok i forhold til hva? Vi kaller gjerne slike tall for forholdstall fordi de viser dette - og fordi de ofte viser forhold mellom ulike økonomiske fenomener.

Hvilke forhold ser vi etter?

Vi deler gjerne inn i tre. Det første vi ser etter er hvor godt det går. Var det året vi ser på bra? Altså er det naturlig å se på resultatet. Det er to tall man ofte ser etter. Det jeg tenker på er:

Avkastning - hvor godt er resultatet
Rentabilitet: Hvis vi plasserer penger i et firma, vil vi jo gjerne at pengene skal gi oss noe igjen. Plasserer du penger i banken, så får du renter. Plasserer du penger i firmaet kaller vi det rentabilitet. Rentabiliteten ser på hvor mye vi får igjen i forhold til hvor mye penger vi har plassert i bedriften.

Vi skiller mellom to rentabiliteter. Det ene er totalkapitalrentabilitet, som sier noe om avkastning i forhold til alle pengene som er plassert i bedriften. Det andre er egenkapitalens rentabilitet, som forteller oss noe om hvor mye det vi selv eier har av avkastning.

Et annet tall man ofte ser er resultat av driften - hvor mye vi sitter igjen med av det vi selger, eller hvor mye vi ikke bruker opp.

Når det gjelder alle disse begrepene ønsker vi at de skal være så gode som mulig, og at de skal bli bedre enn før, og at de er like gode eller bedre enn det vi ser andre får til, og minst så gode som alternativene vi har - det vil i praksis si så mye vi ville fått hvis vi plasserte pengene våre i banken. I tillegg bør de være enda litt bedre enn det, siden det er en viss ekstra risiko å plassere pengene i en bedrift. Setter vi pengene i banken, er det i våre dager regnet som nokså trygt. Plasserer vi pengene i et firma, er det noe risiko for å tape pengene. Det bør vi jo få litt for. Det finnes normtall for hvor store tallene bør være. Disse er noe bransjeavhengig, og varierer litt med tid og rentenivå.


Soliditet - finansiering
Soliditet er det neste av tre hovedstørrelser vi ser etter. Dette beskriver hvor økonomisk solid foretaket er. Hvor stor evnen til tåle forbigående tap er. Hvor mye vi har å gå på. Finansiering betyr hvor pengene er skaffet fra. Egenkapitalandel og gjeldsgrad er typiske tall som brukes til å måle dette. Jo mer vi eier selv, jo mer tåler vi. Så høy egenkapitalandel er gunstig, det gir oss handlekraft. Men det betyr også at vi selv bærer risiko.

Lav gjeldsgrad betyr det samme. Dette henger sammen. Høy gjeldsgrad, betyr at mye av det vi har er eid av andre - altså vi tåler mindre, for de som låner oss skal ha pengene sine.

Likviditet
Det siste man ofte ser etter er tall for å beskrive likviditet (betalingsevne).

Man ser da ofte på likviditetsgrad. Likviditetsgrad beskriver betalingsmidler i forhold til gjeld. Spesielt ser man på at den gjelden som forfaller først har sine tilsvarende likvide midler - at den kan betales med penger enkelt sagt. Det er flere måter å sette opp likviditetsmåltall på rent regnemessig, men likviditeten bør kort fortalt være så god som mulig. Vi må ha betalingsevne - vi må kunne betale våre regninger. Har vi ikke det er vi i problemer, og mister fokus, og kan i verste fall gå konkurs - ikke få lov til å drive videre.

Vite mer?
Det finnes mye flere måle-tall for om økonomien er bra eller dårlig enn jeg har nevnt her- dette er en veldig kortfattet og ikke komplett oversikt. Økonomi er et eget fagområde. Du kan lese mer om temaet for eksempel på kunnskapssenterets sider. De har mye bra informasjon både om økonomi og markedsføring. Ellers finnes det masse informasjon på nettet, og bra bøker om emnet.